Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Leiemordere (Assassins), amerikansk film fra 1995

Action, Thriller Spilletid: 127 minutter Aldersgrense: 18 år

Litt tafatt leiemorderfilm som ikke gir deg det helt store

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 11.06.2012]
De to leiemordere Robert Rath og Miguel Bain er noen av de beste i bransjen. De utfører sine oppdrag helt til fingerspissene. Det hender at at de to går etter samme offer. Da Bain skyter offeret til Rath rett foran nesen på ham, finner Rath ut hvem skytteren er og og forsøker å drepe ham uten hell. Bain kommer seg unna da han blir tatt av politiet. Nå har begge sett hverandre og vet hvordan den andre ser ut. De skuler på hverandre og møtes ved en tilfeldighet. Ved opplysninger Rath får fra Bain legger Rath to og to sammen og han finner ut at han er selv blitt et mål. Rath vil egentlig ut fra bransjen, men tar i mot et siste oppdrag der han skal få tak i en datadiskett, drepe hackeren Electra og de fire kjøperne. Men også her møter Rath konkurranse fra Bain...
Annonse:

Filmen åpner med at vi hører kirkeklokkene slå. En uniformert mann slipper inn en mann i hvit dress og med koffert i en voktet bygning. Så ser vi et våpen som ligger på et bord. En ann i svart dress blir også sluppet inn en del senere også han med en koffert. En mann står klar med en sniper som han holder på å sette i sammen slik at han kan bruke den. Mannen i hvit dress mannen i svart dress utveksler verdier før hvitdressede mannen spankulerer først ut av bygningen med sin koffert. I det han når litt utenfor trappene står en leiemorder klar med sin sniper i en høy bygning og et skudd lyder som får fuglene til å lette. Deretter forflytter vi oss til en sump der en mann med støvler og en pistol går og passer på en mann i finsko og frakk. Mannen som passer på heter Rath og er en fryktet leiemorder. Det viser at noen har betalt Rath for at mannen i frakken skal dø. Mannen i frakken forsøker å snakke seg ut av sin ød, men Rath er urokkelig, taus og svarer ikke. Når de er kommet langt inn i sumpen er tiden kommet for å få drapet unnagjort. Rath sikter seg inn på sin tidligere bekjent i frakken som ber ham om å ikke skyte før han er klar. Rath har en viss medlidenhet med sitt offer og gir ham en pistol så an kan gjøre det av med livet sitt selv. Mannen setter pistolen mot hodet og trekker av. Nå ser Rath at mannen er død der han ligger og flyter helt urørlig i vannet. Rath drar tilbake til sitt hotellrom i byen og logger på bærbare datamaskin. Der 'chatter' han sammen med sin oppdragsgiver. Han svarer på at oppdraget er utført, men får spørsmål om hvor han har vært i det siste der han svarer at han har vært syk med influensa. Rath vil egentlig slutte, men tar i mot neste oppdrag som er verdt 200 000 dollar. Denne gangen skal han henrette en eldre herre ved navn Alan Branch.

Manuset er skrevet av Andy Wachowski og Lana Wachowski som stod bak den forgudende filmen The Matrix fra 1999. Før man gikk i produksjon av filmen skrev imidlertid Brian Helgeland litt om på manuset og gjorde det litt lettere med en kjærlighetsaffære og en mer sympatisk hovedkarakter. Om det gjorde filmen noe bedre tror jeg nemlig ikke. Det hele føltes igrunnen veldig ‘dullt’ her. Man forsøker å gjøre dette litt smartere enn det det faktisk er. Det gjennomskuer dette alt for lett. Man kjøper ikke helt det man får presentert her. Det at man får to konkurrerende leiemordere her er igrunnen en grei tanke, men det er alt som skjer her som virkelig ikke henger helt på greip. Det er mange litt søkte tråder i historien som gjør at dette føles litt vel tynt til tider som at Robert Rath stjeler en taxi for så å tilfeldigvis få Miguel Bain som kunde på første forsøk. Det er ting som bare kan skje på film eller med folk som vinner i lotto. Det gjør det heller ikke noe bedre at denne Miguel Bain klarer lett å rømme fra politiet som han skulle stjålet sukkerspinn fra småunger. I tillegg er disse leiemorderne er alt for oppmerksomme og ser ting med sidesynet som en annen dødelig aldri ville lagt merke til.

Karakterene er heller ikke av det beste slaget, men fungerer i historien. Skuespillet er derimot ganske okei. Sylvester Stallone spiller den påmeldte profesjonell leiemorderen, Robert Rath, som faller for en av sine ofre. Hans rolle her er ikke så veldig ulik hans andre typiske karakterer, men han klarer å tilføre en grei profesjonell tone her som gjør at man kjøper hans framtoning som leiemorder. Som den andre leiemorderen finner vi Antonio Banderas og han gir en nokså annerledes framtoning i den svært så snakkesalige psykopaten som gjør livet surt for Rath. Jeg tror dessverre for filmen at den kunne vært mye bedre om Banderas og Stallone byttet roller. Det hadde i alle fall klingt bedre i mitt hode da Banderas har mer sjarme og utstråling enn det den litt eldre Stallone har her. I den profilerte kvinnelige rollen finner vi den alltid så velspillende Julianne Moore og hun spiller også bra her.

Regien er det selveste Richard Donner som har tatt seg av. Han er mannen bak suksessfilmer som The Omen, Superman og Dødelig Våpen-filmene. Med en slik merittliste skulle man tro at denne filmen var en god del bedre enn det en faktisk er. Dette fungerer virkelig ikke som noe mer enn en film man ser til nød om man har sett alt annet. Filmen er veldig middelmådig og litt kjedelig å se i lengden. Dette mangler flyt og det er for lite action her for å virkelig underholde deg hele veien til banken. Filmen begynner riktignok ganske okei før den nesten helt stopper opp og man vet mer eller mindre hvor det kommer til å gå derfra. Den er også litt for lang og mangler nerve. Det er ikke mye her som minner om Donner på hans beste og når skuespillerprestasjonene er det beste ved filmen sier det også sitt for det er strengt tatt ikke påkrevet i en slik film, bare se på Segal og Arnold i deres filmer i samme sjanger.

Jeg har sett mange slike filmer som dette fra før av. Denne filmen skiller seg heller ikke ut i mengden og blir en film man ser, men som man helt klart hadde forventet seg mye mer av med en slik regissør som Donner. Denne filmen er alt for flat og mangler en del intensitet. Man kunne nok med fordel klippet ned filmen en del og endret på manuset lik at det føltes mer helhetlig. Replikkene gjør heller ikke dette noe bedre da de er alt for typiske og fantasiløse. Hele veien bygger man opp mot slutten, men det tar for lang tid og forspillet er alt for drygt. Dette blir alt for tafatt og man får en film som bare er helt ok å se.

Se om film er på streaming:



Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Dødelig Våpen 4 - Dårligste Dødelige Våpen, men framdeles gøy å se
- Sammensvergelsen - Konspirasjonsteorimannen får problemer...
- Maverick - Svært moro westernkomedie med Mel Gibsen
- Dødelig Våpen 3 - Actionfylt og litt krampeaktig men moro 'lell'
- Dødelig Våpen 2 - God action med treffende humor
- Skrudd - En morsom versjon av ‘A Christmas Carol’
- Dødelig Våpen - Klassisk stor action av godt gammelt merke
- The Goonies - Spennebde skattejakt med gjengen
- Superman - The Movie - Den første store superheltblockbusteren
- The Omen - Djevelsk god skrekkfilm

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,4 av 6 - 19 stemmer)

Kritikker i media

  • Leiemordere
  • arilabra.com
  • Se og hør
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Filmfront
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Natt&Dag

Land:

USA, Frankrike

Språk:

Engelsk, Spansk, Tysk

Filmselskap:

Warner Bros. Pictures

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2022 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.