Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Fredrikssons fabrikk - The movie, norsk film fra 1994

Komedie Spilletid: 92 minutter Aldersgrense: 11 år

Billig norsk underholdning

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 26.01.2012]
Velkommen til Fredrikssons Fabrikk. Fredriksson er leder for kleskonfeksjonsbedriften og har tatt over driften for seks år siden. Og nå er det 100 års jubileum på gang. Butikken går ikke akkurat strålenede, men Fredriksson prøver å redde æren på et vis. Det er ikke lett å drive på med den konkurransen som man her møter med alle maskinstrikkede klærne som florerer på markedet. Han har til og med ikke penger til lokaleleien. Han har nettopp skilt seg fra sin kone og hun har tatt både hus og bil i oppgjøret. Så møter Fredriksson drømmedamen og faller for henne og ansetter henne som designer selv om han egentlig ikke har råd. Og hva sier sydamene når det kommer ny designer på fabrikken? Men snart viser det seg at Fredriksson Fasion er i langt verre tilstand enn alle aner og her må mer enn bare snakk til for å redde det synkende skipet...
Annonse:

Filmen starter med at vi får se en flott gammel svart Mercedes står parkert utenfor en mursteinsbygning. Vi skimter også en mann som står i stige og gjør noe arbeid. Så kommer en velkledd svensk herremann ut av bygningen og da ser man at hans assistent har hengt opp et skilt over døren der det står ‘Fredrikssons Fashion - 100 år med stil og kvalitet’. Skiltet bærer veldig preg over å være hjemmelaget med border og blomster som dekor. Assistenten mener det er noe som ikke stemmer der. Han mener at siden bedriften har endret navn så er det litt rart at man sier at den er er 100 år. Så kommer Fredriksson med kommentaren ‘Så dumt av meg å skjemme ut navnet på denne måten.’. Da ler assistenten godt, mens Fredriksson setter seg inn i sin Mercedes og kjører avgårde. Så hopper vi over til en ny scene der en eldre kvinnelig arbeider forteller om bedriften. Hun tar fram et 50 år gammelt bilde som viser sjefen den gangen. Hun forteller at han var streng han. Hun er til og med med på bildet da hun synes gjennom ruten inn i fabrikkens lokaler. Så får vi se Fredriksson komme inn i dagens fabrikklokaler og hvor sydamene ønsker han god morgen. Han kommer med en sleivete kommentar og lurer på om de later seg. Så ser han at de har besøk fra Grünerløkka Tidene og det er en kvinnelig journalist med lys halvlangt hår som venter ham. Hun skal skrive om jubileet. Så må jentene ‘shine’ seg opp for et bilde som skal taes.

På regi her finner vi Bo Hermansson som også lagde TV-serien ‘Fredrikssons fabrikk’ som filmen springer ut i fra. Han har også regissert andre suksesser som seriene ‘Fleksnes Fataliteter’, ‘Albert og Herbert’ og ‘Nr. 13’. Jeg må si jeg hadde litt troen på dette at man lager en film ut i fra ‘Fredrikssons fabrikk’-konseptet som underholdt oss hver lørdag tidlig på 90-tallet på NRK. Men jeg føler ikke Hermansson har klart å gjøre denne oppgaven noe særlig minneverdig. Enkelte scener er jo morsomme her og har noe for seg, men sammensetningen her blir litt sørgelig å skue. Manuset er et treskeverk som selv ikke Hermansson kan redde. Han har jo masser av rutine innenfor komikk, men når ting blir så platt og kjedelig sydd sammen som her så føles dette som en nødfilm. Man skulle nok tatt seg minst en ny runde med dette manuset. Historien er så kjip at dette knapt nok føles som en film. Her er det så plump og man føler at det bildet man hadde av TV-serien blir totalt søplet til.

Karakterene er de samme som man likte fra før av. Svenske Fredriksson (Magnus Härenstam) er som vanlig svært ambisiøs og forsøker å styre sydamene så godt han kan. Hans personal består av den litt enkle og klønete unge fabrikkassistenten Tommy (Geir Kvarme). Pia (Anne Marie Ottersen) er den bestemte sydamen som er fagforeningsleder og er veldig opptatt av sydamenes rettigheter og ved og vel. Margit (Aud Schønemann) er en veldig pliktoppfyllende og snill eldre sydame som tror det beste om alle. Hun bryr seg veldig om sjefen sin og som en ekstra mor for ham av den eldre skolen. Så har vi Oddveig (Elsa Lystad) som er den sarkastiske litt negative damen som alltid har en kjapp replikk å komme med. Den fjollete og litt smålubne Kari er også noe for seg selv. Så har vi designeren Christin Karlsen (Hege Schøyen) som blir Fredrikssons nye dame. Hun er helsefreak og veldig opptatt av motene fra Paris. Og når man i tillegg får andre storheter her som Nils Vogt, Rolv Wesenlund, Harald Heide-Steen Jr. i birollene blir det jo litt moro her, selv om dette aldri blir det helt store. Det er rart med så mange gode skuespillere med her at at man ikke klarer å sy sammen noe mer stødig og komisk underholdning enn dette fjaset som man her blir presentert for.

For å oppsummere så tror jeg dere nesten vet hva som kommer til å bli utfallet her. Jeg må si ærlig at det var ikke mye jeg lo av her, men noen tafatte smil ble det innimellom. Humoren er veldig enkel og kanskje litt for banal til tider. Man forsøker seg også på litt carzey fjasekomikk innimellom uten at en har nok last og tyngde til å fullføre det og smi det inn i filmen. For min del synes jeg den ble litt vell tør og for lite frisk. Dette føltes som en dårlig episode av serien og når man laget en film så forventer man jo også at man har litt mer å komme med enn dette. Dette ble bare veldig trist og stinker dårlig film lang vei. Om man skal sammenligne dette med det utlandet har å by på så kommer man ikke langt med en film som framtoner seg slik som dette. Til tross for at dette var dårlig skrudd sammen som film så er det litt minimumsunderholdning her og det er derfor jeg plukker fram toeren på terningkastet. Om du liker litt billig enkel underholdning eller ikke kan få nok av storheter i norsk film, så kan det være at denne filmen kan falle i smak, men dette blekner raskt i konkurransen og mengden over de mange komedier filmverdenen har å by på. At dette skulle bli siste kapittel i Fredrikssons Fabrikk føles ikke helt som en verdig avslutning.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- På stigende kurs - En komedie med synkende kurs
- Skraphandlerne - Grei moro med Juster og Co
- Den Siste Fleksnes - Marve Fleksnes på sjekkern
- Mannen som ikke kunne le - En film om latternevrose

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Sprudlende friskt gjensyn med fabrikkgjengen

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(2,5 av 6 - 17 stemmer)

Kritikker i media

  • Fredrikssons fabrikk - The movie
  • Verdens Gang
  • Se og hør
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Filmfront
  • Dagsavisen
  • Arbeiderbladet
  • Cinerama

Land:

Norge

Språk:

Norsk, Svensk

Filmselskap:

Teamfilm AS

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 

«Last Christmas»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 

«Terminator: Dark Fate»

 

«Addams Family Values»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.