Etter at Ingrid mistet synet i voksen alder, vil hun ikke lenger bevege seg ut av leiligheten. Hun erindrer fortsatt hvordan verden der ute ser ut, men minnene blir svakere og svakere. Mens dagene går bedriver hun tiden med å skrive ned tanker og fantasier på sin pc, noe som resulterer i at skillet mellom fantasi og virkelighet etter hvert blir noe difust.
Vi møter altså på den blinde Ingrid, og ser henne takle hverdagens mange ulike utfordringer. Men, hun vil altså ikke gå ut av huset, det er hun enda ikke klar for. Hun tilbringer heller dagene med å, skal vi etter hvert få vite, tenke, fundere og fantasere om ting. Hva gjør mannen hennes når han ikke er hjemme egentlig. Er han utro? Kanskje han er møkka lei henne, siden hun er blind?
Foto/Copyright: Kimm Saatvedt/Motlys
Imens møter vi også på noen naboer som skildres som både like og svært ulike henne selv og mannen hennes. Stadige småmerkelige hendelser skildres, men vi vet aldri om de faktisk hender, eller om de bare er resultat av Ingrids egen fantasi. Og nettopp denne uklarheten gjør at ”Blind” skiller seg ut som film.
Regissør Eskil Vogt debuterer som kamerasjef med dette veldig særegne, fascinerende og tidvis oppslukende dramaet. Denne uvissheten og overraskende finurlige filmatiske fremgangsmåten gjør at vi altså ikke vet hva som er virkelig eller ikke. Sammensetningen av enkeltscener, manus, karakterer og hendelser virker på en og samme gang både smått surrealistiske og troverdig mulige.
Foto/Copyright: Torbjørn Sundal Holen / Motlys / Norsk Filmdistribusjon
Rolleprestasjonen av hovedrolleinnehaver Ellen Dorrit Petersen er meget stødig, troverdig og overbevisende som blind, tenkende og, skal det vise seg, aldri så lite sprøe Ingrid. Spillet er akkurat så lavmælt og balansert at vi tror hun er blind, samtidig som fakter, blikk og tilstedeværelse overbeviser oss. En god rolle gjør også Henrik Rafaelsen som hennes mann, samt flere av birollene som også er rimelig særegne i seg selv.
Foto/Copyright: Motlys / Norsk Filmdistribusjon
”Blind” er en film som både vokser, overrasker og utfordrer hjernecellene på en glimrende og svært overraskende positiv måte. Det filmatiske språket føles både nytt, friskt og annerledes, noe som er med på å gjøre dette til en aldri så liten unik filmopplevelse. Det er også skarpe observasjoner i manus og handling, blant annet rundt kjønnsroller, forventninger og i karakterene. Så, ”Blind” er intet mindre enn forfriskende, befriende annerledes, og en strålende regidebut.
Motlys