Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Bare Et Liv - Historien Om Fridtjof Nansen, norsk film fra 1968

Drama, Biografi Spilletid: 89 minutter Aldersgrense: Alle år

Norsk spillefilm om Nansen og alle hans bedrifter

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 26.07.2012]
Fridtjof Nansen sysler med sine store planer om å nå Nordpolen som første menneske noensinne. Han kone Eva er gravid og hun har ikke fortalt ham enda at han skal bli far. Når han får vite om det blir han glad men gir ikke opp turen av den grunn. Han setter avgårde på sin vanvittige reise med sin skute. De treffer raskt på isen og da er det bare å vente og se om skuten holder trykket fra isen, og det gjør den. De har alle forsyningene om bord på skuten og alt ser ut til å gå etter planen. De feirer 17 mai på isen i 1894. De håper på at Norge vil bli frigjort fra Sverige når de kommer hjem slik at de kan få oppdagelsen av Nordpolen alene som en stolt samlet nasjon. Her får vi hele livet hans oppsummert med gleder og sorger fra han fra hans polferd og resten av det flotte livet når han viser hva som bor i ham som medmenneske og diplomat...
Annonse:

Filmen åpner med at vi ser en mann med ski på bena som kommer i stor fart over snøen med bare en stav over det uberørte landskapet. Det er hvitt så langt øyet kan se i alle retninger. Så ser vi vår skiløper igjen i det han krysser over isen med et tykt snølag oppå. Så får vi se bilder av tekniske undere fra det nittende århundret. Det var funnet opp skip uten seil, hesteløse vogner, maskiner som taler med menneskestemme, maskiner som lager portretter. I tillegg til oppfinnelser kommer oppdagelser og reiser. Vi ser så Fridtjof Nansen tale i en forsamling. Han sier at hittil har ingen nådd Nordpolen, og han tror også at han skal kunne greie det mesterstykket. Så viser han herrene sin plan. Han forklarer at fra Beringstredet går det en kraftig strøm som går til Nordpolen, eller i alle fall tett forbi. Selv et innefrosset skip vil drive på grunn av strømmen og gjøre at han kommer sakte men sikkert nærmere Nordpolen dag for dag. Han håper å finne støtte og forståelse blant de høye herrer som sitter å hører på i London. En i salen sier kommenterer at det er den mest ville planen National Geographical Society noengang har fått servert. Men en annen av herrene i salen sier at selv om denne strømmen eksisterer så vil skipet knuses av isen. Nansen har et svar på det også han. Han har nemlig tenkt til å byggge skipet sitt med en bunn i eggeform slik at isen vil løfte skipet lik at det til slutt står på toppen av isen. Men herren er ikke enig og tror at isen ikke vil oppføre seg på samme måten som det Nansen hevder og at Nordpolen ikke er mulig å nå. Nansen avslutter med å si at siden han ikke har fått en saklig innvending om planen hans så ser han planen sin som godtatt.

Dette er en spillefilm basert på Nansens liv. Fridtjof Nansen er en av de Nordmenn vi har vært svært stolte av i lange tider. Han var første mann på Nordpolen og var en svært dyktig norsk forsker. Her får man også dekket de deler av livet hans som ikke alle nødvendigvis kan så mye om. Vi kommer tettere inn på Nansen som person. Han viser seg som en flott og edel mann og vi får se ham møte en av våre andre store oppdagere i Roald Amundsen. Nansen får vist at han også har et stort hjerte og hjelper der han kan. Han forsøker seg i politikken og viser seg som en stor diplomat og for det får han også Nobels ferdspris. Nansen er en stor mann som fortjener å få en egen film laget om ham.

Det er russeren Sergei Mikaelyan som har regien her og den klarer han ganske greit når han her lager sin andre spillefilm. Filmen føles absolutt best i begynnelsen og den stagnerer litt mot midten. Filmen bruker god tid på å beskrive de forskjellige delene av Nansens liv og dette er bra lagt opp for å få beskrevet denne særegne mannen på en real måte. Det er flotte naturskildringer og man får virkelig følelsen av å være ute i den ville uberørte naturen. Lyden er derimot ikke alltid like god og bærer ofte preg av å være konstruert i et studio som er litt for stille. Særlig lar dette seg gjøre når Nansen og co konverserer på polen. Det høres da virkelig ikke ut om de ute i det fri. Det blir også litt sterke scener når man får oppleve den Ukrainske hungersnøden.

Dette er en ganske grei film som beskriver Nansen bra som en mann. Man får se at han er en mann av fornuft og er en dyktig mann i sin forskningsiver. Han viser også sine diplomatiske evner her og blir engasjert for å redde sultende mennesker som det ikke er særlig populært å hjelpe siden de er statsborgere av Sovjetunionen. Nansen har en stor karakter og skuespilleren Knut Wigert klarer å få fram noe av den karakteren som gjør at vi øyner at Nansen var den store personligheten som han virkelig var. Det er også litt humor å spore her innimellom, men til tross for dette blir dette kanskje litt vel tungt innimellom og dette får ikke helt den flyten man ønsker av en slik film. Men dette er absolutt godkjent og er en film som opplyser en bra om Nansens liv selv om det ikke leker fult så mye med filmmediet som en ønsker.

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,7 av 6 - 20 stemmer)

Kritikker i media

  • Bare Et Liv - Historien Om Fridtjof Nansen
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Arbeiderbladet

Land:

Norge, Russland

Språk:

Engelsk, Norsk, Russisk

Filmselskap:

Norsk Film A/S, Lenfilm Studio

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.