Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Frida - med hjertet i hånden, norsk film fra 1991

Komedie, Romantikk Spilletid: 113 minutter Aldersgrense: Alle år

Fin film om den problemfylte kjærligheten sett fra en ung pikes øyne

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 21.07.2013]

Frida er blitt 13 år gammel og går på ungdomsskolen. Hun har akkurat oppdaget kjærligheten og mysteriene rundt den er noe hun er meget opptatt av. Frida leser til og med psykoanalytikeren, Erich Fromms lille bok ‘Om kjærlighet’. Bestevennen hennes, Kristian, er ikke like interessert i temaet og skygger banen hver gang han møter på jenter selv. På vei til skolen med Kristiann forteller Frida om sommerflørten sin Raymond. Han spiller fotball og de skal brevveksle. Men så møter Frida Martin og blir forelsket i ham. På pianospillingen treffer Frida Anderas. Hun klarer ikke å velge hvem hun skal satse på. Hun finner det tryggeste å spille på alle hestene samtidig. Frida mangler en farsfigur i hverdagen da hennes far er i Amerika sammen med den nye damen sin. Moren er alene og det tenker selvsagt Frida å gjøre noe med. Her får vi oppleve Frida og hennes egen utforskning av kjærligheten på flere plan...

X
Annonse:

Dette baserer seg på en bok med samme tittel som filmen av Torun Lian. Filmen fulgte opp TV-serien ved navn Frida, som gikk sin seiersgang på Midt i smørøyet på NRK med de samme skuespillerne som i filmen og året etter ble det laget en spillefilm som du her får resultatet av. Det hele begynner helt likt som boken med at Frida, hennes søster Kaisa og moren deres er på vei hjem fra ferie i bilen. Hvem har ikke opplevd nettopp dette øyeblikket? Jeg tenker på en halvklam overopphetet bil og irritasjoner som oppstår underveis fordi man ikke holder ut å være på veien i det uendelige. For min del er bilferie noe jeg har vokst opp med og kjenner meg mye igjen med dette. Før hadde man dårligere rå og da var bilen det beste fremkomstmiddelet når man skulle på ferie, og man kunne kjøre lengt og lengre enn langt av sted for å komme seg til det store utlandet. Men turen blir ikke så lang for Frida og familien fordi moren gir opp midt i all kranglingen og snur bilen og kjører en annen vei gjennom feriekøen. Og når i tillegg Frida begynner å lese i sin kjærlighetsbok blir det hele ikke noe bedre. ‘Det finnes neppe noe annet foretagende som innledes med sånn forventning, og som likevel så regelmessig misslykkes som et kjærlighetsforhold’. Dette sitatet oppsummerer på mange måter også hva filmen handler om. Kjærlighet står i sentrum, og det er jammen meg ikke lett å skjønne seg på for både liten og stor.

Jeg har en stor fascinasjon for å lese bøker og så se filmene etterpå. Det spiller ikke noen rolle hvilken bok det er. Denne gangen leste jeg ‘Frida - Med hjertet i hånden’, som egentlig er en barnebok. Jeg må si at jeg likte boken. Den er jo litt kort, men det var en fin bok. Jeg var derfor spent på hvordan filmatiseringen ville føles nå etter boken. Jeg har sett denne filmen før og så også serien da den gikk på TV. Når jeg ser igjen filmen nå, så mange år etter slår dette meg som virkelig tidlig 90-tallsnostalgi. Man ser aldri folk i rosa og hvistripede gensere lenger med dongeribukse. Også snekkerbuksen i kombinasjon med det lyserosa. Det føles litt småkleint å se igjen denne stilen nå som var helt normal i min barndom. Jeg føler man får en grei gjenoppleving av boken gjennom filmen. Torun Lian som skrev boken står også for manuset til selve filmen og dermed blir det mye slavisk føling av alle de forskjellige øyeblikkene i filmen.

Frida er en småforvirret tenåring som liker å filosofere over livet og aller helst kjærligheten. Hun er svært veslevoksen og spesiell. Hun er frekk og freidig. Hun sier så mye rart og snakker litt unaturlig akademisk med lite dialekt. Men jeg synes Frida slipper unna med denne naturligheten siden hun er det ubestridte midtpunkt i filmen. Maria Kvalheim er også svært passende til å spille Frida, med sitt uttrykksfulle ansikt og med stor sjarm serverer hun de replikkene med varme. Selv om man ikke kjenner seg igjen i karakteren, er hun så genuint morsom og karakteren skaper ganske mye moro på sitt helt egne vis. Det er noe rart med Frida som bare fascinerer deg å skue. Man kjenner seg mer igjen i situasjoner her som var typiske i min barndom.

Berit Nesheim har regien og dette er hennes debutfilm. Jeg må si at denne filmen er ganske fint gjennomført. Nesheim har et øye for detaljer. Hun tar seg god tid i skildringene istedet for å rushe videre med filmens historie. Med dette understreker hun at hele filmen er bygget opp rundt en sterk karakterskikkelse som så mange av hennes filmer er. For noen blir kanskje nettopp denne langsomme fremdriften litt kjedelig, men det er nettopp slike scener der man bruker tid med karakterene som gir filmen varme og kraft. Man kjenner igjen mye Nesheimsk i filmen selv om dette har mye av Torun Lian. Nesheim har raffinert teknikken sin mer og mer film for film frem til Søndagsengler, der hun var på topp i sin karrière. Hun er en solid norsk stemme for norsk barne og ungdomsfilm. Nesheim har laget de filmene som jeg husker gjorde størst inntrykk når jeg vokste opp. Selv om de skildret jenter, så kjenner man seg igjen i den søken man hadde i tidlig overgang fra barn til voksen.

For å oppsummere så likte jeg denne filmen ganske godt. Den er ikke noen udiskutabel klassiker, men fungerer godt som et hopp tilbake i tid til de gyldne 90-årene. Tematikken er også fin og Frida er en herlig snodig karakter. Skuespillet er også greit i filmen. Spesielt synes jeg kjemien mellom Maria Kvalheim og Helge Jordal er fin. De passer godt i sine roller til tross for teatralske replikker. Denne filmen var både morsom og fin. Man ler høyt av enkelte scener. Scenen der moren treffer en beiler som Frida har lurt hjem til dem og moren tror det er læreren til Frida som kommer for å snakke om Fridas dårlige oppførsel. De snakker forbi hverandre på en måte som man ikke kan unngå å flire av. Man kjenner seg igjen i andre situasjoner og alt blir skildret med grei sjarme. Filmen oppsummerer også boken på en ypperlig måte.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Evas øye - Menneskelig kriminalfilm
- Søndagsengler - Solid norsk barne- og ungdomsfilm!
- Høyere Enn Himmelen - Fornøylig om vennskap og kjærlighet

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4 av 6 - 33 stemmer)

Kritikker i media

  • Frida - med hjertet i hånden
  • Dagbladet
  • Dagsavisen
  • Verdens Gang
  • Aftenposten
  • Filmfront

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Teamfilm AS

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 
 

«Last Christmas»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 

«Terminator: Dark Fate»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.