Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Kalde spor, norsk film fra 1962

Krig, Drama Spilletid: 96 minutter Aldersgrense: 12 år

Kunstnerisk og langsomt drama om svik og skyld

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 08.05.2012]
Året er 1944. Norge er okkupert av Tyskland under andre verdenskrig. Oddmund loser tolv flyktninger over fjellet. Meningen var at de skulle ankomme en ventende båt som skulle føre dem til det sikre London, men Oddmund venter i en fjellhytte med de tolv på kjæresten sin Ragnhild som kommer to dager for sent. Når hun endelig kommer blåser det opp til snøstorm i fjellet og Oddmunds kjæreste Ragnhild klarer ikke fortsette i stormen og Oddmund følger etter henne tilbake til en fjellhytte. Dette valget viser seg å være svært skjebnesvangert for de tolv og Oddmund tar dette svært ille innover seg og selv 15 år senere føler seg sveket og blir aldri ferdig med denne turen...
Annonse:

Filmen begynner med at vi får se snø som bare er berørt av vinden og ligger og blinker til oss i den fine solen som treffer alle de små snøkrystallene. Så høres lyd av ski i snøen og den hvinende lyden fra bindingene. Vi ser så noen skitupper i øverste høyre billedkant etterfulgt av en lang skygge. Litt etter kommer enda en skiløper travende i de samme sporene. Vi ser ikke hvem de er ennå, men bare at de har spent ski på bena. Det passerer også en rekke andre i den samme løypen. Plutselig roterer kameraet seg ca 180 grader rundt og vi ser at vi befinner oss midt på fjellet i det flotte snødekte landskapet med bare noen små fjelltopper som stikker opp og en del kurver som skaper de rette utfordringene for de staute skiløperne. Deretter forflytter vi oss i sted og tid. Vi skal ned på veien i kveldingen der vi ser brøytebilen kave seg gjennom snømassene. Bak følger en bil som stopper opp. Sjåføren forteller at nå er de kommet så langt veien er brøytet så nå får passasjeren fortelle ham hvem han er og hvor han skal hen. Passasjeren kommer til syne ut av mørket i baksetet og kikker stivt ut av bilvinduet og sier ikke et ord. Sjåføren sier at det er vanlig å spørre om det på vinterstid fordi her omkring finnes det hverken folk eller hus så det er viktig å melde fra hvor en går. Så kommer passasjeren i prat og spør om hvor mye han skylder. Men sjåføren sier at de skal snu fordi han mener at passasjeren ikke kan stort om fjellet her, men til tross for sjåførens advarsel forlater passasjeren taxien selv om det er meldt uvær. Han tar på seg sikene og sier til taxisjåføren at han kan hilse til lensmann fra Oddmund, og så legger inn over vidden.

Det hele begynner på svært mystisk vis og det er fengslende å følge denne gåtefulle skiløperen Oddmund som man ikke vet noenting om. Hverken hvem han er, hvor han kommer fra og hvor han skal hen. Jeg viste ikke noe om filmen på forhånd og det resulterte i at den virkelig overrasket meg stort. Dette er kanskje den mest kunstneriske filmen av alle okkupasjonsdramaene som er laget i Norge. Dette merker man allerede fra første stund da kunsten slår i mot oss i åpningsscenen med skiløperne som er gjort på svært særegent vis. Her får man en rekke svært pene naturskildringer av de vakreste snødekte fjell. Det er nesten som man lengter tilbake til barndomspåsken med langrenn på fjellet. Men dette er på ingen måte noen koselig film av den grunn. Her står temaer som skyld og svik sterkt i sentrum.

Etter suksessen med Ni Liv var det på nytt klart for en krigsfilm fra den norske superregissøren Arne Skouen. Han laget riktignok også krigsdramaet Omringet noen år før denne filmen, men her forsøker han å ta en ny vending innenfor krigsfilmen. Mens Ni Liv og Omringet handler om den indre kampen til krigsheltene finner man her en historie om en hendelse man ikke kommer over. Det skal sies at dette er en mye mørkere film enn eksempelvis Ni Liv og med mye bitrere undertoner. Filmen kan også være litt vanskelig å få tak på og den kan av de fleste oppfattes som litt sær. Jeg skal også innrømme at jeg synes filmen var svært treg å komme i gang, men jeg er svært vant til slikt så det skremmer ikke meg. Det er jo også slik at det langsomme drivet kler fortellingen. Om du ikke liker slike filmer med større fokus på det kunstneriske kan du bare kaste inn årene, fordi dette er noe man må like her for å skulle sette pris på dette. Her ligger underholdningen mer i hvordan filmen er presentert. Skouen viser her at han er en god historieforteller. Det tar lang tid før man virkelig kommer inn på hva som har skjedd her og man får en rekke tilbakeblikk for å fortelle denne i utgangspunktet så enkle historien. Det hele blir med andre ord fortalt på en mer intrikat måte som gjør at dette føles som om Skouen har virkelig tatt seg litt mer flid med dette og han får dradd maksimalt ut av materialet han har til rådighet.

Skuespillet er kanskje litt stivt til tider, men det er lyspunkter som eksempelvis Toralv Maurstad i hovedrollen som Oddmund som gir en svært god karakter på en solid måte. Henny Moan gav oss en uforglemmelig tolkning av Liljan i De Dødes tjern, men her passer hun ikke like godt inn. Hun spiller for tungt og teatralsk og det gir fortellingen lite liv til tross for at dette omhandler tunge temaer. Også Alf Malland har også en stor rolle her som Tormod som etter hvert legger an på Oddmunds kjæreste Ragnhild.

Dette er en bra ambisiøs film som viser at Skouen er en å virkelig regne med når det før i tiden ble laget film i lille Norge. Filmen begynner bedre enn den fortsetter. Man sitter jo å venter på å få fortalt alle detaljene rundt denne hendelsen rundt losingen av de tolv over fjellet. Som før sagt så kan nok dette bli litt for mye for folk flest, men om man liker litt tunge dramaer så er dette filmen for deg. Jeg likte filmen ganske bra hele veien her, men trekker noe fordi det seiger litt mye ut og om man har liten tålmodighet så kan nok dette bli en prøvelse. De kunstneriske kvalitetene og håndverket er svært godt her og det er nesten litt trist at dette blir så lite folkelig. Det at filmen ikke er like almen som det man får i eksempelvis Ni Liv gjør at mange nok vel falle av litt her. Jeg ruller en forsiktig femmer for en film som gir deg mye om man setter pris på særegen filmkunst.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- An-Magritt - Passe vellykket norsk 1600-tallsdrama med spydspissen Ullmann i hovedrollen
- Musikanter - Svært sær komedie med papirtynn historie
- Bussen - Sjarmernede bygdedrama med litt humor med på kjøpet
- Omringet - Spennende norsk okkupasjonsdrama
- Herren og hans tjenere - Interessant norsk drama med tvist
- Ni liv - Imponerer stadig nye generasjoner
- Det brenner i natt! - Skouens fascinerende pyromanportrett
- Cirkus Fandango - En fin miljøskildring fra sirkuslivet
- Nødlanding - Godt spennende krigsdrama
- Gategutter - Interessant miljøskildring av Oslos gategutter alla 1920-tallet

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- KALDE SPOR

Diskusjon

28.10.2012 sier Pål Frostad: Jeg så den på NRK i mai. Men den er ikke utgitt på DVD ennå.
27.10.2012 sier filmelsker77: bra film om andre verdenskrig.er det noen som har denne filmen
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,4 av 6 - 27 stemmer)

Kritikker i media

  • Kalde spor
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Filmfront
  • Se og hør

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

ARA-Film A/S

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 
 

«Last Christmas»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 

«Terminator: Dark Fate»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.