Anmeldelse av Young Frankenstein, amerikansk film fra 1974

Doktor Frankenstein er barnebarnet til den Frankenstein som brakte liv til dødt materiale og skapte et monster i sitt bilde. Her får vi se den unge Frankenstein som reiser til sin bestefars borg. På togstasjonen blir han tatt godt i mot av den særegne Igor med svært rare øyne og en stor pukkel på ryggen. Han viser vei til den gamle borgen Frankenstein. En natt hører Frankenstein musikk fra et sted i borgen og følger etter lyden som fører ham ned på et hemmelig sted der han finner hans bestefars laboratorium. Nå begynner den unge Frankenstein å prøve ut sin bestefars eksperimenter. Han syr sammen noen lik og gir liv til et monster, men noe har gått galt fordi han har ikke fått den hjernen som han var ment å ha. Han har en morders hjerne og det skaper en god del problemer selvsagt...
Filmen starter med at vi får se en borg oppe på toppen av en høyde. Det regner i strie strømmer ute og uværet tordner i mot oss denne mørke natten. Vi kikker inn et vindu. Inne er det lyst og passe varmt med full fyr på peisen. På gulvet står en kiste som tilhører baron Von Frankenstein som ser ut til å ha avgått med døden. Når kisten blir åpnet ligger det et lik som nok har sett sine beste dager for lange siden og han holder på et lite skrin. Noen tar så dette skrinet fra liket og i neste scene får vi se mannen med skrinet i hendene under en skoletime. Mannen setter seg på bakerste rekke når Doktor Frankenstein holder forelesningen om hjernen. Men den unge Doktoren tar sterkt avstand fra sine syke forfedres eksperimenter og er fornøyd med det lille han har gitt av bidrag til forskningen gjennom sitt enkle arbeid. Han beviser sine teorier på en frivillig gammel mann. En av studentene er mest interessert i å få timen over på over på Frankensteins forfedres forskning, men den unge doktoren har ingen tro på sin bestefars arbeid som han ser på som reine humbuget. Han mener man ikke kan gi liv til dødt materiale. Etter timen kommer mannen med skrinet fram til ham og sier at han har reist langt for å treffe ham.

Dette bygger på de tre første filmene om Frankenstein fra nittentredvetallet. Filmen er tatt opp i den samme borgen som den første filmen og med det samme laboratorieutstyret som ble brukt i opprinnelsesfilmen fra 1931. Og man har heller ikke lagt skam på karakterene som ble skapt ut av Mary Shelley klassiske roman. Man har gjort mye for å skape den riktige stemningen her. For det første er filmen laget i svart og hvitt og det gjør mye av jobben med å få det til å ligne på de gamle ikoniske filmene som så mange er blitt så glade i. Etter å ha de eldre filmene ganske friskt i minnet er dette et ganske bra skue. Dette er en parodifilm som bye på mange av de gode øyeblikkene fra de eldre filmene i ny frisk og morsom drakt. Mange av øyeblikkene er godt karikert og man ler en del av å se dette. Men dette er ikke bare oppgulp for det hele er sydd bra sammen og dette føles som en helt egen film med masse nytt materiale og manuset er ganske bra skrudd sammen for å skape mye humor. Man får også de kjære replikkene som man kjenner fra de originale filmene som eksempelvis ‘It’s Alive!’. De gamle filmene er jo ikke så lange og det er bra å bruke materiale fra alle tre filmene for å danne en ny film her så har man mer å plukke av. De gamle filmene er jo voldsom i sitt skuespill og det passer det jo bra å imitere.

Her blir det en god del artige spøker på typisk Mel Brooks-vis. Det blir mye mystisk stemning og situasjoner som spøker med dette. Et eksempel er når Frankenstein våkner opp på natten med mareritt og vi hører en mystisk musikk som Frankenstein også hører og begynner å forfølge selv. Vi får også mye tull med den enkle Igor som det her blir spøket ganske mye med da han ser ut til å gjøre seg dum innimellom fordi han skal ligne på den gode gamle Igor som vi kjenner så godt. Det er veldig artig når Frankenstein, Igor og en dame sitter å spiser middag og hører den typiske lyden til monsteret som Frankenstein tror er en lyd som indikerer at de liker maten. Brooks er god på det å skape humor ut av situasjoner og se for seg hva folk kan le av. Det blir også svært artig når man får se monsteret forsøke å kvele Frankenstein mens Igor og en dame står å ser på og Frankenstein må da mime hva han trenger hjelp til mens han holder på å bli strupet. Dette er ikke så veldig ulikt Monty Phyton til tider når de ikke er på sitt mest absurde. En del av replikkene er jo utrolig morsomme her når man har de gamle filmene friskt i minnet og man har klart å gjøre mye artig ut av de klassiske Frankenstein-filmene uten å føre skam på dem. Det er en rekke scener her som man ler godt av.

I hovedrollen finner vi Gene Wilder og der passer han bra. Han er jo en god skuespiller og passer også bra i komedier av dette slaget. Wilder var også med å skrive manuset for denne filmen sammen med Brooks og han har på den måten vært med på å forme sin egen rolle som nok er ganske artige for en skuespiller. De andre rollene er jo også ganske bra castet her. Som monsteret finner vi Peter Boyle (Faren i Alle Elsker Raymond) som gjør en god innsats i å etterape Boris Karloffs ikoniske tolkning av det klassiske monsteret. Og sist men ikke minst finner vi den kjente komikeren Marty Feldman som spiller veldig godt som Igor her. Om du ikke kjenner igjen navnet hans så kan jeg avsløre at det er han med de voldsomme og mest karakteristiske øynene i filmhistorien. Her skaper han en masse komikk og gjør Igor til en fornøyelig og svært morsom karakter. Man får også se Gene Hackman i en minirolle her som en blind mann.

Dette var mye bedre enn jeg først hadde ventet. Denne filmen er svært morsom og opp i mot legendarisk om man har fått med seg de tre første filmene om Frankenstein fra nittentredvetallet. Man får mye mer humor her enn man forventer og dette er en meget god parodifilm. Mel Brooks har her klart å skape en film som i seg selv er faktisk ganske klassisk den også. Parodifilmer pleier jo ikke å være så gode men denne er absolutt blant de beste i den kategorien. Det var nesten mer underholdning å se denne filmen enn det var å se de første filmene om Frankenstein. Det er ikke noe 'must' å ha sett originalene, men det hjelper deg til å bringe denne filmen opp på et helt annet nivå om man har det. Her får man så artige vitser og scener som gir stikk hele veien til tredvetallsfilmene om Frankenstein at man ikke kan annet enn å le av alle de klassiske morsomhetene som man får servert i denne filmen. Jeg ruller en sterk femmer for denne filmen som overrasket stort.

Se om film er på streaming:

Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Victor Frankenstein - Frankenstein-remake for fansen
- Frankenstein - Forsøk på å blåse liv i Frankenstein og hans monster
- Frankensteins sønn - Kommer ikke opp mot sine forgjengere
- Frankensteins brud - Solid oppfølger fra filmens barndom!
- Frankenstein - Tidlig skrekk og sci-fi-klassisker

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Robin Hood - Helter i strømpebukser - Småmorsomt med Mel Brooks' 90-tallshit
- Life Stinks - Veddemålet fikk millionæren til å prøve slumtilværelsen
- Spaceballs - Herlige sci-fi-parodier i en lattermild film
- History of the World: Part I - Moro med verdenshistorien
- High Anxiety - Nok et morsomt Mel Brooks-eventyr krydret parodier på filmhistorie
- Silent Movie - Passe artig og ellevill stumfilm om å lage stumfilm
- Blazing Saddles - Banal og morsom westernparodi
- The Twelve Chairs - Stolmoro fra Brooks
- The Producers - Sort komedie som får deg til å le i all sin friske framtoning