Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Kjære Maren, norsk film fra 1976

Drama Spilletid: 90 minutter Aldersgrense: 15 år

Enkelt og småtrist

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 07.09.2013]

Vi befinner oss på Rodeløkka på Kristianias østkant omkring år 1900. Maren og Inga kommer fra bygden til byen for å søke lykken. Jentene får jobb i høker Endresens hus. Det er mye jobb og lite lønn. Inga steller huset og tar seg av gamle Mattea, som er kjøpmannens sengeliggende kone. Mattea er en driftig dame og styrer huset med jernhånd, men hun har noe menneskelig hjertelag. Maren får den noe gjevere jobben å stå bak disken hos høkeren. Det var å være ung og ugift arbeiderjente på den tiden. Og for våre jenter skal det bli trangere når Inga kommer i uløkka, og Maren må komme støttende til når det tæringa tar Inga etter at ungen er ute...

Annonse:

Filmen åpner med at vi får se et bilde av Oslo. Den gang byen hette Kristiania levde forfatteren Oskar Braaten i byen. Han møtte alle de små i samfunnet som han følte for og måtte fortelle om. Like etter århundreskiftet fortalte han flerfoldige historier fra Oslos østkant. Det var historier om mennesker på godt og ondt, og som man kunne dra kjensel på. Vi kommer inn i historien en tidlig morgen rundt år 1900. Noen bønder driver en bøling inn til slaktehuset i den søvnige gaten. Det står dårlig til på landet med lite mat og fattigslige kår. Bygdejentene blir sendt til byen for å livnære seg der. Denne morgenen kommer to slike jenter på leiting etter en høkersjappe der den ene av dem har fått løfte om plass. Jentene heter Inga og Maren. De har gått hele natten fra Ringerike. Inga har med brev fra landhandleren hjemme om at hun kunne bli brukt som tjenestejente. De snakker med Høkeren, men han er ikke fornøyd med utseende til Inga, og vil heller ha Maren. Men det går ikke Maren med på. Hun tar ikke plassen fra Inga. Da føler Høkeren seg nødt til å ta begge to.

Filmen er basert på Oskar Braatens roman ‘Bak høkerens disk’ fra 1918. Jeg husker godt da jeg i norsktimen leste fra romanen til Braaten. Den gangen likte jeg skildringene til forfatteren. Her får vi se et helt annet Norge enn det vi har i dag. Her er det ingen stat som passer på dem som ikke klarer å skaffe mat på bordet der de bor. Vi får se at her er det harde bud der alle er sin lykkes smed. Man får medynk for Maren som har det hardt her når det står på som verst. Man får en grei miljøskildring her av hvordan ting stod til for litt over 100 år siden i lille Norge.

Etter suksessen med ‘Bør Børson Jr.’ var dette neste film ut for regissør Jan Erik Düring. ‘Kjære Maren’ er en mye mer alvorlig film. Den er laget som et smådystert drama med litt muntre trekke til tider. Filmen handler om den pene og edle Maren som gjør det hun kan for å få livet til å gå rundt. Men til tross for at boken har et bra materiale å basere en film på blir filmen litt i enkleste laget. Man kunne ha brukt flere lag når man lagde dette og ikke gjort alt så rett frem som det man får her. Man kunne fått en mer fremtredende og smartere satire enn det man får her. Poengene blir litt for tannløse og man smiler ikke nok av dette til at man synes det hele fungerer godt nok. Dette blir for simpelt fortalt. Ikke er dette noe som folk flest vil se to ganger etter heller. Man skulle vel ønske seg at man gjorde mer ut av karakterene og fortellingen når man valgte å lage film av dette.

Skuespillet er okei gjort. Inger Lise Rypdal fungerer greit i hovedrollen uten at hun klarer å briljere. Vi treffer også en eldre versjon av Gisle Straume som vi er vant til å se som Lektor P.T. Tørrdal i Stompa-filmene. Her spiller han en noe overraskende forfyllet smålig type som bare er ute etter å klå etter damene. I andre roller treffer vi Nils Ole Oftebro, Per Aabel, Helge Jordal og Alf Malland. Men til tross for dette castet klarer de aldri helt å redde denne filmen fra å bli litt sånn midt på treet.

For å oppsummere var ikke ‘Kjære Maren’ det helt store. Manuset er ikke godt nok skriblet sammen. Man kunne nok ha gjort seg mer flid med regien også. Det blir veldig rett frem laget. Det hele oppfattes som list småtrist uten at man klarer å engasjere seg nok i dette. Selv om man sympatiserer med Maren, så blir hun litt for god til å være sann til tider. Musikken er også litt for kunstnerisk og gir mer et mystisk preg over det hele og passer ikke helt inn i filmen. Det hele er litt lite friskt laget og har et veldig kjølig preg over seg. Man kunne ønske at man klarte å varme opp filmen noe slik at dette fremsto som mer spiselig for folk flest.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Deilig er fjorden! - Sjøsprøyt i Oslofjorden om en mann som går i luksusfellen
- Lucie - Sånn passe kvinnekampstraggedie alla 1800-talls
- Bør Børson Jr. - Folkekomedie med innslag av sang og dans

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,4 av 6 - 7 stemmer)

Kritikker i media

  • Kjære Maren
  • Verdens Gang
  • Aftenposten
  • Dagsavisen

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Norsk Film A/S

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.