Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Kjærlighet på pinne (Kjærlighet paa Pinde), norsk film fra 1922

Komedie Spilletid: 48 minutter Aldersgrense: Alle år

Den første norske filmkomedien

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 29.07.2013]

Fjellstrand er en idyllisk plett ikke langt fra Oslo. Der har en rekke av bynes velhavende borgere sin sommervillaer. Der bor danserinnen Eva Sommer i sin villa Flirtheim. Ikke langt unna bor Herr Alexander Snobman i sin villa Vintervei. Han er mannen uten for- og fremtid, som sønn av byens største og rikeste pølsefabrikant. I Vintervei nyter han tilværelsen i fulle drag. En dag Snobman er ute å kikker i sin kikkert og sonderer terrenget faller hans linse på Eva Sommer. Han blir da straks dødelig forelsket i denne kvinnen og da hun går ut lar han ikke sjansen gå fra seg til å møte henne. Men også hans nabo ingeniør Helt er interessert i Sommer og da Snobman på klosset vis får en mislykket entre slår Helt til og ledsager Sommer hjem til sitt hus. Kampen om Sommer er bare såvidt i gang...

Annonse:

Dette er en stumfilm i sort/hvitt fra 1922. Filmen er svært kort og er over før timen har gått. Dette er en lett og ellevill komedie fra norsk films barndom. Her får du se faren til en av våre mest populære kvinnelige skuespillere. Det er snakk om Aud Schønemanns far, August Schønemann. Og han viser seg å være en svært stødig komiker som virkelig gjør denne filmen verdt å se. Og det beste av alt er at du kan se filmen helt gratis på Nasjonalbibliotekets nettsider. Det er flott når man tilgjengeliggjør film for folket på denne måten. Jeg håper det blir mer av det i fremtiden.

Selv om ‘Forvandlingens lov’ var først ut med å tiltale seg som ‘komedie’, er nok ‘Kjærlighet paa pinde’ den første virkelige filmkomedien i norsk filmhistorie. Det hele startet en vårdag i 1922 da manusforfatteren Leif Sindig fikk en ide til en kortfilm. Han fikk inspirasjon av revykomikeren August Schønemann til å lage en munter liten filmsketsj. Han tok så kontakt med filmbyråmannen Erling Eriksen for å få ideen om til film. Eriksen tente på ideen og mente at det også kunne bli en lengre film med en så god komiker som Schønemann i hovedrollen. Og sånn ble nærmest filmen improvisert frem under innspilling.

Filmen fremstår som en hemningsløs farse. Vi følger karakteren Snobman som blir spilt av den eminente revykomikeren August Schønemann. Han var ganske tynn og liten med en kroppsvekt på bare 43 kilo. August har også god mimikk i det hesteaktige gummifjeset med store øyne. Og for å toppe det hele har han sprelske nesten Chaplinske fakter med armer og bein. Alt er med andre ord på plass for en livsfjern snobbeparodi med penere klær og en liten feminin parasoll. Man aner at dette er et pent spark til borgerskapet både når det gjelder klasse og kjønn.

Dette er en skikkelig overdreven affære med både slapstickhumor annet småartige vitser og sketsjer. Filmen er svært episodisk bygget opp og man har rasket med seg alt man har klart å putte inn i filmen av spillopper. Man får nesten all komikken servert av August Schønemann med hans kroppslige mimikk og komiske skuespillerkunster. Det er også litt småordspill og servering av morsomheter via mellomtekstene som forklarer scenene. Det er også noe litt klassisk over denne filmen. Jeg tenker på hvordan den ligner på de store komikernes typiske komiske stumfilmer som jeg har vært så heldig å få sett et par av. Dette er med andre ord Norges svar på verdenskomikken alla tidlig 1920-talls og man merker at det er hentet inspirasjon fra Amerika og andre steder der stumfilmkomikk ble skapt den gangen.

Teknisk sett er filmen helt ok. Det er for det meste stødig kamera som er tatt i bruk. Det er dog greie sommerflotte omgivelser filmen er spilt inn i. Det er nesten bare utebilder her. Men har forsøkt å gjort det beste ut av solen og været forhold til omgivelsene. Lyssettingen kunne vært bedre, og det burde man jobbet mer med da det er litt vanskelig å se øynene til skuespillerne. Personenes ansikt er enten er for lyst eller skygget til for å se trekkene i fjeset. Man får dog noen småglimt av hvordan de virkelig ser ut, men det burde man fått på tidligere stadium i filmen også.

Jeg må si at jeg ikke hadde sett August Schønemann før og visste ikke helt hva som ventet meg. Han viser seg å levere varene bra og fungerer godt til å overdrive å komme med absurd kroppskomikk. Jeg digger hans kroppsfigur som er syltynn og hengslete og med de kulerunde store øynene som stadig får deg til å innse at hele han liksom oser komikk. Jeg tror han kunne blitt en stor filmkomistjerne, men dessverre døde han bare noen få år etter denne filmen kom ut bare 34 år gammel. Det gjorde at det ikke ble noen oppfølger til denne filmen heller som man legger litt opp til på slutten her. Han ligner også mye på sin datter, Aud, som har arvet øynene hans.

For å oppsummere så synes jeg denne filmen fungerer fint med sin korte lengde, men bærer litt preg av at det egentlig er litt lite innhold. Uten Schønemann i hovedrollen kunne dette lett blitt et kjedelig skue, men han gjør denne filmen verdt å se. Jeg liker også det at det ikke er så lett å si hvordan filmen vil forløpe ut i fra begynnelsen. Vil denne Snobmann får snøret i bånn eller er han bare helt bonn i bøtta. Det svaret får du om du ser filmen. Jeg likte denne filmen litt tidvis. Den har en del crazeykomikk som jeg digger når det er bra gjennomført. Om man hadde jobbet mer med manuset og fått inn litt flere spøker kunne dette virkelig blitt en vinner. Men dette får absolutt godkjent i norsk målestokk for å være den første norske komedien. Jeg ruller en litt sterk treer for en film som får deg til å smile og småflire litt. Filmen var sikkert også mye bedre da den kom, da man ikke hadde så mye å sammenligne den med, men etter dagens standard faller den litt igjennom.


Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3 av 6 - 3 stemmer)

Kritikker i media

  • Kjærlighet på pinne
  • Filmfront

Land:

Norge

Filmselskap:

Skandinavisk Filmcentral A/S

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Maleficent: Mistress of Evil»

 

«Frankenstein's Monster's Monster, Frankenstein»

 
 

«Familien Addams»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 

«Alita: Battle Angel»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.