Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Ungen, norsk film fra 1938

Drama, Komedie Spilletid: 100 minutter Aldersgrense: 15 år

Godt dystert drama som glimter til innimellom med noe småhumor mellom slagene

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 26.06.2012]
Den unge fabrikkarbeideren Milja er kjæreste med sin troløse Julius. Milja og Julius arbeider begge på fabrikken og var kjærester helt den dagen da Petrina dukker opp på arenaen. Julius lot seg sjarmere av den upålitelige jenta Petrina, som får ham til å både drikke og stjele. Milja blir med barn, som hun har fått sammen med Julius, og sitter alene igjen med skammen og en løsunge. Barnet blir plassert hos Hønse-Lovisa mens Milja er på fabrikken. Julius blir ferdig med Petrina og vil endre livet sitt og leiter etter arbeid igjen. Men han forsøker også å jobbe for å få tilbake Milja igjen. Men ting er ikke lett for Julius heller som fikk katten på fabrikken uten å få attest. Ingen har bruk for for en slik kar som Julius. Det er ikke lett for Milja heller med sin vesle lønn og ungen hennes heller. Hun ser en avisrubrikk om at en lege som leter etter adoptivbarn til rike vestkantbarn og tenker at dette kanskje er løsningen for henne. Men det er ikke enkelt å gi fra seg det dyrebareste man eier selv om man får godt betalt...
Annonse:

Filmen åpner med at vi får se en fabrikkbygning ved en elv. Vi få se området rundt elven som er svært idyllisk og står i sterk kontrast til den store musteinsfabrikken. Selve filmen begynner med at mor vekker sin mann Anders en morgen og klokken er litt over fem. Krestena kommer ut til melevognen og henter melk og melkemannen spør om hvor mye hun skal ha hvor hun svarer surt at hun skal ha akkurat like mye som hun pleier. Hun spør om han har blandet melken og han smiler og sier nei den er akkurat som den kom fra kuen. Han spøker også med at nå er det best hun flytter sg så ikke melken blir sur for ham. Krestena går mot hjemmet sitt og Hønse-Lovisa spør om melkekjøreren har vært der alt. Hun svarer hun kanskje tror man har hentet melk nede i elven og mener at folk som ikke har råd til melk til ungen sin ikke burde hatt barn. Hønse-Lovisa spøker med at kanskje det blir Krestena sin tur til å få unge snart, men det er ikke hun helt med på. Så ser vi folk strømme ut av sine mursteinshus for å gå på arbeidet. De kommer i strie strømmer mot fabrikken. Kvinnene jobber med maskinene og mennene går rundt og assisterer dem ting de trenger. Fabrikken bruker kraften fra elven som er det om holder hjulene i gang.

Filmen er basert på Oskar Braatens skuespill fra 1911. Filmen begynner svært dystert med at det står dårlig til med arbeiderklassen. Man viser at det var svært hardt i livet for folk før i tiden. Det er ikke lett å få lønnen til å strekke til og man må jobbe veldig hardt for det lille man får i lønning. Dette er en svunnen tid i norsk historie og langt fra det velferdssamfunnet vi har i dag. Denne filmen sentreres rundt den unge fabrikkarbeideren Milja som ender opp med feil kjæreste som får henne i 'uløkka' med en løsunge. Når faren stikker av med en annen jente ved navn Petrina som han raskt også går i fra så blir det litt av et drama. Milja liker ikke Petrina og de to rivaliserer en del og plukker på hverandre. Det er ikke lett å få en unge under slike forhold og heller ikke blir det lett skulle gi den fra seg heller. Ungen er og blir en bekymring enten man har den eller ikke har den. Det blir ikke lett når sladderen begynner å gå og Milja blir behandlet dårlig av alt og alle.

Man har forsøkt å live opp dette dramaet litt med litt komiske poenger. Humoren blir utført i form av slående replikker som er av den 'rett fra levera'-sorten fra arbeiderklassen. Det blir også en del karakterer som er litt av noen typer som Krestena som har et image som sur megge, men viser innimellom at hun smelter og er vennlig når de nærmeste ikke ser henne. Man har jo også Hønse-Lovisa som også er litt av en type. Hun bruker mye tid på å hjelpe de med unger og bryr seg om alt og alle og er en viktig brikke i denne filmen. Hun styrer og steller for alle og ingen klarer å sette henne på plass.

Regissert av Rasmus Breistein. Han var en stor stumfilmskaper og lo igjennom med suksessfilmen Fante-Anne i 1920. Her kommer han med sin åttende film og hans tredje film med lyd. Han har gjort et bra arbeid med denne filmen som framstår som svært vellykket og den blir regnet om en norsk klassiker. Her har han beveget seg bort fra bondefortellinger og laget filmen om arbeiderne på fabrikken i byen. Dette er langt fra den idyllen som vi så på landet og folk sliter med helt andre problemer selv om ting også her dreier seg om rang i samfunnet. De fattige har det ikke lett og Breistein har klart å fange dette på en ganske bra måte og han har fanget skuespillet til Oskar Braaten på en bra interessant måte. Man merker at det er Breistein som har trukket i trådene her fordi man kjenner igjen en del ting som han liker som eksempelvis dansen på lokalet som også var et lite innslag av hans bygdefilmer også. Det er også noe i måten han beskriver situasjonene på. Han har en egen evne til å trekke fram det særegne med folk her og man kommer tett på ansiktsuttrykk som ofte kjennetegner den typiske stumfilmen. Lyden er ikke all verden og musikken er ikke gjengitt på den beste måten med strykere som hørtes litt sliten og nesten litt falsk ut. Talen er dog bedre og man hører greit hva man sier.

Filmen er ikke akkurat noe feelgood-film og det hele er jo som sagt veldig dystert til tider. Det til tross for at det er litt komiske poenger innimellom er det det dystre dramaet som har hovedtyngden her. Heldigvis ender dette med en noenlunde bra tvist som er med på å skape litt lyse skjær i dette dramaet. Jeg må si at denne filmen faller bra i smak. Man føler at den gir deg et godt drama i bunn. Filmen var svært populær hos publikum da den kom og er en av våre mest folkekjære filmer. Breistein har laget en film som er mer enn godkjent. Filmen føltes nok enda litt bedre da den kom enn det den framstår i dag. Det skal dog sies at man synes at dette faktisk er litt eksotisk å se for oss i dag. Man føler også man lærer noe av hvordan arbeiderklassen hadde det før i tiden og hvordan borgerskapet forholdt seg til dem.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Gullfjellet - Tannløs gullfeber
- Kristine Valdresdatter - Norges siste stumfilm i ny musikalsk drakt
- Brudeferden i Hardanger - Klassisk norsk dygdestumfilm
- Felix - Romantisk stumfilmdrama som ikke bergtar deg
- Fante-Anne - Solid norsk triumf for sin tid

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4 av 6 - 5 stemmer)

Kritikker i media

  • Ungen
  • Verdens Gang
  • Filmfront

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.