Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Dager fra 1000 år, norsk film fra 1970

Mysterie, Drama, Sci-Fi Spilletid: 107 minutter Aldersgrense: 15 år

Blanda drops for de spesielt interesserte

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 12.11.2013]

Vi skal til Jostedalen alla 1349 og treffe jenten fra sagnet. I 1970 treffer vi en ung mann som forsøker å finne seg til rette. Og så bærer det til fremtiden der vi får en dystopisk science fiction-filmen med et spennende sideblikk også på vår egen tid...

Annonse:

Dette er en norsk antologifilm. Den første filmen er en fortidsskildring, den andre en nåtidsskildring og den tredje en fremtidsskildring. Idegrunnlaget bak filmen var at Erik Borge, den ennå ferske direktøren i Norsk Film AS, tok initiativet til en episodefilm i 1969 der tre unge lovende filmskapere skulle få slippe til og nå ut til et større publikum.

Filmen begynner med segmentet ‘Vokse opp’ av Anja Breien. Øst i Sogn blant fjellene ligger Justedal, som etter beregning skal være bebygget anno 1348. Det var da Svartedauen raste. Det førte til at mange av de fornemste folk i Sogn drog opp i denne øde dalen og bygde der. Men de slapp ikke unna pesten der oppe heller. Folk levde bare en dag eller to og så var det slutt. Men en liten jente overlevde. Hun ble så redd at hun skydde folk som en rype eller villfugl.

I Anja Breiens segment følger i jenten (Justedalsrypa) tett i alt hun foretar seg på samme måte som i det kjente sagnet. Alt er skutt i sort-hvitt, med solid og eksprementerende foto. Det er veldig stille og Gudsforlatt i segmentet. Musikken er veldig voldsom med folk som blåser i horn og munnharpe, ellers er det naturen selv med rennende vann og vinden som skaper lyden. Komposisjonene er flotte som da noen menn kommer traskende ut av det hvite på Jostedalsbreen på magisk vis og bryter stillheten med Sognamål og masse historier. Vi får se den vesle jentens utfordringer i hverdagen. Hun er på jakt etter mat og er litt småredd innimellom. Man får sterke scener med døde voksne kropper i husene. Jenten vi følger klarer å langs døde kropper for å finne mat og husly. Og som bakteppe for det hele finner vi den ville og majestetiske naturen.

Det andre segmentet er regissert av Egil Kolstø. Segmentet starter med ordene ‘Hvis du bærer på en hjertesorg, så kom til meg. Jeg skal tørre dine tårer bort’. Her får man snodige og kunstneriske bilder fra første stund. Det hele er ispedd en del passende musikk til tider. Vi får et glimt inn i en ung manns virkelighet. Han forsøker å finne et miljø der han kan finne seg til rette. Segmentet består av en rekke situasjonsskisser som utspiller seg som bruddstykker. De danner et mønster og skaper utvikling. Hovedtemaet er kommunikasjon mellom mennesker, men også flere temaer flettes inn.

Sist men ikke minst finner vi Espen Thorstensons segment ‘Mira’. Dette er en sci-fi fortelling om et kaldt og fremmed fremtidssamfunn. Jeg er fan av sci-fi og gledet meg også til denne siste biten av filmen. Som de andre segmentene er også dette filmet i sort-hvitt og det er sparsomt med både tale og lyd. Innimellom føler man litt vibber til Metropolis fra 1927, uten at dette er like fengende og med så solid scenografi. Det er også engelsk tale i denne filmen. Handlingen er også litt fraværende her og det hele blir bare lek med sjangeren. Poenget er å vise samfunnet vi var på vei til fra samtiden i 1970.

Filmen viser en spennvidden hos de unge og sultne filmskaperne. Her får vi alt fra stilsikkert drama til politisk protest. Det er en grei helhet i denne filmen. At man ikke vet helt hva man får her er også med på å gjøre dette ekstra spennende. Men for å sette skikkelig pris på dette må du være litt mottagelig for kunsten som byr seg frem her. Dager fra 1000 år ble et viktig vannskille i norsk filmhistorie. Filmen peker på det store generasjonsskiftet som fant sted på begynnelsen av 70-tallet, og markerte også en ny og spenstig modernistisk impuls. Det blir meget mye lyse sort-hvitt bilder her, med nye og friske kameravinkler som gir oss flotte beskrivende bilder. Alt er gjort i en veldig kunstnerisk ånd med mye fokus på klipp og presentasjon av øyeblikkene på en helt annen måte enn man pleier å få i spillefilmer. Her har man tatt seg flid med fotofortellingen.

For å oppsummere så synes jeg det første segmentet er den beste fordi historien er best og fordi fortellingen rett og slett er mer helhetlig og fenger bra. Andre segment oppleves som et tematisk røre. Alt virker superfriskt i begynnelsen, men så mister man litt engasjementet og tålmodigheten. Det blir veldig intenst å skulle konsentrere seg maks for en slik grøtete handling. Midtdelen føles også veldig lang og nesten litt småpsykedelsik til tider. Ingen god kombinasjon om man i utgangspunktet er ute etter en vanlig norsk filmfortelling. Det avsnittet er også mildt sagt merkelig. Jeg tror ikke at fremtiden er så speisa. Det var svært vanskelig å bedømme denne segmentfilmen. Den er tidvis svært frisk, men glir litt fra hverandre i lengden. Den kunne med fordel ha vært kortere og midtdelen er også alt for dryg. Siste del er i mine øyne bedre igjen, men man føler fremdeles at Anja Breiens filmer slår best fra seg. Segment 1 får en firer, segment 2 får en sterk toer og segment tre står til en treer på terningen. Det gjør at denne filmen kommer ut med tre som gjennomsnitt og er noe du kan se om du vil ha noe som er komplett forskjellig fra det som rører seg i det trygge Hollywood.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Hustruer 3 - Svak komikk og litt kjedelig siste avsnitt
- Hustruer - ti år etter - Mer av det samme i oppfølgeren, bare tammere
- Forfølgelsen - Engasjerende heksejaktdrama
- Hustruer - Friskt og naturlig norsk kvinnedrama med litt humor
- Voldtekt - Enkel historie og nøkternt fortalt, men med fiffige fortellergrep

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,9 av 6 - 8 stemmer)

Kritikker i media

  • Dager fra 1000 år
  • Filmfront

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Norsk Film

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 
 

«Last Christmas»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 

«Terminator: Dark Fate»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.