Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Sirkel, norsk film fra 2005

Komedie, Drama, Thriller Spilletid: 87 minutter

Entusiastisk og underholdende nullbudsjettsproduksjon

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 21.11.2013]

Vi befinner oss i studentmiljøet i Bergen. Harald er ny i byen. Han er østlending og studerer fransk på Universitetet. En dag treffer han på en undelig skrue fra Sunnhordland som er spesialist på gnagere. Like etter treffer han Noah på toalettet og slår følge med ham til en pub. Hva Noah studerer kan man bare spekulere i men han er mest opptatt av fest og moro. Etter en pubrunde drar de hjem til Noah og fester sammen med Noahs venner. På kveldingen blir Harald bedt med på en spillkveld. De skal spille ‘flasketuten peker på’ eller Sirkel som de kaller det. Reglene er enkle; om flasken peker på en etter snurringen blir nødt til å utføre oppdraget som man har fått på forhånd. Etter hvert blir Harald blir bedre kjent med June, som også Noah har et forhold til. Etter dette begynner utfordringene å by på større problemer i spillet og leken blir til alvor...

Annonse:

Filmen åpner med en stilig sekvens der noe uklart virrer forbi kamera og når ting blir klarere ser vi at det er fisker på akvariet i Bergen. Det hele er gjort med en litt Harry Potteraktig musikk som setter deg i litt mystisk stemning med en gang. Man vet med andre ord ikke helt hva man skal få servert her, og det kjenner jeg at er veldig spennende. Denne sekvensen som ender i at en mann stjeler fisk er ganske vakkert fotografert og fungerer knirkefritt i filmen.

Med en gang tittelen er presentert og filmen er i gang kommer alvoret raskt på oss. Dette er jo en nullbudsjettsfilm fra Bergen, og det synes godt når dialogen starter. Man har ikke klart å lage like god helhet i filmen og scenografi er ikke så spenstig som den man klarte å trylle frem på akvariet. Man forsøker dog å gjøre det beste man kan og dette er fult sebart. Men dette er ikke like solid som lavbudsjettfilmen Sinus som hadde et budsjett på lave 37 000 kroner. Nå har jo Sirkel lavere budsjett og enklere manus.

Man forsøker å skape humor fra første stund. Men noen ganger tar filmen munnen for full bokstavelig talt, men det er også litt humor å spore som presser frem et lite smil. Her får man mye merkelige situasjoner der hovedpersonen blir kontaktet av diverse innpåslitne folk som bare vil inkludere ham i studentfellesskapet. Karakterene har alle sine spesielle særtrekk og gjengen er fargerik og veldig studentaktige. Underveis synes jeg dette blir mer og mer moro.

Regissør og manusforfatter Aleksander Nordaas har laget en imponerende film. Særlig siden dette er laget på ingen budsjett og var ment for å ha det gøy i studietiden. Filmen var mye bedre enn fryktet og det ligger mye underholdning i denne lekne produksjonen. Dette er langt fra feilfritt, men det er mye optimisme å spore i filmen, så man ser igjennom fingrene med litt rusk som at enkelte bilder er litt overeksponerte. Skuespillet er ikke helt topp, men det holder til å fungere i filmen. Engasjementet er det dog ingenting å si på og man har også fått med seg Kristoffer Joner i en liten birolle.

Historien er jo litt tynn, men man har klart å lage en grei ramme for filmen slik at man kan fylle handlingen med innhold. Måten man forteller historien på er ofte bra spenstig for en slik film å være. Jeg elsker scenen der en figur forteller om et ran i en butikk som rekonstrueres i butikken han jobber i mens han er der og forteller. Dette og flere andre lignende scener er bra kreativt funnet på og gjennomført. Regissør Nordaas leker også med sjangere som i tillegg til komedie inneholder litt romantikk, litt spenning, litt grøss og litt mystikk. Joner er en del av en litt skummel scene der Harald bryter seg inn i et hus og møter den forstyrrende sønnen til en syk sirkusdirektør. Alt er så lekent gjort som kjærleksgjørmescenen.

For å oppsummere så er dette en film jeg liker å se. Man liker entusiasmen med denne filmen, selv om dette ikke er helt å sammenligne med Mongoland, er dette faktisk litt i samme gaten. Her får man Bergensfilmen og det er presentert på en artig og frisk måte. Her er det også en vennegjeng som møtes med Noah som er det mørke fåret. Man kommer også mer inn i humoren underveis og man lærer gjengen å kjenne. Alt er langt i fra perfekt, men man klarer å skape nok øyeblikk her til at man ser hele filmen uten å gremmes. Mongoland hadde nok bedre skuespill, men disse folka som trakterer rollene her har også sin sjarme. Det jeg digger her er at de faktisk ligner mer på vanlige studenter og det gir også litt tilbake til filmen. Jeg ruller en svak treer på terningen for en film som faktisk var mye bedre enn jeg hadde drømt om.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Thale - Ujevn huldreskrekk

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3 av 6 - 2 stemmer)

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Yesbox Productions

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Frankenstein's Monster's Monster, Frankenstein»

 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 
 

«Dolemite Is My Name»

 

«Last Christmas»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.