Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Alle tiders kupp, norsk film fra 1964

Komedie, Kriminal Spilletid: 87 minutter Aldersgrense: 11 år

Norsk kriminalkomedie med glimt i øyet

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 24.08.2013]

Vi følger tre menn som blir skjønnslignet og må betale 10 000 ekstra i skatt selv om det det arbeidet de fikk inntekter på ikke kommer opp i slike summer. De er forfulgt av skattemyndighetene og har ikke penger til å betale skatten. Hjemme har de det trangt og har ikke noe å leve av da skatten må betales. Det betyr at de må selge huset og la møblene gå på tvangsauksjon. Det er da Erik Thomsen kommer med en vanvittig plan. De skal røve vinmonopolet. Han slår seg sammen med Theodor Halvorsen og Jens Madsen som er i samme situasjon og med dette kuppet kan få ordnet opp i sin situasjon med dette kuppet. Det blir alle tiders kupp som ikke går helt som de hadde planlagt...

Annonse:

Filmen åpner med at vi får se kontoret der Erik Thomsen jobber som datostempler. Som skattefritt ekstraarbeide jobber han med salg av festsanger. Det gjør han sammen med forfatteren Theodor Halvorsen som ikke alltid har råd til å bare forfatte. Vi treffer også Jens Madsen som jobber på bilverksted. Han får besøk av skatteetaten. Han har overskredet fristen tre ganger for betaling av omsetningsavgiften, og må da ut med det dobbelte. Men det har ikke Madsen råd til og må erklære seg konkurs. Etter arbeidstid sitter Thomsen i møte med en bedriftsleder i norsk stål som skal ha en festsang forfattet. Direktøren i stålselskapet får så besøk av skattevesenet og de går gjennom papirene. Der finner de ut at Halvorsen har fått 400 kroner for å forfatte en sang. Og da er skandalen et faktum.

Dette er en ganske grei komedie. Vi følger tre menn i en desperat kamp etter penger for å slippe å måtte gå fra både ‘gård og grunn’. Her blir det mye løgner og improviseringer for våre venner som aldri har drevet med noe skikkelig kriminelt før annet enn å ikke betale sin skatt. Vi ser at det ikke er så enkelt som det hørtes ut å drive å rane vinmonopolet. Det ringer telefoner og man må slå ned betjening og en rekke andre oppgaver følger med. Man må spille naturlig og de må late som de jobber på vinmonopolet. Det blir ikke bedre av at de har med en upålitelig lastebil å gjøre i deres desperate kupp. Vi blir med på feiringen av Thomsens bryllupsdag og salget av alkoholen i etterkant. For kundene blir det uvant å kjøpe en vare for det den er verdt.

Dette er en livlig affære. Historien er kanskje litt vel tynn, men det tar den igjen på sin overveldende sjarme og sin komiske fremtoning. Komikken ligger i situasjonskomedie og alt våre venner roter seg bort i. Det er ikke alltid lett å holde fasaden når det stormer som verst. Man tenker litt på Olsenbanden når man ser dette, bortsett fra at kuppet ikke er i langt nær så 'timet og tilrettelagt', men etter hvert blir dette i alle fall like ellevilt som det man finner i Olsenbanden. Det er også hakket mer troverdig enn Olsenbanden, selv om de som blir slått ned her dåner over en lav sko. Det er blant annet ekstra moro når våre venner skal selge alkohol ved dørene. Når Madsen kommer for døren og en politimann kommer ut. Endrer Madsen seg og spør om han kan få en liten slant til en kopp kaffe. Poltimannen svarer kort og kontant ‘Nei!, fordi det går bare til alkohol likevel.

Denne filmen er laget av regissør Øyvind Vennerød som er en av 1960-tallets største folkekomediemakere. Han har levert suksesser som Støv på hjernen, Millionær for en aften, Sønner av Norge og Sønner av Norge kjøper bil. Her kommer han med nok en komedie som denne gangen til og med er i farger. Etter tre filmer med snill drabantbykomedie kommer en kriminalkomedie. Jeg må si at dette var litt mer morsomt og stødig enn Sønner av Norge-filmene. Dette er mer ment som rein underholdning og det hele er svært enkelt og litt hodeløst gjennomført. Rollefigurene har ikke tenkt så mye over hva de bega seg ut på og det er det som danner grunnlaget for komedien her. Skuespillerne gjør også en solid jobb. Det er store navn på blokken. I hovedrollene finner vi Rolf Just Nilsen, Arne Bang-Hansen og Henki Kolstad. De spiller livlig og sjarmfylt i sine roller og danner en fin førsterekke. I andre roller finner vi andre store navn som Inger Marie Andersen, Willie Hoel, Aud Schønemann og Carsten Byhring.

For å oppsummere er denne filmen ganske gøy å følge. Den fremstår som en av de bedre komediene fra 1960-tallet. Dette er svært lettbeint underholdning og man kan ikke annet enn å smile godt av denne naive kriminalkomedien med litt forankring i den norske folkesjelen. Vi er jo vant med avgifter på alkohol i det vide og det breie, og her får vi se at Nordmenn går mann av huse når han får billig originalbrennevin. Selv om karakterene er svært enkle så er det mye glimt i øyet. Og når slutten setter inn, ja så synes man dette var et svært lystig skue. Og sluttreplikken er med på å sette et bra utgangspunkt for denne festlige filmen.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Himmel og helvete - Narkotikapropaganda som nesten parodierer seg selv
- To på topp - Rolf Just Nilsen på topp!
- Sønner av Norge kjøper bil - Nok en omgang drabantbykomedie
- Sønner av Norge - Folkelig komedie om etterkrigstidens Norge
- Millionær for en aften - Grei fornøyelig komikk til tider, men litt for ujevnt i lengden
- Støv på hjernen - Norsk folkemoro med 1950-tallets husmødre

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4 av 6 - 31 stemmer)

Kritikker i media

  • Alle tiders kupp
  • Dagsavisen
  • Verdens Gang
  • Filmfront
  • Arbeiderbladet
  • Dagbladet
  • Aftenposten

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Contact Film A/S

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.