Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av En Glad gutt, norsk film fra 1932

Drama Spilletid: 95 minutter Aldersgrense: Alle år

En film med noe sjarme, men det blir nesten litt for mye av det gode...

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 23.08.2012]
Øjvind er en glad gutt som vokser opp på en husmannsplass. Når Øjvind er gammel nok begynner han på skolen. Han vokser opp til å bli en gløgg gutt. Han er ofte med storbondedatteren Marit og han faller etter hvert for hennes sjarme. Men husmannsgutten Øjvind er ikke helt bra nok for Marit i følge storbonden. Men Øjvind gir ikke opp av den grunn, for er han ikke bra nok så skal han gjøre alt for å bli det. Men det er vanskelig å endre klassesamfunnet som man er født inn i. Øjvind er dog flittig og arbeider hardt med leksene istedet for å være ute å fly som de andre på hans alder. Han vet hva han vil og han skal bli agronom slik at han også har mulighet til å gjøre det bra som bonde...
Annonse:

Filmen starter med at vi får se teksten: Øjvind het han, og gråt da han ble født. Vi ser så lille Øyvind som baby. Der ligger han sammen med sin mor som holder kjærlig rundt ham. Øjvind forsøker å komme seg opp og begynner så å gråte. Mor trøster ham og snakker kjærlig til ham til han stopper opp gråten. I neste scene ser vi et annet sted i huset. Der kommer en mann ut av mørket i et rom og tenner et stearinlys så det blir litt mer koselig i rommet. Mor og Øjvind sitter ved enden av bordet med lyset på. Det er Øjvinds far som er i rommet og han kommer bort og leker litt med gutten sin som tydelig blir glad for det. Så får vi se bekken sildre nedover steinuren. Rett ved ligger den idylliske husmannsplassen som Øjvind er født på. Det er et knøttlite hus med torvtak og en geit som går beiter på taket. Geiten går rundt å skuer på hustaket for et sted å komme seg ned igjen og når den kommer rundt på baksiden ser den ut til å finne seg mer komfortabel nok til å hoppe ned igjen. Øjvind er blitt eldre nå og leker rundt som en gutt og smir på en trepinne. Han ser seg så om etter geitebukken som var på taket rett i sted og begynner å rope på den. Oppe på bakketoppen sitter en jente ved navn Marit og holder på geitebukken. Hun spør om hun an få bukken om hun bytter den mot en kringle. Øjvind tar imot kringlen og begynner å spise av den og da sier Marit at bukken er blitt hennes.

Filmen bygger på fortellingen av selveste Bjørnstjerne Bjørnson med samme navn som filmen. Dette er fortelling om en gutt som forsøker å gå mot sin plass som han er født inn i. Han begynner livet som fattig og etter vanlig sannsynlighet vil han også ende livet sitt på det viset. Men Øjvind er en spesiell gutt som ikke er som alle de andre. Selv om han er en glad så tar han livet sitt seriøst og vil bli noe. Skolemesteren tar Øjvind under sine vinger og får ham til å komme inn på rett udanningsspor. Jeg har ikke lest Bjørnsons bondefortelling, så jeg kan ikke uttale meg om hvor godt dette treffer i forhold til teksten. Men filmen gir en grei og litt enkel fortelling som kanskje mangler litt dybde og den er også lett forutsigbar.

Dette er den første filmen for selskapet Norsk Film A/S. Regien er ved den svenske regissøren John W. Brunius. Han var kjent med Bjørnstjerne Bjørnsons diktning da han i 1919 gjorde Synnöve Solbakken om til film. Her gjør han en grei norsk film. Dette er en film i lydfilmens barndom og det merkes. Lyden er ganske dårlig og det kan være litt vanskelig å høre hva de sier til en hver tid. Den bærer også preg over å virke litt falsk som om den er innspilt i et flatt studio. Man har forsøkt å utnytte lyden til å komme med flere sanginnslag som setter sitt nasjonale preg på det hele i denne bonderomantiske filmen. Skuespillet er litt stivt og litt alvorlig. Replikkene faller ikke helt naturlig til en hver tid. Noe av dette henger nok igjen i at regissør Brunius kanskje henger litt igjen i stumfilmen der skuespillerne måtte være ekstra tydelige siden de ikke hadde taledialog å støtte seg til. Men til tross for dette så klarer skuespillerne å få fram god sjarme som redder mye av inntrykket. Bildene er flott komponert til tider. Det er ofte fine skildringer med dyrene involvert. Bonderomantikken står sterkt i filmen og det hele er nesten bare idyll med flotte bondelandskap og en sol som alltid skinner. Filmen byr også på flotte bondekostymer og bunader. Det byes opp til dans med felespill i hus av rundtømmer. Kvinnene bærer det typiske bondeskautet.

Filmen gjør det svært lett for seg. Den er smidd over en simpel lest og er laget for å være godt å like. Dette er langt fra noe mesterverk, men er en grei film å se. Den har sine stunder og øyeblikk som gjør at filmen føyer seg greit inn i rekken som en lett underholdende film. Kanskje glir ting alt for lett her og man føler ikke at motstanden kommer godt nok fram her. I dag ville vi sagt at filen spilte på mange klisjeer, men når dette ble laget så var det nok en film som folk flest ville finne en del underholdning i. Dette er jo en film som vi kjenner igjen det typisk norske i. Og i tillegg til all bondeidyllen så er det jo også en kjærlighetshistorie som forgår her også mellom Øjvind og Marit. Men denne romantikken kunne vært bedre skildret for jeg skjønner ikke alt her hele tiden og det må ligge mer her under enn det man viser for å forklare helt hvordan kjærligheten har blomstret frem mellom de to. Filmen er også litt overtydelig hva man forsøker å oppnå og det kan for noen bli vanskelig å svelge.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Synnøve Solbakken - Svensk versjon av norsk Bjørnsondiktning

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,8 av 6 - 4 stemmer)

Kritikker i media

  • En Glad gutt
  • Filmfront

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.