Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Cinema Paradiso (Nuovo cinema Paradiso), fransk film fra 1989

Drama Spilletid: 155 minutter Aldersgrense: 10 år

En uforglemmelig film om hva kinoen kan bety for folk

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 31.01.2013]

Filmen begynner i en siciliansk landsby like etter andre verdenskrig. Vi følger gutten Salvatore, eller Toto som han blir kalt. Han er en gløgg liten gutt med stor interesse for film. Han bruker alle sine penger på kinobilletter selv om han egentlig ikke får lov til slikt av sin enslige mor. Han henger alltid på kinoen Paradiso og er i begynnelsen en sann plage for maskinisten Alfredo, som avskyr den frekke gutten som trenger seg på ham. Men etterhvert utvikler de et varmt vennskap og utfyller hverandre. Den smarte gutten Salvatore hjelper Alfredo der han kommer til kort, og Alfredo viser ham filmens verden som han kjenner og øser ut av sin livsvisdom. Under en ulykke på kinoen, blir Alfredo så skadet at han Salvatore tar over. Etter dette skilles deres veier når fremtiden ligger fremfor den unge Salvatore og han får seg en solid utdanning. Men han glemmer aldri filmen og Alfredo som også preger ham senere i livet gjennom alt han foretar seg...

Annonse:

Dette er en feiende flott stykke film som det er lett å bli glad i. I dag blir 'Cinema Paradiso' sett på som en stor klassiker. Filmen har klart det mesterstykket å både vinne Oscar og få den gjeve juryprisen i filmfestivalen i Cannes. Det er ikke verst for en italiensk film. Filmen kan virke litt melodramatisk til tider, men dette er gjort med slik filmmagi at den kommer unna med det. Her oppstår øyeblikk etter øyeblikk, som enten får deg til å le litt eller felle en tåre. Cinema Paradiso er en sann hyllest til kinoen og det den har betydd for folket i lange tider helt siden den bokstavelig talt så dagens lys helt på slutten av 1800-tallet. Om du ikke har sett denne filmen og anser ditt forhold til film som sterkt, er dette en godbit du ikke bør unnvære. Men dette favner også såpass vidt at det nok vil være noe de fleste vil sette pris på, så sant man ikke hater disse såkalte perlefilmene som bare skal lage god lun stemning.

Det er mange detaljer i filmen og du må følge godt med for å få med deg alt. Noe ligger også mellom linjene og føles som en bonus når du gjør leksen din. Filmen er en film om kjærligheten til film. Det i seg selv er nok til å trigge alle filmelskeres hjerte. Her får du se klipp fra Charlie Chaplin i hans glanstid, det blir snakket om Greta Garbo og annet bra filmkunst som nå tilhører klassikerne eller annet som tilhører en svunnen tid. Det er fint å se hvordan filmen også den gangen hadde en stor plass i folks liv, nesten mer enn det den har i dag. Her representerte kinoen det eneste byen og samfunnet hadde å by på av underholdning og hverdagsflukt fra den ellers så harde tilværelsen. Vi får også se gleden det er å gjenoppdage filmen som du fikk servert i din barndom og all den nostalgien som følger med dette. Filmen følger filmhistorien fra stumfilmens verden og over i lydfilmen. Vi blir også med over i fargefilmen. Så får alle TV-apparater og kinoen beguynner å lide. Alt skjer innenfor Totos lille liv.

Det er mye humor i filmen som er med å krydre filmen. Filmen beskriver også godt tiden filmen skildrer. Du får blant annet kjenne på kroppen hva det vil si med filmsensur. I dette samfunnet var det presten som satt med bjelle imens filmen ble vist for ham. Hver gang presten ringte med bjella måtte kinomaskinisten klippe bort scenen. Dette gjorde at folk som så filmene ble snytt for alle kyss og kjærtegn, vold og annet som ikke presten vil at de skal se. Vi får se at folk i salen skriker fordi filmen klippes hver gang det begynner å bli interessant for dem. De snytes dermed for de øyeblikkene de helst vil se. En i salen spør seg om han noen gang vil se et kyss på film. Du får også mange artige og koselige kommentarer, som maskinisten Alfredo som synes at det å være maskinist ikke er noe arbeid å satse på, siden en aldri har fri. Det vil si at han jobber hver dag utenom langfredag som han får fri siden Jesus heldigvis ble korsfestet den dagen, hvis ikke, hadde han jobbet da også.

Regien er ved Giuseppe Tornatore. Dette er hans andre spillefilm. Han viser at det bor mye i ham som filmskaper. Filmen har både et bra manus og en ypperlig fortellerglede som begge er gjennomført av Tornatore selv. Det er utrolig mange fiffige filmatiske og kunstneriske grep i filmen. Mye er vakkert, varmt og koselig. Det brukes mye assosiasjoner og bilder til å forklare ting, som at et klokkespill som vinden spiller på og en mann sover. Det kryssklippes mot klokkespillet og mannen som sover uvitende om at et dødsbudskap er på vei til ham. Det blir også litt drama og flott filmatiske detaljer ut av at kinoen viser filmen sin ut av en løvens gap. Det blir også fine overganger som da gutten Salvatore blir eldre. Alt balanserer hele veien og holder seg innenfor folkelig moral som ingen tar skade av.

Dette er stor kunstnerisk uskyldig moro som også slår bra an hos folket med filmens morsomme og engasjerende historie. Vi får gjennom kinoen og filmen se samfunnet endre seg. Det hele skildrer en spennende tid med mye som skjer av teknologiske fremskritt i samfunnet. Det spøkes litt med både hvordan filmen er og hvordan livet fremtoner seg, som da vår mann ønsker at sommeren skal være over for at kjæresten hans skal komme. Han forteller at i en film ville den vært over nå og så blir den jo også det, fordi regissøren har gjort et poeng av at hans film også en film. Musikken er også mesterlig gjennomført av Ennio Morricone.

Konklusjon
Dette er en film som engasjerer stort. Filmen fremstår som et mesterlig drama som er herlig 'feel good' og flott å se. Du får oppleve både vennskap, kjærlighet og livet selv. Vi følger en gutt nesten gjennom et helt liv, og får se han vokse opp, stifte familie og bli til noe. Han preges av sin oppvekst og her får du se det som betyr noe i Salvatores liv. Det er også kult å se at filmen begynner med slutten, slik at vi vet litt om hvordan det vil gå med vår venn Salvatore. Dette er en rørende vakker, sjarmerende og underholdende film. Alt er gjort på en så hjertevarm måte at filmen er vanskelig å misslike. Jo flere ganger jeg ser denne filmen, jo mer liker jeg den. Dette fungerer som et kjærlighetsforhold til filmen. Og det gjør at filmen føles som klassiker som aldri vil dø!


Diskusjon

31.01.2013 sier Tore Andre Øyås: En helt uforglemmelig god film! En av mine favoritter så absolutt! Fikk lyst å se den om igjen nå ja...! :)

Omtalespalte: Klassiker

I denne spalten trekker vi frem klassike filmer innenfor filmens verden. Det er ikke så nøye hvor gammel filmene er så lenge man tenker på dem som en klassikerfilm. Filmfront ønsker å trekke frem små og store filmklassikere fra skuffene og hyllene hjemme for å anmelde dem.
Les flere spalteomtaler: Klassiker
Underspalter:
- Dramafilm - Les flere.
- Utenfor Hollywood - Les flere.
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(5,3 av 6 - 44 stemmer)

Kritikker i media

  • Cinema Paradiso
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Adressavisen
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Cinerama
  • Jyllands-Posten
  • Cine.no
  • Filmz.dk
  • Reelviews.net
  • Chicago Tribune
  • Chicago Sun-Times
  • Berlingske Tidene
  • Politiken (Danmark)
  • Cinemazone
  • Commonsensemedia.org
  • Timeout.com
  • San Francisco Chronicle

Land:

Frankrike, Italia

Språk:

Engelsk, Italiensk

Filmselskap:

TF1 Films Productions, Radiotelevisione Italiana (RAI), Cristaldifilm, Les Films Ariane

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.