Anmeldelse av Cube 2: Hypercube, kanadisk film fra 2002

Noen uheldige sjeler våkner opp i det som ser ut til å være en komplisert kube. Hvert rom er hvitt og leder til et fem nye rom. De vet ikke hvordan de er kommet inn i kuben eller for den saks skyld hvorfor. Nå gjelder det bare å gjøre det beste ut av det. De må forsøke å jobbe sammen for å finne ut av hvordan man kommer seg gjennom denne kubelabyrinten. Underveis oppdager de at noen rom inneholder utspekulerte feller som er ment på å drepe dem. Spillet om å finne utgangen er i gang...

Filmen starter med at vi får se folk ligge pakket i plast i sykehussenger. Like etter våkner en ung dame i et kubeformet rom. Hun åpner en luke og skal akkurat til å stige inn i et nytt rom, men så suges hun overraskende opp mot taket.

Vil finne en vei ut
Som i første film er menneskene positive for å finne en vei ut av kuben. Denne gangen får vi stifte bekjentskap med en tilsynelatende senil eldre dame, en psykolog, en designer og en blind ung jente. Også denne gangen er det en mann som har vært med å utforme kuben som er havnet inn i den. Dette går litt for langt på alle mulige måter. Filmen blir ikke mer genial om den leker med litt kompleks tankegang.

Oppfølgeren til Cube
Dette er oppfølgeren til Cube fra 1997. Jeg hadde Cube friskt i minnet da jegg gikk løs på denne oppfølgeren. Elsker den første filmen og med den klaustrofobiske cubefølelsen og den trykkende mellommenneskelige psykologien der man aldri vet mer enn gruppen som en helhet om det som skjer med dem.

For lite spenstig
I Cube 2 er kuben blitt litt annerledes konstruert. Cuberommene er fremdeles lyssatt men nå bare i sterile blendahvite toner. Noe smårart felt av et eller annet slag beveger seg inne i kuben og lager lyder og truer rommene i kuben. Filmen er alt for lik den første i måten den er bygget opp på, man mangler litt av den trykkende stemningen.

Firedimensjonal kube
Filmen begynner i helt samme spor som den første. En ny Kube som man skal skjønne seg på åpenbarer seg. Denne er enda mer kompleks enn den første. Kanskje derfor man kaller filemen for Hypercube. Det er en firedimensjonal kube med rom som kommer tilbake, faller sammen og teleportering. I noen av kuberommene kan til og med gravitasjonen skifte. Den eneste leie er at en hyperkube ikke er noe man bare har syslet med i teorien og aldri sett i praksis.

Tandert persongalleri
Jeg synes ikke skuespillet er like solid som i første film og man får ikke den samme godfølelsen som man får når man ser i godbiten Cube. Som i den første filmen finner en rekke individer seg i en kube der de famler seg frem som blinde mus. Igjen er det snakk om folk med forskjellige egenskaper og ingen vet hvorfor eller hvordan de er havnet i kuben.

Mye som ikke fungerer
Man forsøker seg også på litt humor, men jeg lot meg ikke imponere særlig av de litt for enkle forsøkene å få meg til å smile eller le. Det er også mer spesialeffekter i denne filmen, uten at du lar deg imponere videre av det. Når alt er så tamt, begynner man å lure på hva som var meningen med denne filmen Det er igrunnen litt lite driv i denne filmen, og da er det en mager trøst at man nesten ikke bryr seg om hvordan mysteriet rundt denne nye kuben fungerer.

Spede syretripper underveis
Den fjerde dimensjonen er med på å skape de mest absurde scenarioer som får ‘Mad Hatter’ fra Alice i Eventyrland til å se ut som en amatør i sitt fag. Man sitter å lurer på om det hele bare er en syretripp inne i noens hode. Det er vanskelig å vite hva som er illusjon og hva som er ‘ekte’, alt kan egentlig skje i en alternativ dimensjon.

Konklusjon
Man sitter å venter og venter på at filmen skal ta av, men ingenting skjer og alt føles veldig tafatt. Det eneste triumfkortet denne filmen om den har noen er at alle ikke er hvem de først gir seg ut for å være. Dette kunne igrunnen vært en lang og dårlig episode av Doctor Who. Filmen makter aldri å imponere deg eller engasjere deg nok til at man føler filmen blir mer enn bare helt ok å se. Man håper på å få en konklusjon av et eller annet slag. Heldigvis er ikke slutten så åpen som man kanskje frykter.

Se om film er på streaming:

Cube Zero - Begynner å smake av litt tidlig Saw

Cube - Mellommenneskelig psykologi på sitt beste