Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi en bedre brukeropplevelse. Se link over for hva informasjonskapsler brukes til.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av På solsiden, norsk film fra 1956

Drama Spilletid: 81 minutter Aldersgrense: 11 år

Til tider fornøyelig drama

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 24.12.2011]
Det er en varm deilig sommerdag og forfatteren Joachim Bris ankommer som gjest til godset Ribe. Men det er ikke alle som er like glade for dette besøket. Godseierens mor Margrethe er en bedreviter som er svært negativ til alle som kommer innpå henne som ikke er av hennes kjøtt og blod. Hun forteller at hun ikke liker godseierens kone siden hun vist nok har artistblod i seg og at hun bare har giftet seg med sønnen for pengenes skyld. Margrethe sier at det kan aldri vare siden hun ikke er en av dem, og at hun skal videre. Hun påstår at hun er den enste som er der på gården som vet noe om noen ting og alle de andre mer og mindre tusseladder. Sønnen er den rake motsetningen og en mann som alle liker. Bris er jo også gamlekjæresten til Ester Riibe, som nå er godseierens kone. Bris kommer helt bardus på de på godset og han tar seg dit på egenhånd. Det er duket for et drama på godset når ingen vet at de får gjester og etter hvert får dette uventede følger for familien...
Annonse:

Det hele åpner en fin sommerdag mens fjorden ligger blank og fin. Vi ser en passasjerbåt komme tøffende forbi der vi kikker fra land ut mot vannet. Båten kjører forbi en rekke små brygger langs vannet. Det er noen hvite slørskyer på himmelen, men solen er så absolutt til stedet og himmelen er mest sannsynlig så blå som man vil ha den på en slik dag. Bak på passasjerferjen henger det norske flagget stolt der det av og til flagrer seg av båtens bevegelser. Det salte vannet leker langs bauen på båten og så får vi også en fin seilbåt som smyger seg forbi og hilser som vanlig. På dekket sitter en mann og spiller på gitaren mens han synger laidback til alles glede. Alle koser seg på overfarten på båten denne flotte sommerdagen. Sangeren smiler og sjarmerer en eldre dame som han kommer i snakk med etter at sangen tar slutt. Han sier at han heter Joachim Bris og skal av på neste stoppested. Hun forteller at det er et asyl eller pleiehjem der, man han sier at han bare skal besøke en venn av seg i Godseier Riibe. Hun mener det ikke er så stor forskjell fordi de visst nok er like skrullete på godset som de er på asylet. Godseieren er jo ålreight og han driver gården så fint at det står om han i avisen, men moren hans Margrethe er det reineste spetakkelet. Og onkel Severin burde vært på pleiehjemmet for lenge siden.

Filmen er basert på den norske forfatteren Helge Krogs lystspill fra 1927. Dette er ganske fornøyelig til tider. Det er en samling interessante karakterer man treffer her. Margrethe Riibe er jo filmens ‘heks’ og ingen liker hennes nærvær. Og i sterk kontrast til henne er sønnen den rene godhjertede arbeidsomme svigermors drøm som behandler alle vel. Hans kone Esther er en enkel kontordame som plutselig kom inn i Godseier Riibes liv. Hun maler litt og føler seg ikke alltid helt tilpass på godset da hun føler nesten at hun er mer til bry enn til nytte. Så har vi Onkel Severin som er en gammel livsnyter av rang. Han drikker fordi han synes det er godt og røyker som en svamp. Han er en artig skrue som ikke alltid er helt ved sine fulle fem og han lar aldri noe godt gå fra ham og han står ikke tilbake for å kikke på ungjentene med kikkert når de bader. Han snakker også støtt om en Fru Bornemann som han til stadighet omgåes selv om de andre aldri ser noe til henne. Bris er jo forfatter og litt av en verdensmann. Han er sunn og frisk og driver også en del med sport også. Han er en virkelig pikenes Jens og litt av en drømmemann. Så har vi godseierens søster Wenche som moren mener aldri kommer til å bli gift fordi hun er så alt for driftig og klatrer i trær mens herrene står å kikker opp under skjørtene på henne. Dramaet er ikke komplett uten dagdriveren Preben Klingeberg som ser på seg selv som litt av en jeger på kvinnene. Han er på godset hele sommeren og digger å overhøre ting som blir sagt og det som skjer på godset.

Edith Carlmar er regissøren og den som sitter i sjefsstolen her. Dette er nok en film som egentlig ikke har noe skikkelig historie. Dette fungerer mest som en skildring og drama av disse folkene på solsiden. Filmen fungerer jo greit og har mange fornøyelige scener her på godt og ondt. Man liker hvordan Carlmar velger å legge opp scenene her. Hun har en ganske god estetisk sans og filmen er ganske tøff her og man får godt fram sommerdagen her til tross for at dette ikke er skutt i farger. Man benytter litt enkel filmsnaks her og det er ofte gode overganger mellom scenene og flotte beskrivelser. Man får eksempelvis en fin skildring av livet på gården en flott sommerdag. Det hele er så idyllisk innimellom her med dagen som starter med at hanen galer. Kuene beiter på markene og slikker seg fornøyd om snuten. Gjessene kommer svømmende i den vesle bekken som et flott syn. Påfuglen bretter ut fjærne i all sin prakt, mens hønene spankulerer stolt omkring. Man liker godt måten man bruker sammenligninger her på som når litt av det som skjer her kommenteres gjennom et sjakkparti. Carlmar klarer å lage god sjarm ut av dette og skuespillet er passende med Frank Robert som Bris og Arne Lie som Godseier Riibe og Jan Voigt som dagdriveren Preben Klingeberg. Man treffer også Joachim Holst-Jensen som den artige Onkel Severin og det er en rolle han spiller på en fortreffelig måte. I andre roller treffer vi storhetene Henny Moan og Randi Kolstad som de unge damene her. Man får også innslag av Lalla Carlsen og Ellen Isefiær.

For å oppsummere er dette en ganske grei eldre norsk film. Den er jo også blitt betraktet som en norsk klassiker sammen med nesten alle filmene Carlmar. Det er litt stilig at det måtte en dame til for å skape så mange klassiske norske filmer. Det er noe eget med Carlmar og man merker når hun har satt sin signatur på ting. Her får man et fornøyelig drama med en greit oppgjør på slutten. Her ruller jeg fireren på terningen for dette artige lystspillet alla Carlmar.

Se om film er på streaming:



Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Ung Flukt - En norsk dramaklassiker som framdeles underholder
- Lån meg din kone - Fornøyelig eldre norsk komedie
- Fjols til fjells - Komisk perle for den norske folkesjelen
- Bedre enn sitt rykte - Gammel russetid ruster aldri...
- Aldri annet enn bråk - Grei miljøskildring av en norsk arbeiderklassefamilie fra nittenfemtitallet
- Ung frue forsvunnet - Severdig dramatisk Calmarfilm
- Skadeskutt - Psykisk behandling og møte med mennesket bak pasienten
- Døden er et kjærtegn - Dramatisk kjærlighetsaffære med stor mystikk

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4 av 6 - 15 stemmer)

Kritikker i media

  • På solsiden
  • Se og hør
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Filmdagbok.no
  • Aftenposten

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Calmar Film AS

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2022 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.

   Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES