Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Bjurra, norsk film fra 1970

Familie Spilletid: 83 minutter Aldersgrense: 7 år

Barna driver sin egen kommune

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 19.09.2013]

Det hele begynner på en internatskole som snart er slutt foran sommeren. Noen av elevene der har ikke familie å reise hjem til da de egentlig bor på institusjon. Vaktmester Pedersen og hans kone tar disse barna med seg på ferie. De drar til Bjurra som er et nedlagt fiskevær i Lofoten. Da fru Pedersen en dag brekker benet og må på sykehus, tar barna selv over styre og stell på øya. De lager avis, setter opp teaterforestillinger og etablerer idrettslag. Barna forfatter sågar en grunnlov og velger kommunestyre og president. På kort tid utvikler Bjurra-samfunnet seg til en levedyktig kommune med vaktmester Pedersen som æresborger...

Annonse:

Filmen begynner med at en vaktmester åpner dørene til et internat. En gutt i rød genser løper ned trappen og ut av internatet. Like etter sniker en annen gutt seg ut på samme måten. De sniker seg inn på et hemmelig sted. Guttene skal ha møte grytidlig denne søndags morgenen. De legger store planer om å rømme. Om noen dager flytter skolen og da skal de på det kjedelige feriehjemmet igjen. Guttene vil heller til slektningene til den ene gutten i Danmark. Like etter ringer det til frokost og guttene blir enige om å forsøke å rømme neste morgen. På frokosten forsøker guttene å hamstre med seg mat. Vaktmesteren har fått nyss i planene til guttene og forteller om planene til noen på av de voksne skolen.

Filmen tar utgangspunkt i Odd Hjorth-Sørensens barnebok fra 1967 med samme navn som filmen. Forfatteren har skrevet manus sammen med regissøren Kåre Bergstrøm. Dette handler om noen snusfornuftige barn som må ta ansvaret selv da husmoren Fru Pedersen brekker beinet og må holde sengen. Herr Pedersen fikk lov å ha med barna på ferie på grunn av at Fru Pedersen var så god å stelle hjemme. Men etter at hun skader seg henger ferien i en tynn tråd og Herr Pedersen mener de må reise hjem igjen. Barna skaper et helt samfunn på øyen, men selv om denne tanken er litt gøy, så virker disse barna alt for samfunnsbevisst og med alt for mye kunnskap om hvordan alt henger sammen med skattesystem, demokrati og byråkrati.

Kåre Bergstrøm er en dyktig regissør og dette er hans siste film før han pensjonerte seg som regissør. Men til tross for at jeg digget De Dødes tjern og likte også det jeg så i Andrine og Kjell, Blodveien og Hans Nielsen Hauge, fremstår dette som hans klart dårligste film. Det er et passe okei manus i bunn, men instruksjonen av barna feiler katastrofalt og ødelegger hele inntrykket for min del. Da hjelper det fint lit at det er mange nydelige postkortflotte skildringer av naturen i Nord-Norge. Filmen blir dog noe bedre etter hvert som man ser mer av konseptet.

Barna spiller dessverre helt utrolig dårlig her. Det er ikke noen medfødte skuespillergaver. Det hele blir alt for gammelmodig gjennomført barnslig. Man klarer aldri helt å engasjere seg noe særlig i filmen. Alle er så veslevoksne og så skinner det alt for tydelig igjennom at dette virker særs konstruert. Det virker som alle barna bare skyter mot oss sine replikker som om de leser dem på en kunstig måte med raskt tempo som om det skulle være med i 'Gilmore Girls'. De voksne trekker en del opp med solide navn som Henki Kolstad og Inger Marie Andersen.

Dette er en film som barna kan lære mye av. Her kan man få barn til å bli samfunnsbevisste allerede fra en ung alder. Det trekker litt opp. Det hele er gjort på en helt ok måte som har noe underholdning til tider. Humoren er enkel. Filmen er bygget opp rundt en del spøker og annen handling som da en gutt forsøker å stjele en smultring med å lure seg inn på kjøkkenet gjennom vinduet, men så kommer en annen gutt og snapper den foran nesen på ham. Men for de voksne føler jeg filmen aldri fungerer helt som man ønsker. Det hele blir for uskyldig og så gammelmodig og lite realistisk, men det er lov å håpe på at barna kanskje ikke vil gjennomskue de stakkars barneskuespillernes slette replikklevering. Det er også noe sjarme å spore i dette.

Det bølger litt frem og tilbake med hva man synes om filmen. Det hele begynner slett og tar seg litt opp underveis. Selv om det kan virke litt lite troverdig, så er det litt gøy og morsomt å se barna i aksjon som en forsmak på voksenlivet. Dette er på mange måter en litt annerledes og omvendt barnefilm der leken består i å tilpasse seg voksensamfunnet for en sak som engasjerer dem. For min del ble jeg overbevist etter hvert om å honorere filmen med en grei treer på grunn av et hederlig forsøk på en barnefilm som ikke bare er tøys, tull og smådramatisk handling. Men dette blir ofte litt for snilt og alt glir jo helt som i smør. Skulle nok ønske å se hvordan disse barna hadde klart seg i den ‘virkelige’ verden. Slutten er også litt vell søt og typisk. Man lurer aldri på hvordan dette går og ingen farer truer noen steder.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Hans Nielsen Hauge - Interessant om helten som la seg ut med kirkens sterke menn for sin overbevisning
- De Dødes tjern - Svært vellaget og stemningsfullt hyttemysterium
- Blodveien - Sterk skildring av jugoslaviske fanger i tysk konsentrasjonsleir i Norge
- Andrine og Kjell - Litt undervurdert norsk kjærlighetsfilm
- Det kunne vært deg - Kjærlighet er ikke lett...

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,1 av 6 - 8 stemmer)

Kritikker i media

  • Bjurra
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Dagsavisen
  • Aftenposten

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Norsk Film AS

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 
 

«Last Christmas»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 

«Terminator: Dark Fate»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.