Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi en bedre brukeropplevelse. Se link over for hva informasjonskapsler brukes til.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Den forsvundne pølsemaker, norsk film fra 1941

Komedie, Parodi Spilletid: 80 minutter Aldersgrense: 7 år

Trailere

  Den forsvundne pølsemaker - Trailer 19.01.2009

Enkel folkekomedie som blir reddet av en svært opplagt Leif Juster

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 01.07.2012]
En mørk og mørk forsvinner den populære pølsemaker Brand sporløst fra sitt hus. Hans kone finner blod på i huset der hun så ham sist og blir svært bekymret. Hun går rett til privatdetektiv Stein Rask og setter ham på saken. Sammen med sin assistent Gløgg tar han saken og begynner å etterforske. Saken kommer litt ut av proporsjoner og en rekke folk blir involvert her. Mysteriet med hvor pølsemakeren har gjort av seg blir ingen enkel nøtt å knekke for Rask og Gløgg som lett kommer inn på det ene blindsporet etter det andre og etterforskningen deres snuser opp i en del andre affærer også der man de involverte ikke liker at de snuser...
Annonse:

Filmen åpner med at det er kø utenfor hos pølsemakeren. Inne i butikken lurer to slakterarbeidere på hvor konkurrenten Brand får kjøttet sitt til pølsene fra. Han går faktisk så langt som å tilby 1000 kroner for å få infoen i hende. Det er ikke så mange som kommer over gaten til dem, men hos Brant er det full rulle som de ser dagen lang gjennom sine vinduer. Den yngre kollegaen blir fristet av de 1000 kronene og går i gang med det samme for å finne ut av hvor kjøttet til de populære pølsene kommer fra. Han går rett over til pølsemaker Brand og sier han er sendt av sjefen sin for å kjøpe noen av de utsøkte pølsene hans. Han legger så samtalen over på hvor kjøttet kommer fra. Og det er mange som lurer på akkurat det, og Brand begynner å lukte at det er noe muffens i luften og vil ikke selge ham pølsene likevel. Men den unge 1000 kroners mannen sier at han uansett skal greie å finne ut av hvor kjøttet kommer fra. Brand mener at det ikke er verdt forsøket fordi det vil han aldri greie. Han går så bort til Brands datter og begynner å spørre om hun vet noe, men hun blir avbrutt av en telefon fra sin kjæreste Ivar. Han lurer på om hun kommer innom teateret om kvelden, mens hun er mer opptatt om han har fått tak i noe sjokolade til henne. Han er skuespiller på teateret og synger en sang om sjokolade mens en beundrer står i kulissene og følger med. To andre karer sitter blant publikum og overveier hvor mye et spesielt smykke er verdt. Den ene av dem anslår verdien til rundt 30 000 kroner. Når sjokladesangen er ferdig går han av scenen og beundreren kaster seg om halsen på ham og sier at hun elsker ham, men han bare avfeier henne lett mens han rømmer inn på scenen igjen for å ta imot litt mer applaus. Hun på sin side går på scenen for å gjennomføre sitt dansenummer.

Filmen baserer seg på en kriminalroman av Lorentz N Kvam med samme navn som filmen fra 1919. Det er skuespiller Toralf Sandø som har regien her og han har også skrevet manuset til filmen. Han har klart å skape det som er blitt litt av en klassiker innenfor norsk film. Filmen var svært populær da den kom og noe av grunnen til suksessen er at dette føltes som et godt avbrekk fra folks triste og tunge krigshverdag. Denne filmen gikk lenge på kino og utkonkurrerte en rekke filmer. Handlingen her er litt av et lystspill med komponenter som humor, musikk, spenning og forviklinger. Her får man presentert litt av en sak som går helt i stå og vikler opp langt flere saker enn det om på forhånd var intensjonen. Det involverer juveltyverier, kidnappinger og bruk av våpen. Det er med andre litt av en farse man får servert her.

Dette er jo først og fremst en komedie og humoren er ganske enkel her. Det blir mye ordspillhumor. Den er av slaget som at en sitter å stopper en sokk og roper stopp eller når en dame spør etter privatdetektiv Rask men hans assistent sier at han er Gløgg og hun sier at det antar hun jo. Man forsøker med andre ord å tulle med alt man kan tulle med her av ord og vendinger. Denne humoren er litt gammeldags og utdatert, men det hele er framført med såpass mye sjarme at man ser litt mellom fingrene med litt eldre humor. Man smiler jo av enkelte poenger, mens andre avslører man lenge før de kommer rekende. Det blir også litt stumping og tråkking på raker og en god del forviklinger.

Som i de eldre filmene så er sang også et mye brukt innslag, særlig etter at lydfilmen gjorde disse innslagene mulig. Man får innslag med en del sang her som sjokoladesangen. Det mest underholdende sangnummeret i filmen er når Leif Juster framfører sangen ‘Pølsemaker, pølsemaker hvor har du gjort av deg?’. Leif Juster er også en som virkelig gjør resten av filmen severdig den også i hans første hovedrolle på film. Han er en god karakterskuespiller som har god komisk timing. Juster er lang og klossete her og oser av komikk i sitt herlige fysiske spill. Ernst Diesen er også en passe makker til Juster selv om det er Juster som stjeler det meste av showet her.

Filmen skifter litt tone underveis. Det hele begynner som en komisk farse og utvikler seg til en forfølgelsesjakt i midtpartiet. Det er kanskje det at denne filmen har litt av hvert å by på som gjør at den slo bra an da den kom i tillegg til folkekjære Juster i hovedrollen også. Man parodierer også den typiske kriminalfilmen her og det blir det jo også en del moro av. Det merker man også i det at filmen handler nesten om helt andre ting enn det som var intensjonen i å finne pølsemakeren, og så får man også oppklaringsscenen på slutten som man er så vant til i krimfilm.

Denne filmen byr ikke på noe nytt og briljerer heller ikke med stor filmmakeri, men den gjør jobben sin som eldre folkekomedie selv om mye av komikken nå føles litt platt. Det er dog alltid artig å se Juster på film og man liker noe av den lette underholdningen man her får presentert selv om dette aldri klarer å by på det helt store, men er ganske komisk for sin tid. Om man har den rette humoren kan dette by på en del av det man ser etter i en vellykket komedie. Jeg for min del synes dette var passe morsomt til tider, men man kunne nok kjørt enda mer på med litt mer visuell komikk og artige situasjoner som var litt mer tidløst morsomt. Dette er på mange måter en slags litt enklere forløper til det man får servert i den mye mer morsomme og gjennomarbeidede ‘Fjolls til Fjells’. Man får litt av det en forventer her og dette er en lett affære som byr på litt underholdning og om man ikke forventer så mye så kan dette være akkurat det du er ute etter for å få litt revyaktig underholdningsfarse i hverdagen.

Se om film er på streaming:



Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Englandsfarere - Solid eldre norsk krigsfilm
- Det æ'kke te å tru - Humor som ikke henger på greip!

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,4 av 6 - 40 stemmer)

Kritikker i media

  • Den forsvundne pølsemaker
  • Dagsavisen
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Filmfront
  • Arbeiderbladet

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Merkur Film A/S, A/S Filminnspilling

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2022 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.

   Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES