Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Sweetwater, norsk film fra 1988

Sci-Fi, Drama, Thriller, Katastrofefilm Spilletid: 115 minutter Aldersgrense: 15 år

Naken og tom sci-fi helt uten glød

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 20.11.2013]

Allan Ung bor i byen Sweetwater med sin kone Lisa og deres felles sønn. Men etter den store krigen, bestemmer den unge arkitekten seg for å flytte sin lille familie ut av byen, til det han mener er trygghet på en enorm søppelfylling. Livet på søppelfyllingen er hardt. Det største problemet de har på søppelfyllingen er å skaffe en jevn tilførsel av ferskvann. I sin jakt på rent vann, snubler de over andre mennesker som bor på, eller ved søppelfyllingen. Den eldre legen Doc og hans kone Marta, den stumme kjempen Run-Run og broren hans, Felix, den prostituerte negressen Mary Diamond og hennes venn Smiley. De blir alle sterkt knyttet til hverandre. Felles for dem alle er at de er en del av kampen for å overleve...

Annonse:

Jeg er storfan av sci-fi og da jeg oppdaget at Sweetwater var en norsk sci-fi-film, må jeg si at jeg gledet meg til å ta fatt på filmen. Konseptet for filmen er ganske bra, men filmen fortoner seg ikke helt som jeg hadde håpet på. Dette er nesten litt å sammenligne med Mad Max-filmene, bare uten actionen og med en mye mer stillegående handling. Filmen tar for seg menneskets vilje til å overleve i et samfunn der alt som vi kjenner fra i dag har raknet og det er anarkiet som hersker.

Filmen er basert på bøkene ‘Uår. Aftenlandet’ og ‘Uår. Sweetwater’ av Knut Faldbakken. Bøkene ble gitt ut i 1974 og 1976. Filmen begynner med dystre nyhetsreportasjer fra TV som viser krig, ødeleggelser og elendighet. En mann sitter og slapper av i en stol. Like etter stormer noen soldater inn i leiligheten og knuser vinduet for så å skyte med maskingevær gjennom det ut på gaten. Dette skaker opp både mannen, hans kone og deres 12 år gamle sønn.

Her får vi servert nedrevne hus og halvferdige høyblokker. Dette gir filmen et et futuristisk og deprimerende inntrykk . Alt begynner utrolig kaldt og grått. Dette er nok meningen også, men for min del synes jeg ikke filmen når helt ut til deg og formidler like mye følelser som en naken betongvegg. Dette er forsøk på noe ambisiøst, men roter seg litt bort i dette følelsesløse kunstbildet som aldri makter å gripe fatt i deg.

Dialogen er mildt sagt kunstig. Her snakker man om at man hører sine egne hjerteslag og annet vissvassføleri som man aldri hører i vanlig hverdagssnakk. Man kjenner seg heller ikke igjen i noen av rollefigurene. Dette er igrunnen veldig lite ekte menneskelighet. Rollefigurene mangler karakter og man føler at de blir like hul og tom som resten av filmen. Man får også presentert noen veldig usexy sexscener som også mangler innlevelse. Jeg nekter å tro at folk kommer til å bli så kalde i fremtiden som dette. Det er også mye nakenhet her også og Petronella Barker har villig kledd av seg i kunstens tjeneste, men personlig synes jeg det var helt unødvendig her når man ser på resultatet. Skuespillet er også alt for teatralsk og man klarer aldri å oppnå noe mer enn noen skuespillere som bare skriker replikker ut i luften.

For å oppsummer så er denne filmen alt for monoton og tom for det man liker å finne i slike filmer. Det er med andre ord fint lite å rope hurra for. Scenografien er dog ganske grei og skaper en fint og naturlig fremtidsbakteppe. Regissør Lasse Glom har skapt en en skremmende visjon om vår urbane fremtid, men filmen kunne hatt mer varme ved seg, og filmen feiler totalt i fremstillingen av fremtidsmenneskene. De blir alt for tomme og alt blir for tamt og unegasjerende.

Selv ikke solide skuespillere som Sverre Anker Ousdal, Petronella Barker og Bjørn Sundquist klarer aldri helt å redde dette. Alt blir for nakent og dramaet fenger ikke nok. Filmen beveger seg bedrøvelig sakte fremover, og for min del ble denne filmen bare et eneste langt gjesp. Den sci-fi-en jeg fikk presentert her kunne filmskaperne gjort mye bedre, men de skal ha for forsøket. Dette er blitt en film som føles svært sær og noe folket aldri vil omfavne. Filmen har dog et bra uttrykk, men glemmer å skape realisme og glød i rollekarakterstikken.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- At dere tør! - En grei ungdomsfilm fra tidlig 1980-tall
- Det Andre skiftet - Lite spenstig hverdagsrealisme

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3 av 6 - 9 stemmer)

Kritikker i media

  • Sweetwater
  • Dagsavisen
  • Verdens Gang
  • Aftenposten
  • Filmfront

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Marcusfilm A/S

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 

«Last Christmas»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 

«Terminator: Dark Fate»

 

«Addams Family Values»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.