Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Blodveien (Krvavi put), norsk film fra 1955

Drama, Krig Spilletid: 95 minutter Aldersgrense: 16 år

Sterk skildring av jugoslaviske fanger i tysk konsentrasjonsleir i Norge

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 31.08.2012]
Europa 1942. Land etter land er hærtatt og herjet. Men overalt øker motstanden. I Jugoslavia vokser partisankampene til en folkekrig for friheten. Mange faller, blir tatt til fange og blir sendt til slaveleirer i andre land. Også i Norge raser kampen. Men et sted i nord kan ennå noen leve i ly av fjellenes ensomhet. For dem er krigen bare en uhygge langt, langt borte. Ketil og sønnen Magnar bor et slikt sted. Men når Kjetil kommer ned fra fjellet ser han at det har blitt forandringer siden han sist var der. Tyskerne holder på å bygge en leir på en ryddet plass. Og når den er ferdig kommer det strie strømmer med jugoslaviske krigsfanger som blir behandlet svært ille. Filmen er viet minnet om de tusener av jugoslaviske fanger som led martyrdøden i tyske konsentrasjonsleirer i Norge og vennskapet som ble knyttet mellom nordmenn og jugoslavene i krigens år. Det blir her en kamp mellom far og sønn da de står på henholdsvis tyskerne og fangenes side...
Annonse:

Blodveien henspeiler seg på to veistrekninger som ble bygget i Nordland under andre verdenskrig av jugoslaviske fanger. Denne veistrekningen er i dag en del av E6. Dette er nok en film om hva grusomt krig kan føre med seg. Her får vi se at selv Norge også hadde konsentrasjonsleirer under krigen. Man lærer mye om denne leiren i Norge. Vi får se hvor tøft de hadde det og dette er en litt glemt historie som det er viktig å fortelle. Disse jugoslaviske fangene kommer til Norge uten å vite hvor de er, bare at de er i et fremmed land og at de er tatt til fange. De vet heller ikke hva de skal tro om Nordmennene heller. De legger seg først merke til at ikke gårdene rundt leiren er brent og mener at det er et tegn på at de holder med tyskerne. Det er fælt å se hvor kummerlig de hadde det og hvor hardt fangene ble drevet. Uten særlig mat blir de pint til å arbeide som hester i et voldsomt tempo. Det er ikke rart at de norske som holdt til rundt leiren følte med de stakkars fangene som tyskerne piner til døden. Det dannes et helt spesielt bånd mellom jugoslavene og de norske som har med dem å gjøre. Her ser man en ny side med konsentrasjonsleiren og det er svært uhyggelig og nesten utenkelig at slikt har funnet sted i gode gamle Norge.

Kåre Bergstrøm står her som regissør sammen med jugoslaviske Rados Novakovic. Bergstrøm er kjent for å ha laget Norges første skrekkfilm i De Dødes tjern. Sammen med sin jugoslaviske medregissør klarer de å lage en engasjerende og sterk film om krigens meningsløse brutalitet. Me det blir også sterk dose medmenneskelighet også i dette for de som lider. Nordmenn tar sjanser for redde liv og hjelpe fangene. Det blir også et litt ensidig bilde av tyskerne som onde sadister, men man kan jo ikke vite hvordan det egentlig var. Historien som er wrappet rundt fangeleiren er også ganske bra lagt opp med far som hjelper fanger og hans kjære sønn som melder seg inn i NS. Her byr en på god spenning og mye følelser som settes i sving. Man har med andre ord greid å behandle materialet med en stor respekt og dette kommer fram som en film om gjør sterkt inntrykk på deg som en litt annerledes konsentrasjonsleirfilm. Skuespillerne gjør også en bra jobb her. Jugoslavene spiller bra som fanger og med spydspissen Milan Milosevic som stødig sentrum. Han spiller svært godt og viser seg som et naturlig midtpunkt på skjermen som en mannlig versjon av Audrey Hepburn. Ola Isene og Tom Tellefsen gjør også sitt for å framstå bra som henholdsvis far Kjetil og sønn Magnar. Alle gjør sitt til å få dette til å fremstå som en sterk film.

For å oppsummere er dette en god norsk film som veksler mellom en sterk firer og en svak femmer på terningen hele veien. Dette er så absolutt severdig, men det er enda litt mer å gå på for å skape en større film. Filmen leverer hele veien, men jeg synes ikke lt slutter like stødig og man får litt enkle karakterskildringer her underveis i kryssingen mellom det gode og det onde. Jeg velger å gi filmen en solid firer og med en anbefaling om man liker sterke dramaer. Blodveien fremstår som en interessant og solid norsk film for sin tid, det er nok også hvorfor den har fått klassiker stempel i norsk film. Man har valgt å ikke ta med det grusomste i filmen og det er både positivt og negativt på samme tid. Å vise alt kunne ha skapt mer sterke scener, men da hadde dette kanskje også blitt en mer problematisk film da den kom ut. Alt i alt er jeg bra fornøyd med det denne filmen gir meg. Man kan alltids ønske mer og filmen har også holdt seg godt opp igjennom årenes løp.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Bjurra - Barna driver sin egen kommune
- Hans Nielsen Hauge - Interessant om helten som la seg ut med kirkens sterke menn for sin overbevisning
- De Dødes tjern - Svært vellaget og stemningsfullt hyttemysterium
- Andrine og Kjell - Litt undervurdert norsk kjærlighetsfilm
- Det kunne vært deg - Kjærlighet er ikke lett...

Diskusjon

27.10.2012 sier filmelsker77: knallfilm om andre verdenskrig anbefales på det sterkeste
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,7 av 6 - 23 stemmer)

Kritikker i media

  • Blodveien
  • Verdens Gang
  • Aftenposten
  • Cinerama
  • Dagbladet
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Arbeiderbladet

Land:

Norge, Jugoslavia

Språk:

Norsk, Serbisk

Filmselskap:

Norsk Film A/S, Avala Film

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2021 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.