Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Brent av frost, norsk film fra 1997

Drama, Romantikk Spilletid: 97 minutter Aldersgrense: 15 år

Litt for kaotisk og til tider, men greit gjennomført

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 27.01.2012]
Handlingen begynner her under andre verdenskrig. Simon er en ung mann fra fiskeværet ved Korsfjorden i Finnmark som bor der sammen med sin familie. Han jobber på fiskebåt. Simon er kjæreste med fiskeppkjøperens datter, Lillian. Men de må holde forholdet skjult på grunn av alt sladderen. Simon holder også to russiske partisaner skjult i huset med fare for eget liv. Det går ikke lang tid før tyskerne oppdager dem og stormer huset. Familien klarer å flykte og rømmer over til Sovjetunionen og kommer ikke tilbake til Finnmark før krigen er slutt. Noen år etterpå er den kalde krigen og Norge er redd for invasjon fra Russland og blir med i NATO i 1949. Simon velger den sovjetiske siden og verver seg som russisk agent. Han får sin opplæring i Sovjetunionen og er så klar til å hjelpe Sovjet. Det er en risky business han begir seg ut på, men slik er Simon. Han føler han må ta et valg og det står han for...
Annonse:

Filmen begynner med at vi hører en behagelig trekkspillmusikk i bakgrunnen før bildet kommer inn og så tar strykere over. Det første vi skuer her er et fjell som har en mast plassert på toppen av seg. Nedenfor ligger sjøen og på den andre siden besøker vi en bygning der en sløyet fisk er plassert på bordet på noen avispapir. Det er ikke helt som man tror for plutselig finner man en del hvite frakker og tannlegen står med boret i munnen på en pasient. Den kvinnelige assistenten følger spent med mens tannlegen gjør sitt arbeide. Så kommer noen politifolk marsjerende inn og trekker med seg pasienten som ser seg tilbake mot den kvinnelige brunetten som assisterte tannlegen. Han sier at hun må være forsiktig med saltet om hun røyker fisken. Han får heller ha resten til gode. Hun begynner å fortelle en historie som begynner i april samme år. Han hadde røde sko. De sa han hadde blitt offiser og fått medalje. Men hun klarte ikke å se for seg en offiser som hadde røde sko. Han luktet søtt av fisk. Kunne hun bare trenge inn til ham og bare si at alt det ytre ikke betydde noenting. Så får en se en masse scener. På en stein står en dame kledd i svart. Ute på sjøen roes en båt av en mann. Når han er et godt stykke utpå tar han fram en hakke og hugger den i hodet på noe. Hun skriker høyt på land mens han lar posen med det han hugget gli ned i vannet. Hun løper fortvilet på land opp steinuren. Så ror en del folk videre på sjøen. Et gammelt fly fra 40-årene kommer flygende inn mot en flystripe i Bodø og lander så går det noen år og så ser vi et jagerfly stå på rullebanen og en mann åpner førerhuset og tar av seg hjelmen. Oppe på fjellet ved en liten dam står en ung mann og smiler. Det viser seg at han leker gjemsel og begynner akkurat å telle til tyve for å så finne de andre.

Det er en spennende tid en her lager film om. Her får man jo litt av hvordan andre verdenskrig var i Finnmark samt også litt etterkrigstiden og den kalde krigen som rystet verden. Norge går inn i NATO og det setter press på Sovjetunionen til å finne ut av hva Norge driver med så de ikke går glipp av noe som kan felle dem. Da trenger man jo spioner og Simon er en slik mann. Her får vi se historien bak ham og hans dristige valg som en som går i mot sitt land og NATO. Han driver et høyt spill her og tror han kan lure alle. Hva skjuler seg egentlig bak denne Simon? Man får jo se dette litt mer fra Sovjets side og det er jo en ny vinkel. Russerne blir en stor del av handlingen her siden Simon deler deres ståsted. Dette er en ypperlig film for folk i videregående skoler som skal lære om historie. Her får man satt på plass en rekke historiske begivenheter. Det var også kult for meg som får repetert litt og satt litt ny vinkling på det hele.

Dette er Knut Erik Jensens andre film etter debuten med kunstfilmen Stella Polaris. Denne gangen lager han en litt mer almen tilgjengelig film som følger litt flere av de mer ordinære filmkonvensjonene. Det er en skikkelig historie her, men dette kan føles litt kaotisk til tider og en må følge godt med for å ikke miste tråden her. Filmen begynner jo svært rotete, de første minuttene er det ikke helt lett å skjønne seg på. Det er en masse scener med blanding av forskjelllige tider. Men hvis man følger med i timen så kommer det hele mer til sin rett etter hvert som en får introdusert hva som er hva her. Det er litt vanskelig å vende seg til den spesielle stilen som man benytter i filmen her. Man hopper litt mye fram og tilbake i tid og det hele kan bli litt slitsomt å følge. Filmen mangler også litt driv og det kan bli litt kjedelig å følge innimellom. Man kunne nok også lagt fokuset litt annerledes i filmen slik at det ble mer spenning og dramatikk, for det er jo en masser av materiale som ligger bakenfor her, bare at en velger å fortelle noe litt mer annerledes enn det jeg hadde håpet på her. Det kan være lett å miste interessen her da ting føles litt tungt og kanskje for kunstnerisk til tider. Det er ikke noe i veien med å gjøre ting kunstnerisk, men man må jo også greie å formidle det man skal ut med uten at man mister folk på veien. Det blir litt mye tolkejobb her mens man ser. Jensen benytter også seg av litt dokumentariske grep innimellom og det er noe av det jeg synes fungerte best av de virkemidlene han brukte her. Også fortellerstemmen til kjæresten til Simon fungerer godt for å få litt bedre inntrykk av hva som rører seg opp i hennes hode og på den måten forstå ham og hans valg bedre. Man finner jo også den mye omtalte fiskesexscenen her som er jo ganske minneverdig i seg selv. Der får vi se de to hovedpersonene som elsker i et trekar fylt av fanget fersk fisk nede ved sjøen. Men bortsett fra den scenen er det litt mye bruk av lange scener her som forteller noe, men ikke gir deg så mye å oppleve. Man føler ikke alltid at Jensen klarer å komme ut med alt det han vil fortelle på en god nok måte. Det blir liksom for mange aproposer her og det føles som om filmen rører litt innimellom. Det er mulig dette kommer seg om en ser filmen flere ganger og jeg skal innrømme at dette er den første gang jeg ser filmen i sin helhet. Skuespillerne gjør en god jobb de og Stig Henrik Hoff gjør sin første hovedrolle på film og den gjør han ganske bra selv om han har modnet en del som skuespiller med tiden. Gørild Mauseth spiller den kvinnelige hovedrollen her som Simons kjæreste Lillian og det gjør hun ganske stødig selv, selv om hun ikke er like med som Hoff.

For å oppsummere så var nok ikke denne filmen det helt store. Det var litt vanskelig å henge med i svingene her. Det blir for mange tilbakeblikk og ting som kommer uten noe særlig forklaring. Man henger jo bedre med etterhvert og enkelte ting fungerer bedre enn andre. Jeg likte spesielt godt krigsscenene og de som beskriver krigen mer direkte. Der klarte filmen å hold på meg. Når filmen beveger seg litt mer i tåkeheimen så er jeg ikke like begeistret. Slutten er også noe man kunne jobbet mer med og kanskje formidlet den på en litt annen litt mindre kunstnerisk måte. Man forsøker å gjøre dette vakkert, men det blir litt for flinkislaget her innimellom. Det verste er når man ikke lykkes med slike poetiske skildringer som jeg ikke føler man gjør her til en hver tid. Regissør Jensen sitter inne med mye ekspertise og inntrykk han vil formidle her, men dette treffer meg ikke i like stor grad som det Stella Polaris gjorde. Enkelte komposisjoner her er litt for avanserte og gir heller ikke så mye tilbake til filmen. Nå skal det sies at jeg har vært veldig kritisk til denne filmen og det er fordi jeg forsøker å bedømme den og se den med slike øyne som folk flest ville sett denne med. Og dette er ikke en film som appellerer til de mange, den er jo annerledes og skal ha ros for at man begir seg ut på en slik sti, men gjennomføringen kunne vært mer raffinert enn det man finner den her slik at det hele hadde blitt litt mer tilgjengelig for folk flest. Dette er en film som forsøker å bevege seg i samme gaten som eksempelvis Blå av Krzysztof Kieslowski, men der den imponerer med sine virkemidler og lager vakre skildringer man har sjansen å forstå seg på så klarer ikke ‘Brent av Frost’ seg like godt. Det er virkelig vanskelig å skulle gi karakter på en slik film som dette. Her kan man egentlig forsvare alle karakterer helt fra to til fem på terningen alt ettersom hvordan filmen treffer en. Og når jeg skal forsøke å snakke for mer enn meg selv her så må jeg kanskje moderere meg litt. Jeg velger å gi en litt sterk treer her fordi jeg føler at denne filmen tross alt sikter høyt og det liker jeg. At man ikke treffer helt blink med alt her er jo ikke dermed sagt at ting er dårlig. Dette var for meg en grei film å se og den appellerte godt til meg på enkelte steder, men det tok som sagt litt lang tid å komme skikkelig inn i filmen og det trekker litt ned når man ikke føler man fikk nok igjen for det heller. Om man er veldig kunstnerisk av seg så vil jeg tro at dette nok kan føles veldig vakkert til tider og man vil mer greie å sette seg inn i hvordan regissøren har tenkt bak det hele.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Iskyss - Makter aldri helt å gripe fatt i deg
- På hau' i havet - Grei småsamfunnsskildring forankret i en revytradisjon
- Heftig Og Begeistret - Friske menneskelige portretter fra havgapet i nord forenet gjennom et kor
- Stella polaris - Vakker kunstfilm som har noe å fare med, men som kanskje blir litt mye i lengden

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,6 av 6 - 23 stemmer)

Kritikker i media

  • Brent av frost
  • Nordlands Framtid
  • Adressavisen
  • Aftenposten
  • Drammens tidene
  • Verdens Gang
  • Dagsavisen
  • Dagbladet
  • Filmfront

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Norsk Film A/S, Barentsfilm AS, Nordkappfilm, Nordnorsk Filmsenter (NNFS)

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Frankenstein's Monster's Monster, Frankenstein»

 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 
 

«Last Christmas»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 

«Terminator: Dark Fate»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.