
Den rikt beskjeggete Pirat-Kapteinen er en grenseløs, dog mislykket, pirat. Han klarer nemlig aldri å komme over noe større skatter eller røverier. Med det lurvete mannskapet sitt ved si side vil han på nytt forsøke å vinne den ettertraktede prisen som Årets Pirat. Jakten på å finne den største skatten for å vinne denne prisen fører dem til London og selveste dronningen! På veien støter de også på vitenskapsmannen Darwin, en mann som på sin side har helt andre grunner til å reise til London.
Annonse:
Teamet i Aardman Animations står bak suksessene ”Chicken Run” og ”Wallace & Gromit” og er nå tilbake med et nytt animasjonseventyr. Rent filmteknisk gjør det seg tidvis flott med det nye 3D-formatet, men i bunn og grunn virker det strengt tatt ikke helt nødvendig.
Animasjonen er igjen god gammeldags imponerende stop-motion teknikk. Med unntak av enkelte scener, hvor det virker som om man har laget ting digitalt, så er det meste altså gjort med dukker. Slik også deres foregående filmer har satt en imponerende høy standard for denne animasjonsteknikken, klarer også ”Piratene” å smelle til med et meget høyt detaljnivå med dukker, interiør, natur, båter, kjøretøy og det som mer er!
Man kan bli stum bare av å tenke på hvor lang tid det faktisk tar bare å lage enkelte korte scener som varer i bare noen sekund, med tanke på forming av dukker og detaljer. Visuelt kommer det altså igjen ikke som noe overraskelse at det er mye snadder for øynene her!
Der forgjengeren ”Chicken Run”, på norsk ”Flukten fra hønsegården”, hadde både mer sjarm og ikke minst humor, er det nettopp her det skorter på ”Piratene”. Også varmen og sjarmen til Wallace og Gromit blekner i denne nye filmen. Karakterene er i utgangspunktet varierende nok, men det er noe mangelfullt og kaldt over dem. Humoren oppleves også både døll, kjedelig og tidvis direkte gammeldags. Greit at man ikke har lagt seg på en tradisjonell klisjémessig amerikansk linje, men meget mulig de gamle herrene bak Aardman Animastions har blitt litt vel gammeldagse?
Dermed har ”Piratene” blitt en film som trolig vil treffe små barn mye bedre enn oss voksne, da spesielt humoren både er mer enkel og mindre smart enn mye annet i dag. En bedre omgang med manus, humor og snert kunne løftet ting adskillig høyere. Visuelt sett er det likevel igjen altså et imponerende detaljrikt nivå og filmen er slik absolutt verdt en kikk også for oss voksne.
Se om film er på streaming: