Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Ole Bull - Himmelstormeren, norsk dokumentar fra 2006

Dokumentar Spilletid: 96 minutter Aldersgrense: Alle år

Superstjernen Ole Bull levde et vilt drømmeliv

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 13.09.2012]

Hans navn var Ole Bull. Han spiller fiolin slik verden aldri har sett før. Ole forfølger drømmene sine til de begynner å leve. Han grunnlegger sin egen stat i Amerika. Bull blir den første norske verdensstjerne. Han spilte på toppen av Kheopspyramiden, grunnla det første norske teater, og er sannsynligvis den eneste nordmann som har solgt badevannet sitt på parfymeflasker. Men det koster å være så stor. Vi følger ham fra begynnelse til slutt i denne dokumentaren om hans voldsomme liv og virke som komponist musiker og drømmer...

Annonse:

Filmen begynner kunstnerisk med Ole Bulls musikk og en vakker brun hest som løper i full galopp over et vinterkledd jorde. Det blir litt kryssklipping frem og tilbake mellom den grasiøse hesten og den flotte fiolinen til Henning Kraggerud som framfører musikken. Vi hører salen klappe mens han spiller og jubelbrus. Vi hører så betraktninger som vi antar kommer fra Ole Bull. Han forteller at virkningen av hans nye fiolin var ufattelig. Han spilte slik at håret reiste seg på hodet hans og flere damer måtte bæres ut. Han spør seg selv hvorfor han søker det som er uoppnåelig.

Dokumentaren begynner med slutten av livet til Ole Bull. På Lysøen utenfor Bergen er hans bolig som er som et lite slått å regne. Der bor han fram til han den siste tiden til hans død i 1880. I hans siste dager får han sengen sin flyttet inn i musikksalen. I hånden holer han en kvist med røsslyng som han elsker når den er i blomst. Han ber så sin unge kone spille et stykke av Mozart. Det er Dødsmessen. Han dør kort tid etter dette og det blir den største gravferden Norge har sett. Femten dampskip følger kisten inn mot kaien i Bergen. På Nordnes samler det sover 1000 korsangere. Landets aviser er kantet med sørgerand. Bjørnstjerne Bjørnson holer minnetalen. Han forteller at Olle Bull var det første og største festøyeblikk i dette folks liv. Han gav oss selvtillit som var det største man den gang kunne gies oss.

Det er en stor mann blir vitne til her. Jeg hadde jo hørt mye om Ole Bull fra før av, men at han var så stor som det fortelles om her visste jeg ikke. Han er en mann som lever for kunsten og han følger alle sine drømmer. Han blir en betydningsfull mann som vi folk rundt ham så opp til og beundret for hans pågangsmot. Ole Bull var rett og slett som sin tids svar på de største rockestjernene vi nå til dags hyller. Allerede fra ung alder utmerker han seg på fiolinen. Vi får høre om hvordan han får en av sine første fioliner. Faren ville at han skal bli prest, men musikken tar opp mer og mer av hans tid og han får lite tid til studier og gir seg når han stryker på eksamen i Latin. 21 år gammel gir opp studiene og drar til Paris som blir starten på hans kunstnerliv. Han er ung og ambisiøs, men det går trått i begynnelsen og veien mot suksess er lang og vanskelig. Og han går nær i rennesteinen og med en tilfeldighet blir han reddet fra den sikre død. Det er en skikkelig inspirerende historie som byr på et interessant liv om en svært særegen mann. Det er nesten litt alt eller ingenting med Ole Bull. Han er en mester i å improvisere og lever et hardt liv med mest mulig konserter. Mange kan nok lære mye av hans evne til å aldri gi opp rømmen sin og strebe etter det som virker umulig. Her får vi også se at han er litt av en markedsfører av seg seg selv. Han spiller for fulle hus over alt og kunne kreve det tredobbelte av sine musikerkolleger.

Dokumentaren er ganske bra laget. Historien og manuset er glimrende lagt opp slik at vi får et utmerket utgangspunkt for denne filmen. Det hersker jo ingen selvsagt ikke noen filmopptak fra Ole Bulls liv, så man må nøye seg med tegninger og fotografier. Man bruker også litt tegnefilm her til tider for å formidle enkelte scener fra Ole Bulls liv. Man får flere forskjellige fortellerstemmer og Bjørn Willberg Andersen gjør en bra innsats som den trygge gode Bergensstemmen som formidler Ole Bulls tanker og betraktninger. Bildene er vakre og passer bra til musikken og fortellingen om den store kunstneriske Ole Bull. Dette er en litt dempet og vakker dokumentar som fortryller deg gjennom musikken og det som fortelles. Det er et enormt kildemateriale man har måttet gå gjennom for å lage denne filmen, og det er løst elegant her med tanke på å skulle få presentert dette realistisk, og uten de største røverhistoriene og mytene som spant opp rundt Bull. Regissøren Aslak Aarhus har ikke forsøkt å gjøre inntrykk av at det er Ole Bull som spiller her. Han distanserer seg derfor litt fra Ole Bull som kunstner og viser helt klart at det er Henning Kraggerud som spiller storhetens komposisjoner. Man har også klart å frembringe mer av Ole Bulls musikk som man trodde var gått tapt.

Ikke viste jeg at klassisk musikk kunne engasjere så mye som det man får her. Det er til tider magisk å få denne beretningen om Ole Bull. Det er manuset som her gjør størstedelen av jobben. Men bildene passer også inn på sitt milde og dempede vis. Det er inspirerende og interessant å se denne dokumentaren som forteller om en kjent mann som man bare har hørt navnet av fra før av. Det er også ekstra gøy å følge dette når en er fra Bergen der han er fra. Vi Bergensere kjenner ham jo gjennom hans hjem på Lysøen og hans statue på Ole Bullsplass i Bergen by. Ole Bull var en av de største idoler Norge har avlet. Hans liv skal til og med ha inspirert Ibsen i hans historie om Peer Gynt. Dette er noe jeg tror de fleste vil finne som en bra interessant film. Selv om dette er litt kunstnerisk formidlet så er dette noe de fleste kan leve seg inn i. Og filmen forsøker jo også gjennom det kunstneriske å strebe etter å gjenspeile kunstneren Ole Bulls livsstil og virke. Det er mildt sagt et vilt liv vi her blir vitne til og det gjør seg veldig bra på film selv om det er litt igjen for å virkelig skulle imponere deg så tar historien seg med storm. Ja, rett og slett som en Himmelstorm! Jeg svak femmer for denne filmen som klarer det kunststykket å underholde deg med kunst som appellerer til massene.


Diskusjon

Les mer om dokumentaren
Gjennomsnittskarakter:
(4,4 av 6 - 15 stemmer)

Kritikker i media

  • Ole Bull - Himmelstormeren
  • Bergens Tidene
  • Aftenposten
  • Side2
  • Filmfront
  • StudVest
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Dagsavisen
  • NRK
  • Bergens Avisen
  • Filmsnakk.no

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Visions as

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 

«Familien Addams»

 

«Last Christmas»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 

«Terminator: Dark Fate»

 

«Star Wars - Episode 3 - Sithene tar hevn»

 

«Addams Family Values»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.