Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES

Filmfront.no bruker cookies med Google analytics for å ha statistikk over bruk av filmfront.no. Med å fortsette å bruke filmfront.no godtar du bruk av cookies.
Logg inn
Bli medlem
Filmfronts egen podcast
 
 

Anmeldelse av From Dusk Till Dawn: The Series - Sesong 1, amerikansk tv-serie fra 2014

Action, Kriminal, Grøsser Spilletid: 45 minutter

From Dusk Till Dawn - Sesong 1

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 03.06.2014]

De beryktede Gecko-brødrene dreper fire Texas Rangers, to politibetjenter og antas å ha tatt et gissel. Alt skjer under et bankran i Abilene, like etter at de brøt set ut av en rettssal i Kansas. Jakten på brødrene strekker seg nå til Taxas der man skaper et nett av rettsorganer for å fange brødrene. Brødrene har kommet seg unna med 30 millioner og er på vei mot en bar i Mexico. Etter dem kommer rangeren Freddie Gonzalez, som har satt det som sin personlige vendetta å ta hevn over sjefen sin som ble drept av Gecko-brødrene. For å komme seg over grensen til Mexico, truer Gecko-brødrene seg inn på en pastorfamilie med far i spissen og hans datter og sønn. Ingen av dem vet helt hva som egentlig møter dem på andre siden av grensen, men at dette blir deres livs mareritt er ikke å ta hardt i...

Annonse:

Basert på en populær film
I 1996 kom Robert Rodriguez med filmen ‘From Dusk Till Dawn’. Det var mitt første møte med Tarantino som både spiller i filmen og har skrivet manuset til filmen. Jeg husker det som det var den dag i dag. Møtet med ‘From Dusk Till Dawn’ var som en knyttneve i magen. Lite visste jeg den gang om at man kunne lage så rå filmer som det ‘From Dusk Till Dawn’ er. Da tenker jeg først og fremst på vold, skittent språk og lek med helvete. Ikke det at filmen er noe mesterverk eller noe i den duren, den bare er tvers igjennom veldig underholdende. Man ler litt, man vemmes litt og man blir med på reisen på godt og ondt. Siden har jeg også sett de to oppfølgerfilmene som knapt er verdt tapen de er trykket på i forhold til den første filmen.

Blodig bensinstasjonbesøk og en jente som blir ofret
Serien begynner med en jente i hvit kjole som er ute en mørk og tordenfull natt i skogen. Hun blir jaget av noen indianerlignende menn med fakler. Plutselig faller hun og da hun reiser seg opp igjen står hun fremfor en indianer med blåmalt fjes. Indianerne fører henne bort og dumper henne i en hull i bakken der mange slanger biter henne. En av slangene tar til og med bolig i henne og kryper inn i munnhulen og ned i halsen på henne mens hun dør. Like klippes det over til en meksikansk mann som kikker på noen fotografier av noen jenter uten øyne. Ved siden av sitter Sheriff Earl og snakker om hellig vann som han ikke helt har troen på. Han stopper på en bensinstasjon der han får seg en stor blodig overraskelse.

Blodkult
Vi skal møte et kriminelt kartell som ikke er av den helt vanlige sorten. Her er det ikke narkotika, men blod som står i sentrum. Siden tidenes begynnelse har de levd i skyggen av månen og i jordens blod. Nå vil de reise seg og forsøke å ta over jorden. Bortenfor mørke og lys, ild og vann, skumring (dusk) og daggry (Dawn).

En dag fra skumring til soloppgang
Man bruker tid på å utbrodere starten i samme episoden som det hele starter. Dette er kanskje fortalt litt vell grundig og enkelt i god gammeldags b-film-stil. Man får heldigvis litt av den samme stemningen som man fikk da man så den første filmen. Som i den første filmen skjer alt serien i løpet av et døgn, og på samme måten som i 24 blir det mange tøffe valg og harde kamper. Men i motsetning til filmen, får man fra første stund vite at det er noe overnaturlig som foregår her. Det kan jo selvsagt være noe som foregår oppe i hodet på karakterene, men vi får også sett at vampyrlignende folk presser sine spisse slangehjørnetenner inn i halsen på sine ofre.

Rodriguez og Tarantino samarbeider igjen
Igjen får man et samarbeidsprosjekt mellom tospannet Rodriguez og Tarantino. Quentin Tarantino har vært med på å skrive manuset til alle 10 episodene sammen med Robert Rodriguez. Rodriguez som regisserte den første filmen tilbake i 1996 er også tilbake som regissør for serien. Her får Rodriguez virkelig prøvd seg på TV-serieformatet som er noe helt annet enn en kort og underholdningsstappet film som han er vant til å lage. I manuset er det også litt referanser og vink til andre Tarantinoverk i manuset, men man kjenner også igjen den typiske signaturen til Rodriguez og hans verk. Denne gangen har han også fått med seg Netflix på laget der du kan se serien.

Serien utbroderer filmen
Serien begynner på eksakt samme måte som filmen. Det er artig med alle detaljene som man har tatt fra filmen komme på løpende bånd. Skuespillerne ligner også på rollefigurene i filmen. På mange måter er serien en veldig lang versjon av filmen. Men den tilfører også noe nytt. Man får tidligere pek om at det eksempelvis er snakk om vampyrer/demoner eller annet overnaturlige saker. Man får også litt mer info om hvem de kriminelle brødrene samarbeider med. Heldigvis er handlingen også litt annerledes til tider også som vil være helt naturlig når man strekker ut filmen. Her fokuserer man også en del på rangeren som brødrene møter i begynnelsen. Vi kommer også mye tettere på alle rollefigurene i serien på alle sider av loven og folk fra andre verdener. I tillegg er en av brødrene også litt spirituell og får vink fra den andre siden. Vi får også litt mer kjøtt på beinet rundt disse vampyrene og deres verden og historie. Det blir også forklart hva som har skjedd med konen til pastoren.

Begynner litt langsomt
Det er et veldig bedagelig tempo i serien. Jeg hadde egentlig håpet på litt mer action i serien enn det som virkelig er tilfelle her, men serien tar heldigvis igjen litt av dette mot slutten som er en labyrint av terror. Jeg føler denne serien ble litt mer som miniserien av Ondskapens Hotell, bare mye mindre skummel. Om man skal sammenligne serien med noe så er vel True Blood mest nærliggende. Bare at dette ikke er like rått, med like mye blod og uten noe særlig sex og nakenhet. Man lurer jo på hva som skjer når våre venner kommer til den ‘voldsomme’ baren midt i ødemarken. Jeg kan avsløre at det blir diverse slagsmål der og mye heftige medlemmer av den skumle blodkulten. Det blir også litt Cube-lignende tilstander mot slutten.

Serien klarer seg greit på egne bein
Man trenger ikke å ha sett filmen for å ha utbytte av serien. Faktisk ble dette litt mindre moro i begynnelsen der det er mye likt. Man sitter å venter på at ting skal skje på omtrent samme måte som i filmen, men heldigvis er det mye som er forandret mot slutten slik at man ikke har peiling på hvordan det hele vil ende og hvem som eventuelt hvem som trekker det lengste strået og hva som blir utfallet av det. Mot slutten er det veldig mange muligheter. I episode 7 braker det løs. Da blir serien en mer som en fest av blod, gørr og ‘mind games’.

Oppsummering
Filmen var en kort og underholdende sak helt uten dødpunkter, men med serien går man noen ganger litt lei. Men det som driver en gjennom denne serien er at man ønsker å se enden på visen. Lenge synes jeg serien ikke helt var den kvaliteten jeg hadde håpet på. I begynnelsen føles serien bare grei å se, men mot slutten draes sesongen opp på en svak firer på terningen, da ting da er mer interessant å kikke på. Jeg skulle nok ønsket meg en enda mer intens serie, men ting kan jo snu i neste sesong som i så fall kommer til å ta for seg en ny blodig dag.


Diskusjon

Les mer om tv-serien
Gjennomsnittskarakter:
(3,8 av 6 - 17 stemmer)

Kritikker i media

  • From Dusk Till Dawn: The Series
  • Defilmblog.be
  • theactionelite.com
  • Filmfront
  • The Hollywood Reporter
  • Los Angeles Times
  • RogerEbert.com
  • Variety
  • Filmmagasinet Ekko

Land:

USA

Språk:

Engelsk

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2021 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.