Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Svart Snø, norsk film fra 2014

Amatørfilm, Action, Thriller Spilletid: 95 minutter Aldersgrense: 18 år

Trailere

  Svart Snø - Trailer 01.12.2013

Satire, humor, action og vold

[Skrevet av: Lars-Erik Lie, Dato: 18.10.2014]

Etter bortimot 1 års utsettelse, så er filmskaperen Kenny Wang, straks ute med sitt siste verk, nemlig langfilmen SVART SNØ. Det var meningen at den skulle gis ut før Jul i 2013, men som alle vi som driver med amatørfilm vet, det blir ALLTID forsinkelser, og ting tar mye lenger tid enn man tror. Men NÅ er omsider SVART SNØ straks ute, 11. november 2014 er releasedatoen.

Annonse:

Jeg har fått sikret meg et tidlig eksemplar av filmen, siden jeg har bidratt med hele 5-6 sekunders ”månefoto” i filmen. Kanskje gjør det meg ”inhabil” for å skrive en review, men jeg tar sjansen allikevel, og regner med at de fem sekundene med månefoto ikke betyr SÅ mye. I tillegg så har jeg et ganske inngående kjennskap til Kenny Wang`s ”univers”, noe som kan være en fordel når man ser SVART SNØ. SVART SNØ er strengt tatt ikke en rendyrket horrorfilm, men den har thrillerelementer/splatterfilmelementer og tonnevis av kølsvart humor og satire. I tillegg er den også en norsk undergrunnsfilm.

For de som ikke kjenner til filmskaperen Kenny Wang, som også er regissør, produsent, kameramann, skuespiller, klipper, SFX-ansvarlig (med mer…) så kan man si at Kenny Wang er antageligvis Norges mest hardtarbeidende amatørfilmskaper. Jeg tror ikke det er noen som er i nærheten av en slik liste av filmer, lagd for ”knapper og glansbilder”, som det han har. Lista inkluderer en mengde kortfilmer, her kan nevnes RESERVEDEKK, RØD MURSTEIN, kortfilmserien om psykopaten ”SKJEGG”, langfilmene BUNKER og KILLING HEAT, og nå også enda en langfilm – SVART SNØ. Wang er definitivt en meget produktiv mann når det gjelder film, og han holder jevnt over et meget høyt nivå på produksjonene sine. I blant siktes det kanskje ”vel høyt” i forhold til midler og evner, men det er nok generelt bedre å sikte litt for høyt fremfor å sikte for lavt.

Alle filmene til Wang er lagd på mikrobudsjetter, og det gjelder også SVART SNØ, som kostet 70 000,- kroner å produsere. Når man ser filmen så skulle man ikke tro det, den ser langt mer kostbar ut enn det budsjettet tilsier. Wang har selvfølgelig stått for det meste her, inkludert regi, klipping, produksjon og mye mer, og selvfølgelig tar han også hovedrollen selv, som om han ikke har nok å gjøre BAK kamera.

Wang er vel ellers kanskje mest kjent fra media som ”han som mistet jobben som lærer fordi han lagde voldelige filmer på fritida”. Ringsaker kommune klarte ikke å skille mellom fantasi og virkelighet og kvittet seg med en veldig godt likt lærer. Ironisk nok skulle det vise seg at sluttpakka som Wang fikk, UTELUKKENDE gikk med til å produsere en ny voldsfilm, nemlig da langfilmen SVART SNØ. Så herlig ironisk kan verden faktisk være! Takket være Ringsaker kommunes antivoldsfilmholdning, kan vi nå nyte enda en ny, VOLDELIG LANGFILM fra Wang. DEN så dere ikke komme Ringsaker Kommune?

SÅ får vi gå over til selve filmen som er målet for denne anmeldelsen her, og snakke litt om den. Som tidligere nevnt, så er dette er en film lagd av det man kaller ”amatører”.  Å være en amatør betyr ikke at man ”suger” til å lage film, det betyr simpelthen at man ikke har det som levevei (enda). Alle de store filmskaperne, Steven Spielberg, Peter Jackson osv., har også vært amatører en gang, og er man heldig, og får knyttet til seg en produsent – og dermed midler til å lage film på et litt høyere budsjett, så er veien fra en ”amatørtilværelse” over til en ”proff-tilværelse” som filmskaper relativt kort. Problemet for de fleste filmamatører er dog å finne DEN produsenten som vil satse på dem og deres filmer. Og finner man ingen, ja – da gjør man filmen selv, på det lille budsjettet man klarer å skrape sammen.

Som sagt, så gjort, og på dette viset ble SVART SNØ til. Det er en entusiastfilm, lagd av folk som brenner for å lage film. De tjener ikke ei krone på det de gjør, men gjør det jobben deres ”mindre verdt” for det? Nei, jeg tror ikke det. SVART SNØ er slett ingen dårlig film, og jeg har sett mange såkalt ”proffe filmer”, som suger atskillig mer enn det denne filmen gjør.

Historien forteller i korte trekk om Steinar Harding (hehe, herlig navn), som våkner opp etter et bilkrasj, og har mistet hukommelsen. Egentlig var han på tur hjem til sin kjære for å feire nyttårsaften med henne, men havner raskt i trøbbel etter hukommelsestapet og bruker resten av filmen på å nøste opp hvem han er og hva han egentlig har gjort før han mistet hukommelsen.

På mange vis minner dette litt om Wang`s forrige langfilm, KILLING HEAT (regi: Daniel Dahl), der han spilte en kar som reiser til Thailand, etter å ha fått sparken hjemme i Norge. I Thailand havner han på fylla og våkner opp langt ute i bushen i Thailand, ganske omtåket og uten å skjønne hvor han er eller hva han skal. Begge disse historiene minner også på sin måte om den mer kjente FALLING DOWN fra 1993, med Michael Douglas i rollen som den frustrerte og irriterte arbeideren som legger ut på et aldri så lite ”opprenskningstokt” i byen.

SVART SNØ er en film som definitivt er PREGET av Kenny Wang på ALLE vis. Det er en mengde med referanser og ”hint” i filmen, og Wang sparker i alle retninger i filmen, og kanskje aller mest mot seg selv. Selvironi og en evne til å le av seg selv mangler han i hvert fall IKKE. For de som har kjennskap til det ”Wang`ske univers”, så er dette hysterisk artig, men jeg tror mye av det også kan være morsomt for den som ikke kjenner til Wang eller har sett filmene hans før. Noe av humoren er dog veldig intern og vil neppe ”treffe” så mange utenom cast/crew og de som kjenner til filmene til Wang.

Men det er jo noen artige referanser her da, la meg nevne noen eksempler:

-I ei scene ligger det en kar under en bil og skrur, og en av mekanikerkompisene hans spørr han om han sover. ”-Jeg skrur” sier han. Akkurat som i den kjente reklamen som gikk på tv for noen år siden.
-I samme scene ser man en av mekanikerne leser en avis kalt ”Tidløse Tidene”. Denne avisen figurerer jevnt og trutt i episodene om psykopaten ”Skjegg”, en kortfilmserie som Wang også har ansvaret for.
-Kaffe spiller en sentral rolle i filmen også, med de reneste ”barista-kursene” som også følger som egne bonussekvenser på disken til filmen. Wang selv er kaffe-entusiast og vil nok med dette bringe litt korrekt ”kaffe-koking” ut til folket.
-Det vitses stadig vekk om mobiltelefonen til Wang, som i filmen har en eldgammel telefon. Det samme har Wang i virkeligheten også, og han ”nekter” å fornye til en smarttelefon.


SVART SNØ er spekket full av politisk satire og det ”sparkes” i mange forskjellige retninger. Det harseleres med både religion, innvandringspolitikk, ABB og mye mer, og ikke minst harselerer Wang med seg selv, i form av at istedet for å bruke tradisjonelle intro-titler til filmen, så slås det på en radiokanal som ”tilfeldigvis” presenterer alle personene i filmen samt at de snakker masse dritt om Wang i tillegg. Dette gjentar seg på slutten der de samme folka ironiserer over filmen de nettopp har sett (som da selvfølgelig er SVART SNØ) og hvordan Wang har laget en amatørfilm, men TROR han har laget noe mye bedre enn det. Dette er faktisk ganske underholdende og jeg lo godt av tiradene som radiofolkene kommer med.

Storymessig sett så krever filmen en del av seeren, fordi den hopper en del frem og tilbake i tid, og ved første gangs gjennomsyn kan nok enkelte få problemer med å henge med i svingene. Løsningen er å se filmen en gang til, da skjønner man nok noe mer. Men for den som er edru og har litt filmerfaring fra før av, så bør det gå an å henge med på storyen, selv om den som sagt, presenteres med mye flashbacks og er litt ”frem-og-tilbake-i-tid”.

Filmen har 18-års grense og har flere relativt blodige scener, med innslag av splatter, den har litt thriller-elementer, actionfilm-look og er en svart, satirisk komedie i tillegg. Litt av en blanding! Det hele er da også stemplet med et umiskjennelig Kenny Wang-preg.  Så her fås både ”stump vold”, den obligatoriske voldtekten, blodsprut, banning og til og med ”full frontal male nudity”, så SVART SNØ byr på aldri så lite ”homoerotiske fristelser” for den som trives med slikt.


Skuespillermessig sett så er det selvfølgelig variabelt nivå, etter som vi snakker om amatørfilmskuespillere, men den MEGET temperamentsfulle verkstedeieren ”Tore”, spilt av Andreas Viking Bjørkhaug,  stikker nok av som den kuleste og mest troverdige karakteren i filmen. Han har noen saftige tirader med bannskap som bortimot kan matche bannskapen til hardbarkede sjømenn fra Finnmark, og han gjør det på en meget overbevisende og troverdig måte også. Han er uten tvil filmens komiske ”relief”. Kenny Wang selv spiller på det ironiske i filmen. Scena på bensinstasjonen, der en kunde søler ned skjorta hans med kaffe, er faktisk ganske morsom på sin litt mørke, satiriske og ironiske måte. Andre steder i filmen er skuespillet til Wang litt mer flatt og virker mer som om det blir lest opp fra et manus, men så synes jeg han igjen gjør det bra mot slutten, når han blir litt følelsesmessig engasjert i en samtale med sin ”bedre halvdel” – Siv.

Action- og kampscenene gjør Wang stort sett alltid bra, og det gjør han her også. Wang har jo en kampsportbakgrunn og styrketreningsbakgrunn, hvilket øker troverdigheten mange hakk på film i forhold til de som ikke har det. Det sparkes, det slås – både med knyttnever, lommelykter og snøspader, og i tillegg har man også fått til et par ganske bra bilstunts her. Ikke verst med tanke på det ytterst beskjedne budsjettet på knappe 70 000,- kroner.

SVART SNØ er en Kenny Wang – film, på alle vis. I blant kan de politiske sparkene og tiradene bli vel lange og man ”roter seg kanskje litt bort” med tanke på å få sagt mest mulig på minst mulig tid, for det er tydelig at her har Wang MYE han vil ha sagt i manuset til filmen. Noe kunne kanskje vært moderert litt ned til fordel for storyen, som tidvis KAN virke litt rotete. Teksten bak på coveret til filmen sier noe om hvordan vil man reagere hvis man mister hukommelsen? Vil man reagere på situasjoner som man gjorde før, eller reagerer man plutselig helt anderledes? Denne biten her kunne det kanskje blitt gjort mer ut av, jeg føler at Steinar Harding før og etter hukommelsestapet egentlig er ganske lik hverandre. Det er ikke nevneverdig stor forskjell på dem, hverken i oppførsel, humor eller personlighet. Det kunne vært enda mer interessant om forskjellene mellom dem hadde vært enda mer markante, det er i hvertfall noen tanker jeg gjør meg etter å ha sett filmen to ganger.

Fotomessig sett fungerer filmen ganske bra. Kjappe klipp fra totalscener inn på nærbilder, noen kule slowmo-scener, og gode action/kampscener. Et par steder stusser jeg dog litt over lyssettinga som forandrer seg fra bilde til bilde ”blått-rødt-blått”, eller man ser at lyssettingen gir markante skygger av personene i filmen. Dette er jo småting, men for den som sitter og ”nerder” seg gjennom en film, så vil man jo legge merke til slikt.  I forhold til mye annen amatørfilm er det dog totalt sett bra foto her.

Lyden er også uvant bra til å være en amatørfilm. Dialogen er stort sett hele tida ganske klar og ren, kanskje noe lav noen steder, men det er muligheter for å se filmen med norske tekster for den som føler for det. Interessant nok er tekstinga mye ”snilere” i bannskapen enn det som FAKTISK blir sagt. Musikken fungerer bra i filmen, og klarer å bygge opp gode stemninger.

Skal jeg oppsummere noe her, så ender vi vel på at SVART SNØ er en film gjennomsyret av det Kenny Wang`ske universet, og det blir vel på både godt og vondt, hehe! Det sies mye her, og det er masse satire og svart humor, og mesteparten av det er faktisk ganske morsomt. Varierende skuespillernivå, men gjennomgående bra til å være en mikrobudsjettfilm. Foto/klipp/lyd holder jevnt over høyt nivå, og actionscenene sparker også bra. Filmen ser mer kostbar ut enn det den faktisk er, og jeg har sett mange norske filmer i høybudsjettklasse som ser vesentlig dårligere ut enn dette.

Selv om jeg sikkert er inhabil så det holder, så synes jeg filmen leverer bra, og det er en film man lett kan se 2-3 ganger, både for å få med seg alle detaljene i storyen og ikke minst alle referansene som ligger i filmen.  Hvor godt SVART SNØ slår an for de som IKKE kjenner til det Kenny Wang`ske universet, DET vet jeg ikke noe om, men jeg vil tippe at den også vil fungere bra for dem. Filmen står greit på egen hånd, uten internhumoren og ironiseringen over filmen/filmskaperen. Så ta turen innom www.svartsnø.no og bestill deg et eksemplar på blu-ray eller dvd. Støtt opp om norsk undergrunnsfilm, så kanskje Wang kan skrape sammen noen kroner til enda en ny langfilm om noen år.

Karakter – som amatørfilm: 9/10.
Karakter – bedømt på lik linje som ”proff-filmer”: 7/10.


Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Herlig politisk ukorrekt!
- Norsk undergrunnsfilm som underholder.

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,5 av 6 - 10 stemmer)

Kritikker i media

  • Svart Snø
  • Filmfront
  • Attack of the Killer Kast

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Maleficent: Mistress of Evil»

 

«Frankenstein's Monster's Monster, Frankenstein»

 
 

«Familien Addams»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 

«Alita: Battle Angel»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.