Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Gunnar Goes Comfortable, norsk dokumentar fra 2003

Dokumentar Spilletid: 75 minutter Aldersgrense: Alle år

En reise inn i Gunnars personlighet som lærer oss noe om å leve

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 10.10.2012]
Gunnar Hall Jensen er en 37 år gammel bergenser. Han har slept runt på et ukomfortbelt liv i alle år. Han hører om det mest radikale terapisenteret som fantes skapt av en guru i Poona. Nå utruster han seg med et kamera og drar til India. Vi blir med på en følelsesladet reise med formål om å få et bedre liv. Her søker han trøst i meditasjon som gir ham pusterom fra hans ukomfertable indre. Han må ordne opp i all dritten innvendig og da må man ofte ta drastiske skritt. Her blir vi med Gunnar på en personlig undersøkelse for å få kontroll på sitt indre...
Annonse:

Han begynner med å presisere at han forteller denne historien på engelsk fordi det å snakke norsk får ham til å føle seg for alvorlig. Han ble oppdratt til å oppleve følelser som sinne, tristhet og ambisjon som veldig viktige. Gunnar føler seg ikke vel med å ta slike overdiske følelser alvorlig. Det føles ikke sant og det har det vel aldri gjort heller, og det er det denne filmen handler om. Det hele startet med en følelse av å være redd. Og så forlot faren hans moren og ham for alltid. Mor kom aldri over det og ble syk med Revmatisme, depresjoner og kraftige menstrasjoner. Hun lot som alt var bra, men han var totalt omsluttet av hennes smertehelvete. Hun fikk han til å holde henne i hånden og han foraktet sin mor. Når han vokste opp følte han seg stadig mer tåkete innvendig. Han opplevde alt om foregikk utenfor ham selv som uklart, noe som hadde svært lite å gjøre med hvordan han følte seg inni. Bare i dramatiske situasjoner opplevde han glimt av klarhet. Han følte seg faktisk bra når han var skadet. Universitetet var et sted der han fritt kunne utvikle en intellektuell rettferdiggjøring for hans ukomfortable liv. Etter åtte års akademiske studier var han mer forvirret enn noensinne. Så han beveget seg til en ny arena, nemlig kunsten. Han ønsket å formidle noe verdifullt, men likevel endte filmene opp som like forvirret som han selv. Så startet han å lage reklamefilm. Avstanden mellom hva han gjorde og hvordan han følte seg, ble større enn noengang. Han følte seg dypt elsket av kjæresten sin, men problemet var at han ikke var i stand til å elske henne tilbake. Han følte seg så ukomfertabel med seg at det ble umulig å skape virkelig kjærlighet mellom dem. Bare når han drakk alkohol følte han seg perfekt. Han har Bekhterevs sykdom (leddgikt) og sukkersyke og det gjør at han må holde en veldig disiplinert livsstil med spising, søvn, hvile og mosjon om han ikke skal ende ganske tidlig opp som krøpling. Når han var 30 år gammel bruker han mer medisin enn en døende nittiåring. Han blir også henvist til psykolog. Der han blir diagnostisert som selvsentrert oppmerksomhetssøkende med stort behov for aksept fra andre. Gunnar fremstår som interpersonlig overfølsom og nærtakende. Han har også tegn som tyder på manglende følelse av å være en helhetlig person og mangel på impulskontroll. Etter fem år med snakking kunne han sette ord på omtrent alle aksepterer ved sin personlighet, men følelser og gammel programmering hang fremdeles fast. Han fortsatte å drikke mye og arbeide seg selv til døde. Så tok han den radikale veien.

Dette er så lite kommersielt som man kommer. Man har mildt sagt små forventninger til denne dokumentaren som på foran kan se ut som en enmanns realitydokumentar om en mann som realiserer seg selv. Dette er en film om en som har ingenting å tape utenom hans familie, hjemland, stolthet hans seksualitet, ham selv og hans liv. Gunnar drar til India med et 25 dollars amatørkamera. Dette forteller hans personlige historie helt usminket. Det hele er blitt en ganske annerledes dokumentar med et ganske originalt konsept. Fotoet er ganske kunstnerisk gjennomført og det er mye reflektert innhold i form av Gunnars flotte engelske fortellerstemme som mater oss med informasjon om hva som foregår. Gunnar er en mann som tør å ta store sjanser og det å utlevere seg selv på denne måten er nok ikke enkelt, men han klarer å gjøre dette til noe som engasjerer de som ser på. Alle har en søken etter lykke i livet og her får vi se Gunnars søken etter det å bli et helt menneske. Det er noe med måten Gunnar er totalt ærlig om alt i livet sitt som fascinerer en. Han kan fortelle helt åpent ut om hvem han har sex med og hvorfor. Man blir interessert i hvem denne Gunnar egentlig er. Han forteller at ingenting kan redde ham, bortsett fra seg selv. Kanskje han er blitt en halvalkoholisert, desillusjonert, selvopptatt filmregissør med tilfeldige glimt av klarhet? Han stiller seg mange spørsmål og forsøker å svare på ting underveis etter beste evne. Det tar ikke lang ti før man kommer skikkelig inn i dokumentaren, men det tar lengre tid før man knekker koden på hvem egentlig Gunnar er. Han virker så komplisert og nærmest mytisk. Det hele begynner i Himalaya i April 1999. Gunnar ligger å griner på en seng og forteller at inni ham er det bare dritt. Her er det mye uskarpe bilder og et fotoarbeide som er svært kunstnerisk gjennomført. Man føler det er en bra rød tråd i dette og Gunnar deler villig av seg selv.

For å oppsummere så er dette blitt en bra særegen film. Gunnar Hall Jensen viser med dette at han er en spennende filmskaper som tør å ta sjanser. Det er nettopp gjennom hans formidlingsevne som gjør dette interessant langt ut over en pinlig egotripp. Man får et suggererende portrett av en person som ser ut til å være langt oppe med kjærester og dypt nede i hans indre og med sykdom som plager ham. Men Gunnar er en spesiell kar som er god på det å leve livet til tross for hans dårlige utgangspunkt. Han er flink med å dele av sitt liv med skarpe bemerkninger og analyser av hans måte å leve livet på med tanke på hans ukomfertable indre. Man kan merke at dette har blitt viktig en film for ham selv og alle de som ser på. Denne filmen forteller noe viktig om det å leve. Det er spennende å få bli med på en reise inn i Gunnars personlighet. På mesterlig vis får man oppleve de grumsete bildene som ser ut til å smelte godt sammen med Gunnars uklare indre. For det rette publikum er Gunnars film virkelig en liten godbit. Selv om mange nok kan lære mye om livet så er det nok ikke denne filmen underholdende for alle hele veien. For min del synes jeg at den er godt laget, men ikke like interessant hele veien. Den har dog absolutt sine stunder der man føler man lærer fra Gunnars opplevelser og det er tøft å se Gunnar som underveis her faktisk gir helt opp livet fordi han er så langt nede. Men det er i motgang at man blir sterk og det opplever Gunnar her. Jeg ruller en firer for denne filmen og presiserer at den er sterk fordi dette er originalt og annerledes.


Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Gunnar Goes God - Tankevekker

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Kvasi-intellektuelt visvas på dårlig skoleengelsk med bergensk aksent

Diskusjon

Les mer om dokumentaren
Gjennomsnittskarakter:
(3,5 av 6 - 19 stemmer)

Kritikker i media

  • Gunnar Goes Comfortable
  • NRK
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • FilmMagasinet
  • Filmfront
  • Verdens Gang
  • Natt&Dag
  • Stavangerpuls
  • Filmanmelderen.no

Land:

Norge

Språk:

Engelsk, Norsk

Filmselskap:

Norsk Filmfond, Agitator AS, Vestnorsk Filmsenter, Fond for Lyd og Bilde

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 

«Familien Addams»

 

«Last Christmas»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 

«Terminator: Dark Fate»

 

«Star Wars - Episode 3 - Sithene tar hevn»

 

«Addams Family Values»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.