Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av Nydelige nelliker, norsk film fra 1964

Komedie Spilletid: 84 minutter

Som et komisk skudd i mørket

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 27.08.2013]

Vi befinner oss i Oslo på 1960-tallet. Kvinnebedåreren Lerka har fått seg en enke på Grefsen. Fru Thorvaldsen skal bare en tur til Bergen og besøke en slektning, og da går det riktig så galt når Lerka er alene hjemme og ikke har Thorvaldsen til å hygge seg med. Han snakker med sine gamle kriminelle venner og de forslår at han skal selge leiligheten. En mann slår usett til og blar opp hele 3000 kr for herligheten. Nå gasser han seg med pengene sammen med Slegga og Proffen som var de samme som hadde ranet kommunekassen for 317 kroner og 25 øre. Men så kommer Fru Thorvaldsen litt for tidlig hjem og ødelegger moroa. Etter et fengselsopphold slipper gutta løs og lover å begynne med blanke ark, men det er ikke lett å finne seg noe vanlig å gjøre som ikke er på kant med loven...

Annonse:

Filmen starter med at en galant herre med skinnende hvite og brune gangstersko går frem og tilbake langs veien. Lerka ble han kalt og var en mann i sine beste år. Han har også gode venner som Slegga, Proffen og Dråpan. Jenter hadde han også flust av, men det var noe som manglet. Derfor anskaffet han seg en kulepenn og svarte på et avertissement i Dagbladet. Det var fra en lubben yngre frue. Hun var uforskyldt skilt og søker bekjentskap med dannet herre. Billett merket Egen Leilighet. Fru Thorvaldsen hette hun og hun var akkurat en slik ung blid jente som Lerka hadde gått å ønsket seg. Før kvelden var omme satt han hjemme i leiligheten hennes med kaffe og smørbrød. Det var himmelen for ham. Slik begynte et nytt og bedre liv for Lerka. Et liv med Fru Thorvalsen i sitt lune rede.

Jeg liker den litt friske begynnelsen her. Alt blir blandet fremstilt med fokus på fortid og nåtid og med en fortellerstemme til å sy det hele sammen. Dette er moro fra første stund. I begynnelsen av filmen ser vi Lerka møte i retten og må svare for seg for sine mange løgner, som at han arbeider som ingeniør og har vært på reise i Sør Amerika. Han får også et svært lån fra Fru Thorvaldsen siden han har jugd om at han venter arvepenger fra Amerika. Alt finner sted i Oslo og selv om byen er blitt ny og pen, lever våre kriminelle venner videre. De er en selsom bukett av nydelige nelliker som lever på kanten med loven. Her får vi se mange morsomme situasjoner som denne buketten roter seg bort i. De koker sin egen sprit hjemme og driver med annet som de ikke skjønner at ikke er lov.

Dette er en film som kom før Olsenbanden. Nydelige Nelliker er som Olsenbanden en film om smågangstere. Også denne gangen finner vi Arve Opsahl i spissen og Carsten Byhring, Aud Schønemann og Sverre Holm er selvsagt med på moroa selv om de spiller mindre roller. Men i de mest fremtredende rollene finner vi Arve Opsahl (Slegga) og Odd Borg (Lerka). Men i Nydelige Nelliker er det ikke de store kuppene som lokker våre venner. Slegga er ingen mesterhjerne som Egon Olsen, men resten av gjengen er noenlunde lik som det de andre gutta i Olsenbanden er. Felles for dem er i alle fall at de forsøker å gjøre det beste de kan for å tjene til livets opphold, men de ser bare på de raske lettjente pengene som ikke varer.

Men til tross for at det er en litt frisk tone i filmen er det ikke helt den humoren som man forventer. Regissør Knut Andersen gjør en fin innsats i denne filmen og får filmen til å fremstå som bedre enn det innholdet viser. Det blir her skutt fra en rekke forskjellige kanter og man bruker også flere kameratriks og blander inn klipp fra en rekke andre filmruller for å skape mer dynamikk i bildet og det man får. Manus er ved regissør Knut Andersen og Knut Bohwim (Olsenbanden). Dette ha en fin ramme rundt det hele, men mangler litt komiske vendinger for å virkelig skulle få litt mer brodd i komedien. Det hele føltes litt nakent som en komedie. Filmen er også litt treg og bortsett fra de litt snåle typene føltes dette ganske troverdig til tider. Dette er med andre ord noe som er totalt forskjellig fra Andersens første film (Operasjon Løvsprett).

Denne filmen er litt vanskelig å skulle vurdere da jeg liker godt enkelte aspekter med filmen, men som noen stor komedie fungerer dette dog heller dårlig. Situasjonene er ikke morsom nok og dette blir aldri så lystig som musikken til Egil Monn-Iversen. Man forsøker å lage moro på de simple rollefigurenes premisser, men dette har aldri stor nok slagkraft. Filmen kommer liksom aldri skikkelig i gang og man kunne nok med fordel ha laget en mer skikkelig historie. Dette minner mer om et greit konsept enn en ferdig film. De store navnene er nok det som har solgt denne filmen alene, fordi ellers var ikke denne filmen stort å skrive hjem om.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Dragens fange - Norsk-russisk vikingfilm
- For Tors skyld - En film om alkoholproblemer, vennskap og samhold
- Den Sommeren jeg fylte 15 - Lavmælt og grei pubertetsskildring
- Olsenbandens siste bedrifter - En Olsenbandenfilm du virkelig smiler av
- Balladen om mestertyven Ole Høiland - Ole Høiland, storforbryter og pikenes Jens
- Brent jord - En svært undervurdert norsk krigsfilm om tyskernes herjinger i Nordnorge
- Sus og dus på by'n - Norske småkriminelle skaper noe moro
- Hurra for Andersens! - Koselig, folkelig og humoristisk norsk film
- Operasjon Løvsprett - Til tider morsomt tøys og tull

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,1 av 6 - 11 stemmer)

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Teamfilm AS

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.