Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Kimen, norsk film fra 1974

Drama Spilletid: 93 minutter Aldersgrense: 15 år

Interessant drama med litt ødeleggende kunstige avleverte nynorskreplikker

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 25.09.2013]

På en grønn norsk øy mot vest i havgapet bor en håndfull mennesker. Det er et lite samfunn der alle lever i harmoni med hverandre. I det en fremmed kommer til øyen ødelegges likevekten. I løpet av noen korte timer forandres øyfolkets tilværelse totalt da ulykken rammer øyfolket. Et drap utløser både angst, hat og massesuggesjon i den ellers så sindige befolkningen. Familien Li opplever i løpet av døgnet at datteren dør. Den stakkars fremmede blir den jagede og hele øyen er etter ham for å gjøre hevn...

Annonse:

Filmen åpner med at vi får se en idyllisk øy. På øyen driver man med landbruk og kjører med traktor. Livet går sin vante gang. Vi får dog se en mann i hvit dress som kommer til øyen med en eldre manns snekke. Han betaler for seg og stiger lykkelig i land. Båtmannen spør om når han skal hente ham igjen, men Andreas Vest som mannen heter har bestemt seg for å bli på øyen. Han ber dem heller hente bagasjen hans på jernbanestasjonen og betaler for det. Han ser seg om på den flotte øyen og sier for seg selv at det var en grønn øy. Han spankulerer så bortover veien og inn i skogen. Han virker fornøyd og uttaler at her vil han være og helbrede seg selv. Alt dette skjer samtidig med at en gris ligger å føder.

Filmen gir en fortelling om en man i psykisk ubalanse. Han ser for seg syn fra en dramatisk episode i livet sitt. Når han har det verst liker han ikke å få folk innpå seg. Han forsøker å skjule sine indre demoner, men de jordnære folkene på øyen der alle kjenner alle kjenner et ubehag med en snodig fremmedkar som ikke passer inn med resten. Her får vi utbrudd av skjulte ødeleggelseskrefter. Det blir massehysteri når Vest ikke følger flokken etter en udåd. Han blir jaget av den ellers så rolige befolkningen som plutselig mister fatningen. Her får man mye å tenke over som flokkens handling og den enkeltes ansvar opp i alt det de tar seg til.

Filmen er basert på Tarjei Vesaass kjente roman med samme tittel. Jeg har dessverre ikke lest boken, men filmen gir nok et visst inntrykk av hvordan boken kan fortone seg. Jeg synes det var litt mye tanker og følelser i sving her og lite ytre handling, slik det ofte er i bøker. Dette handler om en bygd som er i total harmoni med hverandre. I en slik verden der alle kjenner alle skal det ikke så mye forandring til for at balansen blir forstyrret. Her er det den psykisk syke Andreas Vest som kommer inn å skaper kaos.

I filmen snakker alle nynorsk, og det er ikke like lett for en stakkars bergenser å skjønne seg på alt som bli sagt. Filmen føles også til tider litt tungt. Rollefigurene man møter er veldig alvorlige også selv i hverdagen. Det hadde vært greit med litt humor for å sprite opp filmen litt selv om man får litt lystige kommentarer av øyens drikkekarer. Og foruten dem er det ingen glimt i øyet. Det er mulig folk var slik før i tiden, men de rundt meg slår som regel alltid av en spøk når man møtes sånn tilfeldig på veien.

Regissøren bak filmen heter Erik Solbakken og han gjør her sin debutfilm med Kimen. Filmen er litt langsom i oppbygningen og det blir mange nærmest dokumentarskildinger av både folk og dyr. Det blir mye urolige bilder med griser som føder og griser som går over styr. Man må nesten tolke hva dette betyr i filmen, men det er forsmak på den dramatikken som skal komme. Særlig når grisen går til det bestialske skrittet å spise ungene sine.

Alt er gjort på en veldig overdramatisk og litt kunstnerisk måte der musikk, lyd og bilde danser sammen i nærmest forstyrrende tolkninger av hvordan en person med sykt indre kan ha det. Enkelte scener er nesten som om det de er på grensen til litt skrekkfilmaktige. Det er svært mystisk musikk nær på klagende kvinnesopransang som nesten uroer deg litt mens man ser filmen. Man får også litt lekende intens zylofonspill for å gi mer stemning. Skuespillerne har krevende roller med mye indre splid. Det mest kjente fjeset her er Helge Jordal som spiller fremmedkaren. Han gjør ham på en grei måte og klarer fint å formidle de indre demonene som rollefiguren sliter med. Det er ikke alle skuespillerne som behersker nynorsken like godt. Noen ganger blir det for påtatt og lite naturlig.

For å oppsummere så var dette sikkert en grei film for sin tid, men i dag føles den litt utdatert på flere måter. Den har lavt tempo og lite handling. For mange blir nok filmen fortones som noe kjedelig. Det er dog flotte bilder med en vakker natur på øyen. Det er også noe litt snodig og kunstig over dette. Slike norske filmer som dette har dannet grunnlag for blant annet Eias og Tufte Johansens Åpen Post der de villig lirer av seg nynorske gloser på samme dramatisk måte som vi også finner i denne filmen. Det er noe litt komisk over dette, selv om dette aldri er ment som komisk. Dette skygger litt over gravalvoret. Den første timen er litt dryg, før man i siste tredjedel føler filmen blir litt mer interessant. Der får man da se konsekvensene i etterspillet. Når noe så alvorlig skjer på et lite sted, lurer på om hvordan man skal løse dette og om man kobler inn politiet eller man rydder opp på andre måter. Dramaet er litt interessant og det trekker opp her, selv om filmen kan bli litt for tung og stillestående til tider for de yngre titterne som er vant med mer futt i filmene. Det er til tider litt magi i dette, selv om dette nok aldri er en film jeg kommer til å trekke frem for å se flere ganger.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Vårnatt - Merkelig nattdrama med indre stridigheter

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,1 av 6 - 16 stemmer)

Kritikker i media

  • Kimen
  • Verdens Gang
  • Aftenposten
  • Arbeiderbladet
  • Filmfront
  • Dagbladet

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Norsk Film A/S

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2020 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.