Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi en bedre brukeropplevelse. Se link over for hva informasjonskapsler brukes til.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Ung frue forsvunnet, norsk film fra 1953

Spilletid: 97 minutter Aldersgrense: 12 år

Severdig dramatisk Calmarfilm

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 27.12.2011]
Dosent Berger kommer hjem fra fjelltur for så å finne ut at hans frue, Eva, er sporløst forsvunnet. Hushjelpen har hverken sett eller hørt noe fra Eva siden den dagen Herr Berger reiste på sin fjelltur. Nå tar Herr Berger en rekke telefoner rundt til venner, bekjente, sykehus og legvakt, men ingen spor er å finne av henne. Herr Berger kan ikke begripe noen ting og ringer til politiet og melder fra om forsvinningen. De sender straks ut en etterlysning. Det er den kvinnelige kriminalinspektør Tore Haug som tar saken i sine egne hender. Berger forteller at hun skulle ha barn og ekteskapet så ut til å gå bra. Haug finner ut hun ikke har tatt med seg noen klær og har tatt på seg en hatt som ikke kledde henne. Eva er jo meget forskjellig fra sin ektemann og er mye ‘enklere’ enn sin mann med hans sterkt pregede vitenskapsbakgrunn, men alle rundt dem beskriver det som om hun virket lykkelig i sitt ekteskap. Første spor etter henne blir Evas hatt som noen finner drivende ned Akerselva. Hva er skjedd? Har hun tatt sitt eget liv? Og i så fall hvorfor? Her får vi hele historien fortalt fra begynnelsen når de traff hverandre...
Annonse:

Filmen starter at man får se elva hvile blank og fin, som et speil som bygningene kan speile seg i. Så tordner en dramatisk musikk mens man følger elven litt oppover. Et stykke oppover går en bro over elven og et tog braser forbi broen. En mann er ute i båt og fisker opp en pen kvinnehatt fra elvevannet. Lengre oppe i veien blir en annen mann med ryggsekk blir kjørt hjem. Vennen hans sier at han må hilse til Eva. Det lover mannen med ryggsekken å gjøre, og går så hjem til seg selv. Vi blir med ham hjem. Han låser seg inn og tar av seg sekk og hatt. Og så roper han på sin Eva. Han går rundt å leter etter henne overalt. Deretter kommer en eldre dame og sier at fruen er borte. Hun har visst ikke vært hjemme en gang siden torsdag. Den eldre damen sier at hun skulle ha varslet før, men viste ikke hvordan hun skulle få tak på dem der oppe på fjellet. Han spør når hun så henne sist. Hun svarer at det var på torsdag om formiddagen, samme dag som han reiste. Hun gikk til byen og hadde ikke sagt fra hvor hun skulle. Damen forklarer at hun nok synes hun var litt rar. Hun klappet damen på kinnet da hun gikk. Eva har heller ikke lagt igjen noe beskjed og ikke ringt. Dette kan den eldre damen bekrefte da hun har ikke vært ute av huset et minutt i denne perioden. Det har dog vært noen innom. En frøken Lindstrøm kom på torsdagen, like før fruen gikk.

Denne filmen begynner på en ganske fiffig måte med at som tittelen også forteller at en ung frue er forsvunnet. Dette blir det selvsagt en kriminal etterforskning av. Kvinnen fra politiet, ved det uvanlige navnet, Tore Haug, gjør sitt ytterste for å komme til bunns i denne historien. Men det blir også noe for ektemannen å etterforske på egenhånd. Han får nemlig en telefon om noe han ikke bør fortelle til politiet. Det kommer ham en del ting han for øret som han ikke visste om sin kone og deres forhold. Det er en viss Einar Møller som kan fortelle historien om Eva Berger på en litt ny og annerledes måte. Det viser seg at ting ikke har vært helt slik han alltid hadde trodd. Man får fortalt om Evas fortid før hun ble gift med Herr Berger. Hun var en snill, pen og ordentlig ung dame. Ingen pleide å legge merke til henne og de som gjør det bryr ikke hun seg om. Men så møtte hun Herr Berger og da fikk pipen en annen lyd. Her er det rom for mye mystikk når man får se hvordan egentlig alt henger sammen.

Filmen skapte en del debatt da den kom fordi Carlmar hadde plassert en kvinne i en manns roller her. Det er rollen til Wenche Foss man sikter til. Man trenger jo heller ikke være etterforsker for å skjønne at det er litt rart er at hun bærer rollenavnet Tore Haug i filmen. Dette har nok Carlmar gjort for å understreke nettopp det at vi får en kvinne i en manns rolle. Og det gikk slik som det måtte gå den gangen. Det ble litt småbråk og avisskriverier tilbake i 1953 da filmen kom ut. Kjønnsrollene var den gangen helt annerledes enn det de er i dag og her får man jo også malt et bilde om at det er kvinnene som har de fleste stillingene på den politistasjonen i etterforskningsavsnittet som det her omhandles. I dag er nok ikke dette noe man rynker på nesen av, selv om man synes det er noe kunstig at denne kvinnelige etterforskeren heter Tore til fornavn.

Dette er Edith Carlmars tredje spillefilm. Også denne gangen klarer den norske filmynglingen å skape en god norsk film. 'Ung frue forsvunnet' er en film som traff bra i tiden. Filmen er nok mest å sammenligne med debutfilmen hennes, 'Døden er et kjærtegn'. 'Ung Frue Forsvunnet' er nok et drama som Calmar elsker å gripe fatt i. Også denne gangen gjør hun det på snedig vis med litt mystikk med i bildet som blir klarere etter hvert som man ser. Hennes mann, Otto Carlmar, har nok en gang skrevet manuset, og dette er noe som man kjenner igjen kan komme fra hans hånd. Historien er på en måte lagt opp litt på samme måten som deres første samarbeidsfilm, men bare at dette ikke er like stødig i alle ledd. I den første filmen viste Edith Carlmar et mye mer energisk preg i filmskildringen og hadde masse tøffe filmatiske skildringer som ikke er like framtredene denne gangen. Missforstå meg rett, for dette er absolutt ikke en dårlig film, og dette er et bra interessant drama å følge, selv om mye blir gitt på et litt tidlig stadium med tanke på mystikken. Det kunne nok kanskje løftet sakene litt, og i alle fall litt på spenningskurven om man avslørte til litt senere hva som egentlig er tilfelle her. Jeg ser for meg at Otto Calmar kunne spart litt mer på kruttet, men da hadde jo dette blitt en helt annen film. Kanskje var det mer interessant for Carlmars å gå mer inn i dramatikken en mystikken? Jeg liker bedre det å jobbe litt mer med hjernen for å prøve å finne ut av hva som skjer. Edith klarer å skape til tider en meget drømmende og ruspåvirket stemning i filmen som gir filmen litt tiltrengt snaks.

Her finner man mange av de kjente kjære norske skuespillerne som har gitt oss så mye bra i ettertiden. I rollen som Eva Berger finner vi Astri Jacobsen. Hun gjør en ganske grei fortoning som denne missforståtte kvinnen. Som hennes ektemann, Herr Berger, finner vi Adolf Bjerke. Han er passende som den seriøse vitenskapsmannen som han her trakterer. Wenche Foss spiller kriminaletterforsker Tore Haug. Hun viser at hun er tøff i den rollen og strutter ut av bokstavelig talt 'girl power'. Norges store filmstjerne het Lalla Carlsen, og her trakterer hun rollen som hushjelpen Johanne Antonsen på sitt eget vis. Vi treffer også en svært ung Espen Skjønberg. Han spiller her Einar Møller. Han viser seg allerede den gangen som en patent skuespiller som kan det å leve seg inn i rollen sin. Det er også litt artig å se en Skjønberg som nesten ikke er til å kjenne igjen, uten skjegget, som hører med til den vanlige framtoningen, slik vi er vant til å se ham med. Her viser han at han kan spille både beruset og forelsket på samme tid. Skjønberg viser fin sjarme og har en del spillopper som spriter opp stemningen. I en liten birolle treffer man også Alf Malland (Broder Gabrielsen) her i en av hans første filmroller.

Filmen begynner jo ganske kult og har derfra et stort potensiale til å bli noe man virkelig kan like. Gjennomføringen derfra er ikke like tilfredsstillende hele veien. Handlingen blir noe litt annet enn det man først kanskje venter seg. Her er det dramatikken som står i fokus, og mange blir kanskje litt overrasket når de finner ut hva som egentlig har skjedd med Eva. Hun bærer på en mørk hemmelighet som er den hele filmen sentrerer seg rundt.

Dette er jo betegnet som en norsk klassiker og det det jo også de fleste andre av Calmars filmer. 'Ung frue forsvunnet' er likevel en av de bedre dramafilmene til Calmar. Det er forståelig at man har plukket dette fram som en norsk klassiker. Filmen er jo framdeles litt interessant, og selv om kjønsrollemønsteret har forandret seg voldsomt, kan man fremdeles finne den samme problemstillingen og det er nok av elementer å kjenne seg igjen i. Denne filmen er jo også kanskje blir litt ekstremt for sin tid. Her får man, uten å avsløre for mye, her får man se en litt ny problemstilling i forholdet til rusmidler. I tillegg til at det er litt krutt i innholdet, synes jeg slutten løfter opp filmen fra det litt mer flate midtpartiet. Det er elementer her som gjør at enden på visen faktisk glir litt bedre enn den man faktisk forventer. Carlmars har med andre ord spart litt på kruttet, og det er fint å se av de eldre norske filmfantastene.

Se om film er på streaming:



Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Ung Flukt - En norsk dramaklassiker som framdeles underholder
- Lån meg din kone - Fornøyelig eldre norsk komedie
- Fjols til fjells - Komisk perle for den norske folkesjelen
- På solsiden - Til tider fornøyelig drama
- Bedre enn sitt rykte - Gammel russetid ruster aldri...
- Aldri annet enn bråk - Grei miljøskildring av en norsk arbeiderklassefamilie fra nittenfemtitallet
- Skadeskutt - Psykisk behandling og møte med mennesket bak pasienten
- Døden er et kjærtegn - Dramatisk kjærlighetsaffære med stor mystikk

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4 av 6 - 23 stemmer)

Kritikker i media

  • Ung frue forsvunnet
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Se og hør
  • Cinerama
  • Filmdagbok.no

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Carlmar Film A/S

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2022 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.

   Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES