Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av 100% menneske, norsk dokumentar fra 2005

Dokumentar Spilletid: 75 minutter Aldersgrense: Alle år

Linker

Hjemmeside

En sterk og ærlig dokumentarfilm som tidvis treffer bra

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 04.10.2012]
Fra oktober 2001 til februar 2003 har Monica filmet seg selv. Hun er født som en gutt biologisk sett. I begynnelsen av 20-årene bestemmer hun seg for å fikse på kroppen sin slik at den passer det kjønnet hun føler at hun egentlig hører til. Man blir her med på reisen fra gutt til jenten og søken etter bli et helt menneske. Vi får også høre forhistorien til Monica med mye mobbing på skolen og en usikker gutt som helst vil være jente. Det er ingen enkel prosess og man blir med Monica gjennom både gleder og tårer...
Annonse:

Dokumentaren begynner med at det er en del av Monica som er mannlig biologisk sett. Men det er greit for kroppen hennes han hun ikke gjøre så mye med før hun har fått operasjonen. Det er en utfordring og kjenner at det ikke er lett. Da hun gikk i sjette klasse var hun en søt gutt. Hun forteller i begynnelsen at det er kult og spennende å leve. Det er godt å kjenne at du er i ferd med å bli et mer helt menneske. Hun forteller om sin første kjærlighet som ikke var enkel fordi han hun hadde i kikkerten bare så Morten og ikke Monica som hun egentlig er. Hun viste jo at det aldri kom til å gå siden han likte noen helt andre, og det hatet hun, men hun tilbrakte mye tid med ham likevel og så på ham spille kjedelige dataspill fordi han var interessert i det. Hun bestemmer seg så for å skape en antikampanje for ham, fordi hun måtte glemme denne kjærligheten. Det å komme ut av skapet som transvestitt er en prosess som tar lang tid. Hun følte seg fanget i en mannskropp og det tok 16 år før Monica kom ut av ham. For å være sikker på noe må man ha kommet seg igjennom en del tvil og usikkerhet og det har Monica opplevd selv i prosessen. Hun har gitt en god del forsøk på det å være gutt og laget dyp stemme og kledde seg maskulint. Hun vanket da mye homsemiljøet i Stavanger og det var kjempe kjekt det, men det funket ikke for henne fordi hun følte seg ikke som en gutt.

Dette er nok mange som ikke har interesse av å se slikt av forskjellige grunner. Noen kan nok føle at man får for mange detaljer som kan være litt ekkelt. Også etisk sett kan dette by på problemer for mange. Men når man drar alle fordommer til side så er dette en veldig sterk og modig historie. Det kan aldri være enkelt å skulle skifte kjønn. Jeg har alltid vært en gutt og ser på det som nesten utenkelig å skulle skifte kjønn. Man må være utrolig sterk for å gå igjennom noe slikt. Man må være hundre prosent sikker, for det er ikke så lett å angre når en først har gjennomgått operasjonen. Det er sterkt og komme så nær inn på en person som dette. Men selv om ikke alle går igjennom helt den samme prosessen som det Monica her gjør så går alle igjennom litt det samme i sin ungdom for å finne sin identitet og bli trygg på seg selv og bli voksen. Som Monica sier så blir man jo preget over fortiden og alt det en har opplevd i livet. Man kjenner seg igjen i den sårbarheten som Monica opplever på vei til å bli 100% et menneske. Dette er et viktig tema og belyse og vil nok også være til stor inspirasjon til andre som er i samme situasjon.

Denne dokumentarfilmen dokumenterer bra prosessen til Monica med mye egne opptak av Monica. Men regissørene Trond Winterkjær og Jan Dalchow forsøker å krydre inntrykket noe. Man får blant annet musikalske innslag som ligner på små musikkvieoinnslag. Noen av siste sanginnslagene virker litt kunstig og unødvendig i denne dokumentaren. Det blir også litt dramatisering innimellom av det som fortelles. Men det er ikke alt som føles like helhetsmessig her. Jeg føler at materialet har potensiale, men at presentasjonen kunne vært bedre. Det blir for mye forskjellige ting som er puttet i gryten her. Selve historien er bra engasjerende og det er tøft å se Monica gå igjennom denne forvandlingen. Man kommer tett inn på både Monica og moren hennes. Dokumentaren føles best i begynnelsen når Monica forteller om prosessen sin. Det er den siste delen som forsøker å være litt overpoetisk i sin fremstilling som trekker ned inntrykket for min del. Ting er presentert på en god måte i begynnelsen, men det er ikke så mye krutt igjen på slutten og den siste biten av dokumentaren føles litt utvannet.

Diskusjon

Les mer om dokumentaren
Gjennomsnittskarakter:
(3,5 av 6 - 17 stemmer)

Kritikker i media

  • 100% menneske
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Verdens Gang
  • Adressavisen
  • Dagsavisen
  • FilmMagasinet
  • Filmfront
  • Natt&Dag

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Dalchows verden

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Frankenstein's Monster's Monster, Frankenstein»

 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 
 

«Dolemite Is My Name»

 

«Last Christmas»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.