Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Cirkus Fandango, norsk film fra 1954

Drama Spilletid: 87 minutter Aldersgrense: Alle år

En fin miljøskildring fra sirkuslivet

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 20.12.2011]
Fandango er direktør for et omreisende sirkus. Han forsøker etter beste evne å få sirkuset til å gå rundt og er svært streng med alle sammen. Artisten Janik vil gjerne ha jobb i sirkuset, men blir ikke helt akseptert av direktøren, men da den store attraksjonen i artisten Hernandes blir sørpe full før han skal på er det krise i kulissene og da må Fandango bite i det sure eplet å sleppe Janik til. Så har vi klovnen Papa begynner å eldres og til tross for sin gikt vil han klare seg helt selv. Han sover i en stol og tørr ikke å legge seg ned. Men så lenge han sitter og står og nekter å ligge så reiser han seg med egne krefter. Papa er den alle ser opp til og har stor respekt blant alle i sirkuset også direktøren. Han liker ikke helt at alle er blitt så avhengige av ham og liker ikke det sentimentale. Papa innser at han er blitt en gammel mann som snart er ferdig med alle klovnestrekene sine. Papa lærer Janik og Tove et triks de har stor suksess med. Her får vi se sirkuset og alle medarbeiderne reise rundt fra sted til sted. Alle er avhengige av hverandre her og lever som en stor familie og det ligger en del mer bak enn bare den idyllen som publikum får se...
Annonse:

Det første vi får se her at noen drive en stor krangel. Det ser ut som det er sirkusdirektøren som kjefter på en yngre mann bak noen teltduker. Og så kikker den unge mannen til slutt fram under en duk mens han holder seg til en stolpe og får se det som skjer ute i manesjen. Så kommer teksten med alle som har laget filmen kommer fram med medfølgende sirkuskunster i manesjen. En mann rir på hest rundt og reiser seg opp stående på hesten mens den rir triumferende rundt. Man får også mange andre sirkusnumre som passer godt til introduksjonen her. Selve filmen begynner med at sirkusdirektøren skal ha et langfingret tyverinummer til alles underholdning. Han introduserer nummeret med at han skal stjele alt de har på seg av gods og gull helt ned til underbuksene deres. Når han spør om noen vil melde seg frivillig er det plutselig ingen som vil. Til slutt er det den unge herren som gjemmer seg i kulissene som melder seg frivillig og direktøren får fram alt han har i lommene og mere til så folk ler seg skakk. Den unge herren stjeler lommeboken til direktøren og vil ikke gi den tilbake om han ikke får jobb på sirkuset.

Denne filmen ble til etter et møte mellom den kjente sirkusdirektøren Arne Arnardo og regissøren Arne Skouen i 1952. Møtet utviklet seg til at Skouen ble interessert i sirkus som tema for hans neste filmprosjekt. Han sluttet seg da til Cirkus Arnardo og begynte å nedtegne miljøskildringer fra sirkusmiljøet. Skouen var med sirkuset mens de reiste rundt og lærte å kjenne deres spesielle stil å leve på. Og etter hvert som han opplevet miljøet fra innsiden vokste det etter hvert fram et manus som tok mer og mer form og til slutt ble til denne filmen. Her får man noen gode portretter av sirkusmennesker. Det er jo litt interessant skue å se hvordan ting kan utarte seg i kulissene på et sirkus. Det blir en del dramatikk ut av dette når denne sirkusfamilien her er på tur. Det er jo vågale saker man driver med her og alle må stole på hverandre og ha sikkerheten i stor orden for å kunne utføre de farlige kunstene. Noen ganger blir man jo kanskje litt for blendet av det at man skal tjene gode penger for å fortsette å kunne dra rundt å underholde. Det er en hårfin balansegang her mellom hensyn til sikkerhet og personell og de materialistiske verdiene også.

Skuespillerne gjør en flott innsats her. Sirkusdirektør Fandango blir jo spilt av Arne Arnardo som var sirkusdirektør på Cirkus Arnardo selv og når han er i manesjen så er det jo så troverdig som man kan få det. Og når man har en sirkusdirektør i rollen som nettopp sirkusdirektør så er det vel naturlig at man følger opp med gode skuespillere rundt ham for å få det riktige inntrykket. Som den gamle Klovnen Papa finner vi Joachim Holst-Jensen og han er virkelig en stor skuespiller. Han spiller den gamle klovnen med så stor pondus og personlighet at man nesten gir seg over. Holst-Jensen får virkelig mye plass her og han gjør virkelig mye av denne filmen interessant å se. Han er en super karakterskuespiller og viser her at han var noe av det ypperste Norge kunne by på i sin tid. Vi får jo også en pur ung Toralv Maurstad også her som Janik og han spiller også ganske dugenes her og har sjarme foran kameraet. Det er artig å se ham i sine yngre dager, man glemmer nesten at han også har vært ung en gang. Han viser at han også har litt av det hans far hadde i seg selv. Som damen i denne filmen får man oppleve den danske skuespilleren Ilselil Tove Larsen som her spiller Tove som blir Janiks store kjærlighet og kompanjong her. Man får også andre kjente skuespillere i mindre roller som Svein Byhring, Arvid Nilssen, Aud Schønemann og Einar Vaage.

Dette er en ganske god film som glimter til innimellom og viser at den har litt å fare med. Det kunne dog vært et litt bedre driv her. Det blir litt mye gravalvor her og for noen kan nok filmen virke litt kjedelig, men som sagt så er det et okei manus i bunn, men det er mer karakterene og personlighetene som står mest i fokus her. Handlingen blir mindre viktig i denne filmen. Her er det miljøskildringen som står i fokus. Det er godt gjort å lage film ut av sirkus uten å skulle bruke numrene fra manesjen som attraksjon for det hele. Men det et dette ikke har den store handlingen gjør jo sitt til at dette aldri blir det helt store heller. Skildringen av miljøet er godt gjort, men det blir kanskje litt få karakterer en her fokuserer på og det kan virke litt enkelt her til tider. Inntrykket kunne nok vært hevet her med å innføre flere detaljer. Det blir veldig mye fokus på den gamle klovnen som representerer skjelettet i hele sirkuset, men livet må gå videre også når de gamle går også.

Det hele er ikke så ille her og Arne Skouen viser at han kan det å lage film. Det hele er flott gjort her og man bruker filmmediet flott her til tider. Skouen får mer erfaring med å lage filmen og dette var nok med på å forme han som filmskaper fram til hans store Oscarnominerte mesterverk i Ni Liv noen år senere. Cirkus Fandango er uansett en grei film å se for den som vil se hvordan en stor norsk filmskaper gjør det i hans første filmer i karrieren.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- An-Magritt - Passe vellykket norsk 1600-tallsdrama med spydspissen Ullmann i hovedrollen
- Musikanter - Svært sær komedie med papirtynn historie
- Kalde spor - Kunstnerisk og langsomt drama om svik og skyld
- Bussen - Sjarmernede bygdedrama med litt humor med på kjøpet
- Omringet - Spennende norsk okkupasjonsdrama
- Herren og hans tjenere - Interessant norsk drama med tvist
- Ni liv - Imponerer stadig nye generasjoner
- Det brenner i natt! - Skouens fascinerende pyromanportrett
- Nødlanding - Godt spennende krigsdrama
- Gategutter - Interessant miljøskildring av Oslos gategutter alla 1920-tallet

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,1 av 6 - 17 stemmer)

Kritikker i media

  • Cirkus Fandango
  • Aftenposten
  • Verdens Gang
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Se og hør
  • Cinerama

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Norsk Film A/S

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Frankenstein's Monster's Monster, Frankenstein»

 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 
 

«Last Christmas»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 

«Terminator: Dark Fate»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.