Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Hjelp, vi må på ferie til Europa (European Vacation), amerikansk film fra 1985

Komedie Spilletid: 95 minutter

Hjelp, så kjedelig at vi ikke ler!

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 15.12.2012]
Familien Griswald er tilbake. Nå deltar de i et gameshow på TV som blir kalt ‘Pig in a poke!’. Der vinner de en ferietur til Europa som premie. Og ikke lenge etter setter Clark, Ellen og deres to barn Rusty og Audrey seg på flyet for å entre kontinentet, Europa, for en to uker lang ferietur. Det hele begynner i London og familien synes ikke umiddelbart å tilpasse seg lett til Europeiske forhold. Familien besøker blant annet London, Paris, Italia og Tyskland. Også denne gangen blir familien innblandet i mye. De involveres i slagsmål i Bayern og mor Ellen blir ufrivillig offer for å være med i en pornofilm i Italia. Her får vi se om familien Griswald klarer å sette spor etter seg i Europa...
Annonse:

Med den første ‘Hjelp vi må på ferie!’-filmen friskt i minnet så tenkte jeg at jeg skulle begi meg ut på oppfølgeren, for å se om den var noe tess. Familien er blitt litt eldre siden forrige film, men vi møter igjen de samme karakterene. Denne gangen drar også familien på ferie, men nå går turen ut av Amerika og inn i Europa. Det skulle jo by på masse moro kanskje, fordi Europa har mye bra å by på. En ting som er sikkert er at den spesielle familien har problemer i Europa, også der de skulle klare å beherske språket. De blir lovet litt av en luksusferie, men det hele fortoner seg helt annerledes når de kommer og ser hotellene de skal bo på. Der har de bare fire kanaler på TV-en og ikke en av dem er MTV.

Men det er ofte at slike oppfølgere ikke har helt det store å komme med, og det er også dessverre litt tilfelle med denne filmen. Her har man ikke klart å bevart all den morsomme og gøyale energien fra første film. Ikke er spøkene like gøye heller. Man har dog forsøkt etter beste evne å lage denne filmen slik at den ligner mest mulig på den første filmen. Det hele begynner svært likt i åpningen. Istedet for postkort fra forskjellige steder får man passtempel i passene til Griswold familen fra diverse steder rundt om i verden, og på den måten får en også med de som spiller i filmen. Også åpningslåten til den første filmen er med her for å forsøke å stramme til igjenningsfaktoren ytterligere.

En del av morsomhetene er så direkte pinlig og plumpe at man nesten river seg i håret. Det første eksempelet på dette er nå gameshowverten kysser Audrey i Griswold-familien med et realt tungekyss direkte på TV. Dette er ikke hverken morsomt eller noe som egentlig passer inn i settingen, selv ikke i en slik tullefilm som dette. Det er heller ikke morsomt når far griller og får sot i trynet av matlagingen. Eller når mor skal være sexy foran kamera og drar det hele alt for langt slik at ting virker krampaktig. Denne filmen mangler mye vellykket fysisk komikk, poenger og kjappe kommentarer. Man forsøker seg også denne gangen på noen populærkulturelle filmreferanser som gir oss blant annet en mannlig versjon av den berømte scenen fra ‘Sound of Music’, men uten at det gjør filmen så mye bedre av den grunn.

Det går 20 minutter før det kommer et poeng som man velger å smile av. Og det smileverdige der er den sluskete hotelsjefen som Mel Smith (bedre kjent som den ene halvparten fra humor-showet ‘Alas Smith & Jones’) som griser med maten og aldri slutter å spise. Det at han ser ut som og er en gris gjør at en smiler litt, og når han åpner kjeften renner det i tillegg ut en artig ubestemmelig engelsk som krydrer det hele. Dette er ikke supermorsomt, men det er verdt et flir på kjeften. Og i tillegg til Smith finner man også en rekke andre kjente fjes som skal være med å sette litt ekstra piff på filmen som Robbie Coltrane (Gygrid i Harry Potter), Eric Idle (Monty Python) og John Astin (han fra oppfølgerkomediene til Attack of the Killer Tomatoes). Eric Idle gjør en artig inntog som uheldig syklist som blir kjørt på. Han viser seg å være superpositiv selv han blør stygt og sykkelen hans er totalt vraket. Dette er et forsøk på noe som kunne vært i Monty Python-stil, bare at poengene ikke holder mål.

Chevy Chase og Beverly D'Angelo repriser sine roller fra den første filmen, men man har ikke beholdt barnas skuespillere som gjør at man her får stifte bekjentskap med noen nye og litt lignende eldre tenåringer. Men denne gangen er ikke Chevy Chase like morsom som i den første filmen, og han klarer ikke bære denne filmen helt på nakken slik han gjorde med bra suksess i den første filmen. Man får riktignok en helt ok film til tider med den litt gøyale familien som her ikke er like gøyal lenger. Det er passe greie nødspøker som aldri helt blir så dårlig at man får virkelig dårlige vibber her selv. Men humoren har tatt litt pause her og ting virker litt oppbrukt til tider som om man egentlig ikke har et godt nok manus i bunn for filmen. Man tar alt for gitt. Morsomhetene kommer jo ikke av seg selv, og det merker man litt for godt her.

Regien er ved Amy Heckerling som står bak en rekke andre komedier som eksempelvis jentefilmsuksessen ‘Clueless’, Sean Pennkomedien ‘Fast Times at Ridgemont High’, babykomedien ‘Se, han snakker!’ og SNL-komedien ‘A Night At The Roxbury’. Heckerling klarer aldri helt å gjøre denne filmen helt verdt å se. Filmen er dog litt småkoselig, men noe stor humor er det ikke å spore her til noen tid. Med andre ord er dette ikke en av hennes beste komedier. Men til tross for at filmen ikke er så morsom, så gjorde nok suksessen den første ‘Hjelp vi må på ferie!’-filmen at dette også ble sikret suksess på kino i både Amerika og Europa. Men det at mange har sett denne filmen på kino dekker ikke over at vi her har med en mindre morsom komedie å gjøre. Det hjelper heller ikke at man får titte på damer som villig blotter seg heller.

For å oppsummere, så mangler denne filmen både driv og skikkelige humorpoenger. Det blir ikke riktig så ille som man kanskje hadde trodd. Men det er ikke like gøy når denne filmen fortoner seg som et dårlig drama som riktignok forsøker litt for hardt på å virke morsom. Forsøkene på humor er litt vel spede og man har ikke helt gått i fellen til å få dette til å fremstå som spesielt dårlig slik gjerne en TV-komedie med samme historie hadde gjort. Denne filmen føles dog helt grei å se, men blir aldri helt i klasse med den første filmen. Man må jo straffe en komedie som ikke disker opp med humor det er verdt å skrive hjem om. Jeg ruller en sterk toer på terningen, for en film som er overraskende kjedelig i lenden. Denne filmen går med andre ord litt på sparebluss. Man sitter hele filmen å venter på et morsomt øyeblikk som aldri kommer. Og når det første man smilte litt av etter 20 minutter blir det sterkeste øyeblikket i filmen vet man at man ikke akkurat ser på noen vinnerfilm.


Les også anmeldelser i samme filmserie:
- Vacation - Totalt forglemmelig bilferie
- Hjelp, det er juleferie! 2 - Superbillig julehumor på sydhavsøy
- Hjelp, vi må på ferie til Las Vegas! - Griswold-familien skaper mye røre i Las Vegas...
- Hjelp det er juleferie! - Humor og julestemning i en grei familiefilm
- Hjelp, vi må på ferie! - Hjelp, vi ler oss ikke skakk!

Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- A Night At The Roxbury - Artige brødre i en komedie som tar deg med tilbake til 90-tallet
- Clueless - En av nittitallets beste 'high school'-komedier
- Se, hun snakker også! - Oppfølgeren er ikke like vellykket
- Se, han snakker! - Mye gullkorn fra barnemunn!
- Hæla i taket - Ungdomsfilm med dop, sex og humor

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(2,9 av 6 - 16 stemmer)

Kritikker i media

  • Hjelp, vi må på ferie til Europa
  • 80sreborn.com
  • Se og hør
  • Captain Charismas Filmblogg
  • Moviemadness.blogg.no
  • Aftenposten
  • 8mm.no
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Cinerama
  • Filmsnakk.no

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

Warner Bros. Pictures

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Maleficent: Mistress of Evil»

 

«Frankenstein's Monster's Monster, Frankenstein»

 
 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Last Christmas»

 

«Alita: Battle Angel»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.