Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Reisen til julestjernen, norsk film fra 1976

Eventyr, Familie Spilletid: 88 minutter Aldersgrense: Alle år

Den norske klassikeren som gir oss god julestemning

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 24.12.2011]

Det var en gang et land som var så vakkert. Og i dette landet hersket det en konge. Og han hersket både vel og bra. Alle som bodde i landet synes godt og vel om ham. Kongen bodde med sin dronning i et stort slott. Kongen og dronningen hadde bare et eneste barn. En liten pike som ble kalt Gulltopp. Hun var den søteste noen kunne tenke seg. Gulltopp var kongens øyensten og dronningens hjerteblod. Folket forgudet også den lille arveprinsessen. Kongen hadde en fetter også som var Greve, men han var det visst ingen som likte. Den dagen historien begynner var det svært travelt på slottet for å stelle i stand til selveste julekvelden. Prinsesse Gulltopp får et fint gullhjerte av dronningen. Så kikker de på julestjernen som skinner så fint på himmelen. Den viser seg bare en gang i året, og det er på julaften.

Gulltopp vil gjerne ha den ordentlige julestjernen til å sette i toppen av juletreet for den er mye penere. Greven forteller lille Gulltopp at hvis hun vil ha julestjernen må hun gå ut i skogen den natten, fordi det er bare denne kvelden den lyser. Han legger også til at det ikke er det spor farlig. Gulltopp tar ham på ordet siden hun vil ha julestjernen, og legger i vei ut i den kalde vinternatten. Når man finner ut at Gulltopp er borte på slottet skaper det stor forferdelse og man sender alle folk og soldater ut for å lete etter henne. Det utloves en belønning på 100 gulldukater for den som finner henne. Men ingen finner noenting. Kongen forbanner julestjernen og ber den vike bort fra hans rike, og borte blir den akkurat som Gulltopp. Det hele topper seg enda litt til når også dronningen forsvinner...

Annonse:

Istapper som henger i hopetall som glinser i lyset er det første vi får se. Samtidig får vi en tilhørende mystisk musikk, før den koselige julemusikken setter inn. Selve filmen begynner med at vi får se en snekledt vei. Noen hester kommer trekkende på en stor vogn. De kommer luskende rundt svingen og imot oss. Så begynner de å synge at de er gjøglere. De reiser visst rundt over alt og underholder med sitt gjøgleteater. De kommer til kongens by, og der blir de stanset. De viser at Kongen har gitt ham tillatelse til å opptre i hele landet. Nå inntar gjøglerne byen og det på sitt helt egne vis. De reklamerer for sitt show. Alle barn og voksne er i ekstase. Barna rømmer til og med fra læreren sin for å få med seg dette. Så begynner lederen for gjøglerne å snakke høyt til forsamlingen som har møtt opp. Han begynner å fortelle en historie som han hevder er sann. Og han legger også til at historien begynner slik et riktig eventyr skal begynne.

Filmen bygger på det norske teaterstykket ‘Reisen til Julestjernen’ som ble skapt av Sverre Brandt i 1924. Denne filmen er blitt den 'ultimate' norske juleklassiker sammen med Tante Pose. ‘Reisen til Julestjernen’ sendes hver jul på NRK og en ny versjon av filmen regissert av Nils Gaup premierte julen 2012. Jeg husker godt første gang jeg så originalfilmen. Da digget jeg den. Det var noen år etter at jeg hadde vendt meg av med tegnefilmer, og derfor elsket jeg komedien og eventyret i dette. Dette var så humoristisk og gøyalt presentert. Og med var på norsk var dette noe jeg trykte helt til mitt bryst.

Her får man humor, sjarme og julestemning på løpende bånd. Man skjønner godt at denne filmen har vært med å skape julemoro for barn og voksne i lange tider. Humoren, som man får servert i små porsjoner her underveis her, er i form av en del replikker og andre små artige situasjoner, som eksempelvis når narren får ødelagt sin lut så sier han: 'og før visen min var slutt så har jeg knekket nok en lut'.

Det blir også stillingstittelmoro som da tjenerole Ole kaller seg 'kongelig Overhoffgulvskurebonemester'. Litt spenning for de minste er det også plass til. Dette er både forunderlig, absurd og veldig artig på samme tid. Man liker godt hvordan man henvender seg til den som ser på underveis. Mange ganger er det svært så direkte. Som da man skal vise hvor julenissen bor og en av hjelperne hans sier at Sonja ikke må fortelle hvor han bor, og heller ikke dere også sier han og ser rett i kameraet.

Det er Orions Belte-regissøren, Ola Solum, som står bak julemoroa. Han klarer virkelig å lage noe minneverdig. Dette er et flott og godt underholdende juleeventyr for både barn og voksne. Reisen til Julestjernen var jo også hans debutfilm, og i ettertid så tror jeg han ikke skjønte hvilken braksuksess dette skulle bli. Tenk det å få muligheten til å underholde barn i alle aldre på den viktigste dagen i året sett fra deres ståsted. Solum har klart å skape mye god stemning. Vi får se flotte vinterlandskap, artige karakterer og en ganske særegen måte å fortelle eventyret på. Han har klart å treffe en nerve i det norske folk. Filmen klarer å sjarmere oss inn i julens riktige stemning.

Man har jo samlet sammen en god del kjente skuespillere her som er med på å sette sitt preg på filmen. Hanne Krogh har jo hovedrollen her som Sonja. Hun passer jo godt til det, da hun er både flink å synge og har en del sjarme å velte over på publikum. Som kongen finner man Knut Risan. Han har den riktige pondus som passer perfekt til å være konge. Hans stemme er jo også så myndig og flott at man virkelig tror på hans framtoning. Harald Heide-Steen Jr. er jo veldig artig i filmen. Her som den svært tøysete narren som alltid kommer med så artige replikker. Han spiller sin rolle med stor sjarme og komisk timing. Dette er Heide-Steen Jr. i storform slik vi liker å se ham.

Anne Marit Jacobsen er jo også litt morsom hun også. Hun spiller slottstjeneren Petrine, som er forelsket i Ole. Bente Børsum spiller dronningen og Alf Nordvang spiller den sleipe onde Greven. I andre mindre roller treffer vi andre norske storheter som Rolf Just Nilsen og Willie Hoel. Men hvis man skal kritisere skuespillet her for noe så er det at det kanskje blir litt for teatralsk til tider, og at replikkene ikke virker særlig troverdige, men de fungerer jo greit innenfor et slikt eventyr som dette.

Dette er en film som de fleste nok har et godt forhold til. Det er litt vanskelig å skulle vurdere dette skikkelig siden man også sitter igjen med en litt nostalgisk følelse når man ser filmen. Men jeg synes denne filmen klarer å underholde deg bra selv den dag i dag. Det skal den ha en del cred for. Den underfundige blandingen av humor, eventyr og sjarme slår virkelig an. Men selv om det er veldig mye bra her så mangler filmen litt for å virkelig glimre. Jeg kaster en firer på terningen, som ikke er noe dårlig i min bok, og anbefaler filmen selvsagt på det varmeste. Både for gjensyn og også om det skulle være noen der ute som skulle ha gått glipp av dette sjarmfulle juleeventyret.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Trollsyn - Sagnet om Jostedalsrypa
- Landstrykere - Severdig norsk fargerikt Hamsundrama
- Orions Belte - Svært solid norsk actionthriller!
- Carl Gustav, gjengen og parkeringsbandittene - Frisk og underholdende barnefilm fra det glade 80-tallet

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4 av 6 - 37 stemmer)

Kritikker i media

  • Reisen til julestjernen
  • Verdens Gang
  • Filmfront
  • Se og hør
  • Cinerama
  • Filmsnakk.no

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Norsk Film A/S

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 
 

«Last Christmas»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 

«Terminator: Dark Fate»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.