Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker informasjonskapsler (cookies) for å gi en bedre brukeropplevelse. Se link over for hva informasjonskapsler brukes til.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Oz: The Great and Powerful, amerikansk film fra 2013

Eventyr Spilletid: 130 minutter Aldersgrense: 11 år

Respektfull og visuelt lekker forløper

[Skrevet av: Tore André Øyås, Dato: 14.03.2013]
Magikeren Oscar Diggs bor i det fantastiske landet Oz hvor han skal bli en stor trollmann, men også et bedre menneske. Hans magiske tvilsomme evner er stadig mer omdiskutert og en dag blir han tvunget kastet ut av et støvete Kansas og videre til det levende landet Oz. Her får han fort vite at han er den redningen alle har ventet på, men er han virkelig den store trollmannen som skal redde folket? Oscar treffer nemlig på tre hekser, Theodora, Evanora og Glinda, og hans evner som trollmann blir etter hvert virkelig satt på prøve.
Annonse:

Regissør Sam Raimi, kjent for ”The Evil Dead”, ”Drag Me to Hell” og Spider-Man trilogien, har tatt fatt på den vanskelige oppgaven med å lage denne prequel-filmen til legendariske ”Trollmannen fra Oz”, en av amerikansk kulturs virkelige filmjuveler. Det er hele 74 år siden Victor Fleming ga oss denne klassikeren. At det har skjedd mye siden den gang, også innen filmmediet, er vel å ta veldig forsiktig i. Likevel har Raimi klart kunststykket både å bevare nostalgi, koblinger og respekten til originalfilmen.

Også Raimis versjon starter hjertesukkende pent nostalgisk med en førstedel som er i sort/hvit, akkurat slik historien til Dorothy og hunden Toto som kjent gjorde. Oscar Digg, snart trollmannen ’Oz’, blir introdusert med både snert, varme og humor. James Franco spiller magikeren som aller mest vil gjøre noe virkelig stort i livet, kanskje noe i tråd med filmens ”far” Thomas Edison og magikeren Harry Houdini, Diggs store idoler, ikke bare lure folket med kjipe og billige trylletriks. Franco spiller med en så gjennomført fulltreffende sjarm, varme og styrke at det er vanskelig å se for seg noen annen i denne rollen, eller vel, det måtte i så fall blitt Johnny Depp.

Bransjeringrev Danny Elfman står for musikken, en musikk som med Elfmans brede bruk av orkester og elementer tilfører filmen mang en stemningsfull scene. Her er det mye lett gjenkjennelig fra denne komponisten og det er ikke rent sjeldent at man tar seg selv i å tenke at dette er en Tim Burton-film, all den tid disse to har laget mang en film sammen. Slik sett kan Elfman høres litt ut som å gå på tomgang eller være litt feig tradisjonell, men som variert og stemningsrikt musikkbilde passer hans komposisjoner veldig godt til denne eventyrverdenen. Filmatisk likner det faktisk tidvis mye på Burtons ”Alice i Eventyrland”, noe som gjør at vi føler at Raimis univers kunne trengt litt mer særegne og dristige grep, i hvert fall innimellom.

Men, noe funker derimot knallbra, så tilbake til den magisk sjarmerende starten i sort/hvit… Når Digg blåser over til landet Oz ekspanderer skjermbildet fra tradisjonelt gammeldags lite utsnitt, til et stort, fargesprakende panoramabredt lerret. I landet Oz er fargene så klare, varierte, og miljøet så prangende at vi nesten sitter og måper bak 3D-brillene. Det tredimensjonale formatet har Raimi utnyttet med det både slående vakre landskapet med sin dybde og eventyrlighet, men også en smart og sober bruk av morsom 3D som flesker til innimellom. Det er både smakfullt, underholdende og vakkert gjort.

Akkurat i dét man ikke kunne tro det var mulig å bli vakrere så entrer Michelle Williams lerretet. Rollen som den gode heksa Glinda passer uskyldige og hjertegode Williams med sitt engleaktige utseende som hånd i handske. Sammen med James Franco må Williams være Hollywoods mest sjarmerende nålevende skuespillere, selv om mange sikkert synes det blir litt for mye av det gode denne gang, noe undertegnede absolutt ikke synes. Smak og behag her altså.

I rollene som de to stygge heksene, søstrene til Glinda, ser vi Rachel Weisz og Mila Kunis. Det er Kunis i rollen som den bitre heksa Theodora som skal vise seg å bli den grønne skumle heksa som senere skal plage vettet av Dorothy og co. Sammen funker de to trollene av noen søstre ikke optimalt sammen, det kunne vært mer å spille på her både for Weisz og Kunis. De er begge nemlig ganske klassisk stive og flate, og burde kunne tilført filmen mer farge, dybde og spenning enn det de har gjort. Søte Glinda er dessuten, foruten å være for mange sikkert direkte kvalmende søt og snill, merkelig passiv med sine hekseevner og tryllestav til å være så engasjert i kampens hete som hun tross alt er.

Publikumsmessig har man med denne filmen måtte tenke på skillet mellom de som kjenner originalfilmen og de som ikke gjør det og/eller er alt for unge til det. Filmen har 11-års grense, noe som er godt forståelig. Spenningen er tidvis småskummel med enkeltscener, men dette er godt fordelt og aldri så mye eller lenge at det bør oppleves som traumatisk akkurat. Ispedd den vellykkede humoren, en humor som treffer både voksne og barn, dempes dessuten den tidvis skumle stemningen.

Tenker man på alle fallgruvene, utfordringene og de kunstneriske valgene man har stått overfor når man lager forløperen til kanskje tidenes eventyrfilm, ja da må man både være beintøff, hard og vågal. Det er kanskje denne balansen, mellom Sam Raimis filmatiske uttrykk, respekt til originalen og innsalg som humor, varme og moral, som gjør ”Oz the Great and Powerful” såpass velfungerende. Slik sett lykkes den å funke nærmest optimalt for både et nytt og gammelt publikum av Hollywoodsk eventyrfilm. Her pøses det ikke på overdrevet med ting, men det leveres heller smakfullt og sjarmerende stilistisk balansert.

Som voksen publikummer er det fristende å kunne ha ønsket seg enda mer pek og referanser til ”Trollmannen fra Oz”, men de filmatiske og historiske referansene som nå en gang er tatt med, er på sin side så pene og nedtonet at de ikke blir kastet i trynet på deg eller blir overtydelig påpekt. Stilfullt gjort rett og slett. Det var også mange rettighetshindre for filmen, så det ble ingen røde rubinsko å se denne gang, dessverre. Samtidig kan man leke med tanken på hvordan en virkelig mørk og dyster voksenversjon Raimi kunne ha gjort dette til, noe han forståelig nok ikke har kunnet gjøre i Disneys jerngrep.

Det er heldigvis likevel flere direkte magiske enkelscener å fremheve i filmen. Den nevnte åpningsdelen i sort/hvitt har jeg nevnt, noe annet er når Oz mot slutten pøser på med sine talenter og medhjelperes egenskaper til å skremme vettet av heksene, en fargesprakende energisk scene. Innimellom skimter vi også regissør Raimis lyst og evne til å skape mørke stemninger av uhygge, scener som for oss dessverre raskt har måttet innhentes av en opplagt streng barnesensur. Den lille porselensjenta er en ny karakter som nesten får våre hjerter til å briste når hun er den eneste overlevende fra Porselensbyen, og hun er smellekkert laget rent billedlig og effektmessig.

”Oz the Great and Powerful” har slik blitt en svært godt balansert film for voksen som ung i all sin helhetlige imponerende styrke. Det oser både lekenhet, respekt og fortellerglede av regien, mens Franco, Williams og flere andres vakre åsyn smører eventyret med en uimotståelig sjarme som er den originale filmen meget verdig. Her er altså hjerte OG visuell sjarme, så, for dem som hadde fryktet at dette skulle bli et kaldt CGI-monster av en film, kan nå puste lettet ut. Raimi har vært smart nok til nettopp ikke å prøve å gjøre dette universet til sitt eget, finne opp kruttet på nytt ved å prøve å overgå originalen, til det har han tydeligvis og heldigvis så alt for stor respekt for Flemings klassikerfilm.


Se om film er på streaming:



Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Doctor Strange in the Multiverse of Madness - Herlig særpreg, i "nok en" Marvel-film.
- Drag Me to Hell - Intens innpåsliten gammel dame søker hevn.
- Spider-Man 3 - Helt grei, men litt for langdryg
- Spider-Man 2 - Enda litt bedre enn sin forgjenger
- Spider-Man - Stødig superheltunderholdning
- A Simple Plan - Fengende kriminal-indiedrama fra Sam Raimi
- The Quick and the Dead - Småtøff westernaction med kvinnelig hovedrolle
- Army of Darkness - Effektiv galskap!
- Darkman - Mørk og dyster superheltfilm
- Evil Dead 2 - Kreativ og surrealistisk galskap fra Sam Raimi
- The Evil Dead - Den spinngale hytta i skogen

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,8 av 6 - 39 stemmer)

Kritikker i media

  • Oz: The Great and Powerful
  • FilmMagasinet
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • Ranablad
  • Cinerama
  • Lydogbilde.no
  • Filmz.dk
  • Cinemablend.com
  • Biojensen.dk
  • IGN.com
  • Filmbloggen.net
  • Screenrant.com
  • Verdens Gang
  • Natt&Dag
  • Aftenbladet.no
  • Jyllands-Posten
  • Side3
  • Scoopet
  • Cinemaonline.dk
  • Bergens Tidene
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Svd.se
  • Berlingske.dk
  • Politiken (Danmark)
  • Ekstra Bladet (Danmark)
  • Cinemazone
  • B.T. (Danmark)
  • Filmskribenten.dk
  • Film-nyt.dk
  • Fraughtexperiments.blogspot.no
  • ereviews.dk
  • Captain Charismas Filmblogg
  • Defilmblog.be
  • God Kveld Norge (TV2)
  • Cine.no

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2022 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.

   Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES