Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Herren og hans tjenere, norsk film fra 1959

Drama Spilletid: 83 minutter Aldersgrense: 11 år

Interessant norsk drama med tvist

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 20.07.2012]
Det har vært valgkamp om biskopplassen i kirken. Det var en tett kamp mellom Sigurd Helmer og Doktor Tornkvist. Tornkvist mener Sigurd Helmer sitter på hans plass. Enda før høytideligheten er over, lister han seg ut igjen og går til politiet. I lommen har han beviser for at Helmer har ranet til seg embedet ved hjelp av anonyme brev som har bakvasket Tornkvist under den bitre kampen om bispestaven. Fra politiet går han til festmiddagen i bispegården, hvor Helmer er vert, og lar anklagen falle som en bombe over festbordet. Her blir det en drakamp om å få fram den egentlige sannheten...
Annonse:

Filmen begynner med at kirkeklokkene ringer mens introduksjonen av hvem som står ba filmen kommer. Det neste vi får se er at et fly lander på en flystripe. I neste klipp er vi beveget oss til en by med en mann som kommer gående med frakk dress og en koffert. Når han kommer rundt et hjørne stopper han opp da han hører kirkeklokken klinge mot ham. Han går videre i det klokken stilner. Så skal vi inn i kirken der prestene er i full gang med å ta på seg sine prestekjoler og de medfølgende kragene. Kirken er fullstappet med folk som sitter å synger salmer mens organisten spiller. Prestene er akkurat på plass når sangen stilner. Den ene presten taler om at en ny kirkens tilsynsmann fremstilles for menigheten denne dagen. Sigurd Helmer er kallet til biskop, og skal nå innvies til denne hellige tjenesten. Utenfor kirken står den pent kledde mannen som vi så i begynnelsen da kirkeklokkene spilte. Han ser at en kvinne går in i kirken og føler så med inn for å se på presteinnvielsen. Mannen står bak i gangen kirken og skuer. Han ser litt småsint ut når den nye biskopen får sin tittel utdelt. Han forlater så kirken i protest uten å si et ord. Vi får så se en ung dame som holder på å pynte til en tilstelling. Den pent kledde mannen dukker opp der og hilser på Agnes som er den som steller i stand til gjestebudet. De snakker sammen og hun lover å være med mannen uansett om hennes far går under. Agnes forteller at hun nesten hatet sin far fordi det var faren og ikke den pent kledde mannen som satt i koret tidligere på dagen. Hun synes faren har vært hensynsløs siden han ikke har skydd noe middel for å bli utnevnt. Den pent kledde mannen snakker om at han har bevis og at han kommer fra politiet som sitter nå å sammenligner to ting. Det viser seg at det er samme skrivemaskin som er brukt under innbydelsene til denne festen som de som er brukt under biskopvalgkampen.

Filmen bygger på skuespillet av Axel Kielland fra 1955. Dette begynner ganske interessant med at man får presentert bruddstykker av noe som ser ut som en forbrytelse. Den nye biskopen blir her virkelig satt på prøve. Det har foregått et skittent spill om makten. Selv familien tviler på at faren ikke bare har drevet med urent spill. Sigurd Helmer er en radikal prest som ingen enn hans nærmeste vet egentlig hvordan han er når han ikke står i kirken og taler. Jeg må si at jeg liker å få denne slags mystiske begynnelser presentert. Her sår man virkelig tvil om hva som egentlig er tilfelle. Biskopen Helmer virker utad å ha hederlige hensikter, men på den annen side kan det godt være at han skjuler noe. Man vet ikke helt hvem denne Helmer er. Det blir et kraftig kritisk blikk på norsk kirke og de menn som opphøyer seg i Herrens navn. Mange blir tvingt inn i troen og har fedre som bestemmer hva barna skal tro på. Det er jo alltid slik at foreldrene vil barnas beste, men det finnes en mellomting mellom tro i kjærlighet og tvang. Her får vi se at det blir et spørsmål om ekte moral og ettertanke til andre. Man kan ikke holde på som man vil bare for å beholde sin posisjon i menigheten. Det er mer enn bare sitt prektige ytre å ta vare på. Man skal også svare for sitt indre vesen.

Regien er ved Arne Skouen og han klarer nok en gang å lage en ny interessant film. Dessverre merker ved stunder her at dette ser ut som om det har vært et teaterstykke. Det er noe med hvordan karakterene nakker og hvordan de beveger seg som gjør at man ikke helt totalt har løsrevet seg helt fra det som en gang var et teaterstykket. Skouen er en av våre beste av våre beste regissører på 1950- og 1960-tallet. Han setter alltid sitt preg på sine filmer og det gjør han også her. Dette er bra klippet i hop og man får til tider en bra satt sammen film. Teaterstykket virker som bra spennende greier og filmen har elementer som jeg liker ganske godt. Det er bra med denne begynnelsen som starter med en situasjon som får deg til å ville se mer. Også denne rettsaken der biskopen utspørres i all offentlighet. Det er bra underholdende å følge denne rettsaken der man kommer med kraftige og spisse angrep mot biskopen. Vi ser at selv en biskop ikke alltid finner ord for alt. Det er bra lagt opp slik at man får sidehistorier underveis i rettsaken som beskriver situasjoner slik de virkelig oppstod. Dette er en bra strek som gjør at en frigir seg fra den typiske teaterstykkedialogen. Det er bra at ting ikke er helt rett fram slik en tror.

Her treffer vi et kobbel av kjente eldre norske skuespillere. I hovedrollen som Sigurd Helmer finner vi Claes Gill og han gjør en god rolle som den nyinnsatte anklagede biskopen. Av de mer kjente finner vi skuespillerdronningen vår Wenche Foss i en svært fremtredende rolle som biskopfruen. I andre roller finner vi Sverre Hansen (Eggs, Kristin Lavransdatter, Viva Villaveien! og Jul I Skomakergata), Lars Andreas Larssen (Piratene, Ni liv og Borgen skole), Urda Arneberg (Ukjent mann og Høysommer), Harald Heide Steen (Toya og Ungen) og Einar Sissener (Fjols til fjells og Den Store barnedåpen).

Dette var et bra spennende slutt som ikke er helt slik man ser for seg på forhånd. Skouen leverer nok en gang en god norsk film som blir et interessant skue. Dette er også en litt annerledes vinklet Skouenfilm som ikke føles så naken og karakterdrevet som mange av hans andre filmer. Det er bra spennende å følge regissørvirket til Skouen og denne filmen er ingen unntak. Jeg ruller en god firer for dette filmverket som er bra interessant i norsk målestokk og også en god film for sin tid.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- An-Magritt - Passe vellykket norsk 1600-tallsdrama med spydspissen Ullmann i hovedrollen
- Musikanter - Svært sær komedie med papirtynn historie
- Kalde spor - Kunstnerisk og langsomt drama om svik og skyld
- Bussen - Sjarmernede bygdedrama med litt humor med på kjøpet
- Omringet - Spennende norsk okkupasjonsdrama
- Ni liv - Imponerer stadig nye generasjoner
- Det brenner i natt! - Skouens fascinerende pyromanportrett
- Cirkus Fandango - En fin miljøskildring fra sirkuslivet
- Nødlanding - Godt spennende krigsdrama
- Gategutter - Interessant miljøskildring av Oslos gategutter alla 1920-tallet

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,7 av 6 - 19 stemmer)

Kritikker i media

  • Herren og hans tjenere
  • Se og hør
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Kristenfilm.com

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Norsk Film A/S

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 
 

«Last Christmas»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 

«Terminator: Dark Fate»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.