Anmeldelse av The Girl from Rio (Die sieben Männer der Sumuru), vest-tysk film fra 1969

En nasjon ved navn "Femina"  bestående av bare kvinner sender agenter ut i verden for å lure til seg rike menn, loppe dem for gryn, og på den måten bygge opp sin nasjon, helt til de er sterke nok til å invadere og overta resten av verden. En hemmelig agent lar seg bevisst lure, for å komme seg inn i nasjonen "Femina", (som er avstengt fra resten av omverden) og redde ut en kidnappet kvinne.

Bare få minutter ut i filmen, og jeg ser allerede på klokka og lurer på hvor lang tid dette vil ta. For dette er bare rett og slett, intetsigende rør... Hele veien.

Filmen er utrolig tørr, og bruker et halvt svangerskap på å komme seg i gang.
Og når filmen først har kommet seg i gang, ja da er den jaggu like tørr og kjedelig som den var i begynnelsen.


 
ADVARSEL: Her kommer det SPOILERS!
Det som er litt morsomt, er at disse stormannsgale kvinnene, som jo faktisk har planlagt verdensherredømme, lar seg overliste så lett. De får grisebank og blir sånn bortimot utryddet av EN hemmelig agent, pluss en "crime-lord" som stiller hjelpende opp. Kanskje de burde ha tenkt litt bedre gjennom planene sine?! De virket i alle fall ikke særlig godt forberedt.

Ingen regissør er oppgitt på den versjonen jeg er i besittelse av. Hverken på coveret eller på selve filmen. Men jeg tenker at det må være noen helt ukjente som står bak, og at jeg helt sikkert ikke har hørt navnet før.  Etter å ha undersøk litt, viser det seg at; ja, jeg har faktisk hørt om han før. For denne filmen er regissert av ingen ringere enn Jesus Franco, aka. Jess Franco. Mannen med en imponerende mengde lavbudsjetterte og trashy filmer på samvittigheten.

Alle som kjenner igjen navnet Jess Franco, har nok en stor toleranse for trashy filmer, og filmer med ganske enkel utførelse. Men tro meg, selv etter Franco-standarden er denne ganske bånn i bøtta.

Jess Franco var en liten yndling blant sensurmyndighetene i England på '80-tallet, og hadde flere titler inne på DPPs "Video Nasty" liste. Filmene på denne lista, var filmer som øvrigheten mente kunne være skadelig for den gemene hop. Franco hadde både Zombie-filmer og Cannibal-filmer inne på denne listen, men selv disse filmene, representerer ikke sine sjangre spesielt godt. 
Jess Franco jobber raskt, og går ikke av veien for å ta i bruk enkle løsninger.

Nå det gjelder denne filmen, mistenker jeg at de eneste som kan si noe virkelig positivt om den, må være skikkelig 'die hard' Jess Franco fans. (Tro meg, de finnes faktisk!) Men Jess Franco-fansen har jo, som kjent, en ganske høy smerteterskel.

Jack the Ripper - Intens rolletolkning men filmen mangler driv