Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Naboer, norsk film fra 2005

Thriller, Mysterie, Grøsser Spilletid: 75 minutter Aldersgrense: 18 år

Vellykket mørk stemningsskapende psykologisk thriller

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 04.01.2012]
John bor i en leilighet for seg selv da han nettopp har blitt forlatt av sin samboer. En dag spør en dame som er naboen hans om han kan hjelpe henne med å flytte på noe tungt. Han sier blir med bort til leiligheten og hun presenterer seg som Anne. Anne er en litt merkelig men forførende ung dame som trenger hjelp. Det bor også en yndig jente ved navn Kim der som sier at han må være sterk som greier å flytte det store skapet. John vil helst hjem, men Anne har gjort i stand litt vin og ber ham sette seg. Anne spør ham om han ikke lurer på hvorfor de vil ha skapet forran døren. Det er for å beskytte seg fra en menn som vil komme inn fordi han er betatt av dem. Anne og Kim vet en hel del masse om John og hans liv. Hva er det med disse naboene. De er så mystiske og så er de så interessert i John. Anne kommer til stadighet og spør om tjenester hos John. Nå blir han trukket med inn i et skremmende psykologisk spill...
Annonse:

Det hele begynner med at man får se gate og en brunt leiegård i bakgrunnen. En grå bil stasjonsvogn parkerer ved fortauet og en dame med lyst hår går ut av bilen. Hun går inn i bygningen. Så ser vi en mann som står i en stue med en hvit peis og hører på et stereoanlegg med en CD han har satt på. Så ringer det på døren og han går og åpner. Det er den blonde damen som spør om han ikke skal slippe henne inn. Han sier kom inn og sier at han er alene. Han er ganske stille, og stemningen mellom de to er litt flau før han spør om hun har lyst på noe å drikke. Men hun svarer at hun bare skal hente tingene sine. Han sier at hun ikke kommer til å finne de der hun leiter. Han har pakket de ned og sier at han skal hente dem. Hun sier at han må få seg et liv. Hun sier at de snakket om ham i går. Den nye typen hennes hadde lurt på hvorfor det ble slutt mellom dem og hun hadde fortalt ham det. Han mener at hun har ingenting å utlevere han på den måten. Og så hører man bilen på fortauet som tuter noen ganger og hun kommer i vinduet og gir tegn. Han sier at han aldri kunne gjort henne noe og at han alltid har forsøkt å gjøre det som var best for henne. Hun tar med seg tingene sine og forter seg ut mens han roper etter henne navnet hennes, Ingrid!

Det å skulle lage en psykologisk thriller av dette slaget i lille Norge er en veldig kul tanke. Dette er som å gå på oppdagelsesferd på et spennende sted. Man føler man blir tatt med på en reise inn i en annen verden her. John er jo også en karakter man aldri blir helt klok på. Han er en gåte og man ser hele veien her etter tegn som skal forklare hva som er galt med ham. Han ser jo åpenbart ut som han sliter med noe i livet her i begynnelsen. Det lukter psykiske problemer her lang vei eller utbrenthet. Man får her mange tips om hva som egentlig har skjedd mellom han og hans tidligere samboer Ingrid. Ting er i alle fall ikke som de ser ut til å være her i begynnelsen. John bærer på noen hemmeligheter som han ikke vil fortelle. Man får mange detaljer her og dette er en film som gjør at en får brukt hjernen litt for å forsøke å pusle ting og inntrykk sammen her selv underveis. Det er mange detaljer å se etter her underveis her. Naboene hans er også svært spesielle og hører alt gjennom veggen. Etter hvert her blir man litt usikker på hva som virkelig foregår her.

Dette er Pål Sletaunes tredje spillefilm. Denne gangen har han beveget seg bort fra den mørke komedien over i en mørk thriller. Han har med andre ord bevegd seg over i det mer spenningsladede landskapet og over i det mer mørke i menneskesinnet. Stemningen er herlig mystisk her. Man blir sugd inn i filmen fra første stund og man blir ikke sluppet tak i deg før rulleteksten setter inn. Musikken er også svært stemningsskapende og ligner på den man finner i enkelte skumle adventurespill på data. Filmen føles spennende, pirrende og fascinerende på samme tid. Enkelte scener er nesten like godt her som den klassiske truseløse scenen i Basic Instinct. Her får man blant annet en scene der den unge Kim virkelig forfører John på en nesten skremmende syk opphissende måte. Sletaune kan det å leke med deg som seer og trykke på de riktige knappene for å underholde deg på en guffen måte. Alt er så skittent og dystert her etterhvert at man blir litt uvel av å se på dette. Man får en absurd blanding mellom manipulerende framstillinger av vold og forføring i en syk blanding. Scenografien er herlig mørk og skitten passer perfekt inn som bakteppe for denne psykologiske thrilleren.

Denne thrilleren er ganske bra og nesten mesterlig laget. Historien er fascinerende godt fortalt og intensiteten er holdt oppe under hele filmen. Skuespillet er jo også så solid at man aldri klager. Joner gjør en litt typisk rolle for ham og den gjør han svært solid. Sletaune har virkelig klart å skape det han må ha tenkt i hodet sitt når han lagde dette. Dette er ikke så ulikt eksempelvis Black Swan heller, men til forskjell så er ikke dette like solid som den filmen. Innimellom er denne filmen tett opp til genial. Man digger de stemninger og øyeblikk filmen gir deg. Om du liker psykologiske thrillere eller for den saks skyld grøssere bør du se denne, for dette er virkelig bra. Det har kommet en del psykologiske thrillere etter denne som er litt bedre som eksempelvis Scorseses Shutter Island, men jeg ruller en svak femmer for dette som nesten er så bra som det kan få blitt innenfor sitt budsjett.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Babycall - Rapace stjeler filmen
- Amatørene - Passe absurd og med sort humor
- Budbringeren - En gjennomført mørk film med herlig sjarme og humor

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Marerittet next door.

Diskusjon

19.08.2009 sier Andreas Strømmen: Vel, vi er forskjellige, da. ^^ Jeg personlig likte ikke filmen, i og med at det var så mye spørsmål i etterkant om filmen. etc. :]
19.08.2009 sier Pål Frostad: Jeg synes ikke dette var skuff. Det var en veldig anderledes norsk film. Jeg synes man burde lage flere slike prosjekter som skiller seg ut i mengden.
19.08.2009 sier Andreas Strømmen: Dette var en skuff fra det norske film-miljøet. Skuffende film, men Kristoffer som trekker den opp litt, med sine gode skuespillertakter.
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,3 av 6 - 80 stemmer)

Kritikker i media

  • Naboer
  • Verdens Gang
  • Cinerama
  • Bergens Tidene
  • Dagbladet
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • NRK
  • Filmbyen
  • Mann
  • 8mm.no
  • Captain Charismas Filmblogg
  • Filmlisten.no
  • Adressavisen
  • Aftenposten
  • Natt&Dag
  • Se og hør
  • Politiken (Danmark)
  • Berlingske Tidene
  • StudVest
  • Ekstra Bladet (Danmark)
  • Cinemazone
  • B.T. (Danmark)
  • Jyllands-Posten

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Produksjon 4 1/2

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Maleficent: Mistress of Evil»

 

«Frankenstein's Monster's Monster, Frankenstein»

 
 

«Familien Addams»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 

«Alita: Battle Angel»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.