Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av 50/50 (Fifty / Fifty), norsk film fra 1982

Eventyr, Drama Spilletid: 87 minutter Aldersgrense: 15 år

Hjelp de er i platebransjen!

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 16.10.2013]

Vi skal til en gjeng unge som akkurat er ferdig med skoletiden. Men voksenlivet med arbeid, var ikke så spennende som de hadde trodd. Det var ikke dette livet de drømte om da de gikk på skolen. Det resulterer i at de slutter i jobben og starter rockeband. De får innpass i platebransjen av en sleip manager. De drar ut på turne i en nyervervet buss, men det er tøffe vilkår og gutta må levere. Med på turneen blir den kjente vokalisten Unni Liv med for å skaffe drahjelp til det nye bandet. Men det er bare det at hun stjeler mye av showet...

Annonse:

Filmen starter med at vi får se en bil kjøre inn en grusvei i skogen. Der møter de noen ungdommer som de joiner dem. De skubber en annen hvit bil ned mot et vann like ved. En av ungdommene spikker en pinne og setter seg i bilen og gir gass. Basse som har tenkt å hoppe ut sitter fast og følger med bilen ned i vannet. De hopper uti og redder ham ut av bilen i siste sekunder før han drukner. Det hele begynte på nyttårsaften der de tenkte litt på livet. Stein kom med ideen om å få igang bandet igjen, kutte ut jobben og drite i alt. De vil satse på det frie livet. Alle tente på ideen utenom Willy som ble litt skeptisk. Men de fikk ham med på det siden alle hadde så lyst. For å realisere drømmen dumpet de bilen for å få startkapital til sitt nye prosjekt.

Filmen er regissert og skrevet av Oddvar Bull Tuhus. Den er er produsert av samme team som lagde ungdomsfilmen 1958 og regnes av enkelte som en slags oppfølger til denne. Disse to filmene, samt Hockeyfeber, regnes som Tuhus' trilogi om østkantungdom på vei mot voksenlivet. Dette er tre ungdomsfilmer med forskjellig tema. ‘Fifty/Fifty’ dreier seg om unge som vil forsøke å følge drømmen og slå igjennom i platebransjen. Men drømmen er ikke like lett å følge med alt arbeidet som ligger bak suksess. Mot suksessen må de også svelge noen kameler.

Man treffer igjen en del av den samme gjengen som i 1958, men her er det flere replikker og ungdommene spiller noe de ikke helt er. Da merker man at deres skuespillerprestasjoner virkelig ikke holder helt mål. Selv Eldar Vågan, som er det mest profilerte trynet her, er ikke særlig til talent når han skal spille en seriøs rolle. De andre ungdommene viser også at det ikke bor så mye i dem heller og filmen går av den grunn litt på felgen.

Jeg må si at denne filmen fløt mye dårligere enn 1958. Innholdet er ikke like vast heller og filmen mangler litt energi til tross for at det svinger litt av musikken til tider. Jeg kjenner at jeg faktisk ble litt likegyldig til denne filmen. Det virker som om manuset mangler en del innhold og forsøker å ri på at musikken skal gjøre hele jobben. Her finner man flere tafatte scener der de kjører i turnébussen og ser ut gjennom vinduet og hører på musikk. Naturen er flott ved Trollstigen, men fotoarbeidet står ikke helt i stil til den majestetiske naturen. Man forsøker å spe på underholdningen med litt elendig slåssing og noen amerikanske biler. Dette ble igrunnen bare litt kjedelig i lengden da det viser seg at det ikke er noe mer med filmen enn det som åpenbarer seg i starten.

Konklusjon: Om man ikke er overdrevent opptatt av musikken man spiller her, så er ikke dette stort å skryte av. For min del var ikke musikken så bra den heller. Dette er milevis langt unna samme type amerikanske filmer som eksempelvis 'The Blues Brothers' fra 1980 som er min ynglingsmusikkfilm. Fifty/Fifty har ikke mye å stille opp med forhold til klassikerne. Filmen mangler både action og blir bare veldig tam film for dagens ungdom som setter mye høyere krav enn hva denne filmen leverer. Her får man bare den vanlige temasuppen og det er ikke er noe ekstraordinært med filmen eller castet som mangler piff. Jeg hadde forventet mer enn det lille jeg fikk. Her deler jeg ikke ut mer enn en sterk toer på terningen.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Blücher - Forsøk på norsk spenningsfilm
- Hockeyfeber - Norsk sportsfilm fra ishockeymiljøet
- 1958 - Amerikanisert norsk ungdomsfilm
- Angst - Merkelig dramathriller om en ‘stalker’

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(2,4 av 6 - 7 stemmer)

Kritikker i media

  • 50/50
  • Aftenposten
  • Dagsavisen
  • Filmfront

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 
 

«Last Christmas»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 

«Terminator: Dark Fate»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.