Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Andreaskorset, norsk film fra 2004

Thriller, Komedie, Romantikk Spilletid: 103 minutter Aldersgrense: 15 år

Filmen klare aldri helt å oppnå noe av det man håper på

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 06.01.2012]
Andreas er 30 år og lever det gode liv med en godt betalt jobb, en kone han elsker lidenskapelig og et flott stort hus. Han er akkurat på vei hjem til sin kone i sin rådyre kule bil da han blir utsatt for en ulykke. Andreas kommer på sykehus og mister førligheten i beinene. Når hans kone også får høre at han mister potensen tar hun det ille opp. Den vellykkede mannen Andreas havner i rullestol og et liv som er mye tyngre enn han hadde regnet med når realitetene går opp for ham. Han kommer tilbake til huset sitt må ting tilpasses for at han skal fungere i sitt eget hjem. En dag kommer en sjarmerende finne ved navn Wagner hjem til ham fra hjelpemiddelsentralen. Wagner står for å installere hjelpemidler i huset hans og å bygge opp igjen Andreas igjen etter ulykken. Det er ikke lett for Andreas å innse at han trenger hjelp. Og så kommer også hans kone Liv tilbake til ham etter å prøvd å finne en annen og hun blir også gradvis sjarmert mer og mer av Wagner. Det blir etter hvert litt av et trakantdrama mellom de tre i det avsidsliggende huset...
Annonse:

Filmen begynner med at vi får se en spilledåse med en fugl inni i dunkel belysning. Så drønner et tog mot oss i stor hastighet. På toget sitter en mann som får en melding på mobilen sin. Han smiler litt for seg selv når han leser den. Så ser han ut gjennom vinduet før han spør togpassasjeren som sitter overfor ham om han vil bytte plass. Og den avislesende mannen er mer enn villig til å bytte seter med vår mann. Et annet sted ser vi en dame som kommer gående ned mot skinnegangen på et landlig sted. Lydsignalet plinger og varsler om at snart kommer det et tog forbi. Hun har rødlig hår og står der og er tilfreds mens hun venter på at toget skal passere. Når toget først gjør det lar hun kåpen sin falle og står der splitter naken til vår manns store forlystelse og også mange andres. Så spør vår mann om de igjen skal bytte plass mens toget kjører videre. Damen går opp igjen veien der hun kom fra. Mannen går av på stasjonen og setter seg i bilen og ringer til denne blåttedamen. Og de to snakker litt dirty med hverandre mens han kjører.

Filmen begynner jo litt trist med denne ulykken. Vi vet jo ingenting om Andreas eller hans kone annet enn at de virker å ha et seksuelt forhold og lever tilsynelatende et vellykket liv. Det er når man har det vanskelig at problemer kommer til overflaten. Man skjønner at det ligger noe bak her. Man misstenker jo litt på forhånd her at Andreas skal miste alt i livet og alt skal bli tatt i fra ham, men ting blir ikke helt som man kanskje forventer på forhånd. Her er det gufs fra fortiden som kommer fram. Det blir jo litt uventede ting som skjer her etter hvert. Jeg skal ikke avsløre så mye her annet enn at Andreas får vite ting om sin fortid som har vært skjult for ham i alle år. Han hadde alltid trodd at alt var bare fryd og gammen i hans fortid, men det finnes spøkelser i skapet og nå vil de ut.

Skuespillerne er jo gode her og Trond Fausa Aurvaag i hovedrollen her fungerer jo godt. Han er flink til å spille mislykket og hjelpeløs mann. Vi har jo sett ham som Steven i ‘Nissene på loven’ og ‘Nissene over skog og hei’. Det er kanskje litt vanskelig å se ham i slik seriøs rolle her etter å ha sett alle han komiske sider. Men uansett så er han en dyktig norsk skuespiller som ser litt stusselig men pen ut og det er kanskje det er det som gjør at han også er litt interessant å følge på skjermen. Dette er jo også hans første hovedrolle og han har fått flere sjanser etter dette i suksessfulle filmer som Den brysomme mannen og Tatt av kvinnen. I den andre hovedrollen her treffer vi Stine Varvin og hun gjør også sin første store rolle, men hun blir dessverre litt for anonym her. Svante Martin spiller Wagner og han er okei til det formålet. Man får jo også innslag fra gamle norske travere som Marit Andreassen og Sverre Anker Ousdal i birollene her.

Filmen virker noe treg i begynnelsen her. Det fortoner seg nesten som et litt tungt og trist drama som man ikke helt får det store forholdet til. Filmen flyter ikke så godt som man hadde håpet på. Det er meningen at man skal få interesse for ting som ligger bak og lurer her, men det tar for lang tid før man kommer skikkelig inn på det kapittelet. Det er jo også en tvist her som fungerer sånn passe her. Dette er jo en helt annen film enn man håpet på. Man forventer jo litt mer thrillerstemning enn det man får presentert her. På coveret så det nesten ut som om dette skulle være litt grøsserpotensiale i også. Man forsøker seg på å skape en litt psykopatisk stemning her uten at en lykkes for mye. Dette blir for seigt i lengden og mangler litt nerve. Kildematerialet og konseptet har potensiale, men man skulle nok lagt opp dette litt annerledes og med et litt bedre og mer givende manus enn det man får presentert her. Martin Asphaug som debuterte med barnefilmen Svampe i 1990 er tilbake med nok en film. Jeg har aldri vært noen stor fan av ham, men han er virker å være best på dramabiten av denne filmen og dessverre klarer han også med det å ufarliggjøre mye av spenningen her etter hvert. Scenene sitter ikke og blir aldri noe i nærheten av ubehaglig og man føler det hele blir litt for komfortabelt å se forhold til det man hadde trodd.

Det er riktignok litt spenning her de siste ti minuttene, men det er ikke nok til å redde denne filmen. Man skjønner faktisk ikke helt hva en har tenkt når man lagde dette. Hva var det man forsøkte å oppnå med denne filmen. Den er ikke særlig givende å se. Den er ikke direkte dårlig, men litt kjedelig og lite engasjerende. Man føler aldri denne filmen fungerer. Alt føltes for lite og det er også alt for små ting som hender her. For de fleste vil jeg tro at dette byr på litt for lite underholdning til at jeg skal anbefale filmen videre. Det var også utrolig vanskelig å skulle gi karakter på denne filmen. Den havner egentlig et sted mellom toeren og treeren på terningen. Og hva skal man velge mellom en sterk toer og en svak treer for dette? Jeg har jo sett en god del mye dårligere filmer enn dette så jeg velger å gi den sin svake treer. Men du er herved advart om at det ikke ligger det helt store i denne filmen og dette er mer for spesielt interesserte.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Giftige Løgner - Klarer ikke helt å følge opp suksessen til den første Pelle og Proffen-filmen
- Svampe - Norsk barnefilm på syre
- En Håndfull Tid - Ambisiøs film som biter over litt mer enn den klarer å svelge

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,2 av 6 - 20 stemmer)

Kritikker i media

  • Andreaskorset
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Natt&Dag
  • FilmMagasinet
  • Filmhjerte.blogg.no
  • Adressavisen
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Verdens Gang
  • 8mm.no
  • Filmlisten.no

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Dinamo Story A/S

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 
 

«Last Christmas»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 

«Terminator: Dark Fate»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.