Anmeldelse av Morgenrøde, norsk film fra 2014

Vi befinner oss i en ubestemmelig dystopisk fremtidsverden. Universet er dødt og apokalypsen har funnet sted. Vannet er forgiftet og sivilisasjonen er brutt sammen. Gjennom dette dystre landskapet vandrer to menn. De er mistenksomme overfor hverandre. Begge to er ute etter vann å drikke i dette forræderske landskapet. Vi følger Rahab i hans oppdrag for å frakte noen steiner til sin skaper...

Morgenrøde er laget av Anders Elsrud Hultgreen og er hans debut som spillefilmskaper. Filmen er hans masterfilmprosjekt ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Anders har selv stått for mesteparten av produksjonen som inkluderer manus, regi, produksjon, foto og lyd. Mange vil nok si at det må være galskap å begi seg ut på et slikt ambisiøst prosjekt som å lage en spillefilm for så sparsommelige midler, men jeg må virkelig berømme det Anders har fått til med denne filmen. Det hele er til de grader opp mot maksimalnivået av det man kan forvente av en slik produksjon. Og når også filmen klarte det mesterstykket å komme gjennom nåløyet og få plass under BIFF (Bergen Internasjonale Filmfestival) skjønner vi at vi har med solid håndverk å gjøre.

Sitatet som gir oss en forsmak på det vi har i vente
Filmen begynner med at damp stiger opp fra en vakker innsjø. Like etter får man et sitat fra Bhagavadgita 11:8 (Et av de mest leste og respekterte hellige skriftene i hinduismen): ‘Du er ikke i stand til å se meg med dine egne øyne, men jeg gir deg et guddommelig øye. Se min mektige skaperkraft!’ Med denne starten får man litt å tygge på gjennom filmen.

Starter lovende
Allerede fra første stund slår de vakre bildene mot deg. Fotoet i filmen er både bergtakende og flott plukket ut. Det gir filmen en signatur som gjør at den holder på deg som seer. Landskapet er golt og øde og gir oss inntrykk av en disig nesten djevelsk verden. Kameraet glir ofte over landskapet og serverer oss estetiske inntrykk med et oppskakende lydspor. Det er akkurat som det har skjedd noe guffent. Det hele begynner åpner selvsagt med en helt spesiell soloppgang. Vi får se at solen kommer ut av all ‘tåken’ og gir oss litt disig lys. Like etter kommer en mann med tørkle på hodet gående mot oss ut av tåkeheimen.

Norsk sci-fi som skiller seg ut
Norge er ikke akkurat veldig bevandret i sci-film-landskapet. Vi har Lasse Glomms ‘Sweetwater’ fra 1988 som var inne på noe, men som ikke klarte å nå helt ut. Ellers har vi lavbudsjettsfilmer som ‘Lies Inc.’ og ‘Everywhen’. Men den kanskje største norske sci-fi-produksjonen er miniserien Blindpassasjer fra 1978. Jeg elsker sci-fi-sjangeren og mener at Morgenrøde klokker blant det beste norske sci-fi som er laget. Den er både best gjennomført og mest ambisiøs i sin fremtoning. Filmen danner et veldig mørkt verdensbilde og man lurer på om det er håp for menneskeheten i denne dystopiske fremtidsskildringen.

Solid fotoestetikk og stemningslyd
Bildekomposisjonene er fascinerende tøffe. Man blir sittende å observere gjennom hele filmen. Det er som om man blir med på en reise inn i en fremmed og underlig verden. Hele veien forsøker man å gripe fatt i hva som foregår. Tidvis synes jeg dette minner litt ‘Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv’, jeg tenker på det kunstneriske uttrykket, det tøffe fotoarbeidet og at filmen er bra underfundig. Enkelte partier av filmen er ganske intens og er litt småskummelt presentert. Musikken og lydsporet minner meg mye om den litt skumle og trykkende atmosfæriske musikken som jeg fikk i dataspillynglingen Zork Nemesis fra midten av 1990-tallet. Skuespillet er også solid fremført av norsk films kromtapp i Ingar Helge Gimle og den unge lovende Torstein Bjørklund.

Krever litt av deg
Filmen er akkurat passe lang også. Dette er gjennomført kunstnerisk sci-fi. Historien er noe naken og enkel, men det hele er meget solid fortalt. Alt er gjort i fin kunstnerisk glød. Dialogen kan virke noe stiv til tider, men det er fordi den er ment til å være litt i kryssingen mellom åndelig og livsfilosofisk. Ingen vet jo hvordan man vil uttrykke seg på norsk i fremtiden heller. For min del synes jeg dette gav filmen mer mystikk. Filmen krever også en del av deg som seer. Selv om historien er enkel er det store rom for tolkninger underveis, og man jager alltid etter å finne en dypere mening med det hele.

Hva er meningen med filmen?
Det er veldig interessant med slike filmer som skildrer en tenkt situasjon etter en stor krise på planeten. Filmen er nesten som å være i en vond drøm. Vi lever veldig beskyttet i vesten og i trygge Norge. Dette kan bli en realitet om vi mennesker fortsetter i samme spor som vi har gjort for å dyrke vårt eget ego fremfor kloden. Mange forsøker å finne sin mening med livet og vår plass i universet. Vi kjemper alle en egen kamp mot døden, men når vi taper er det forhåpentligvis andre til å ta over stafettpinnen. Det som i alle fall er sikkert er at livet aldri blir som vi tror. Denne filmen blir heller ikke som man tror. Dette er jo bare mine tolkninger, kanskje du finner en annen mening med filmen? Det som er sikkert er at det er flere overraskelser underveis, også slutten.

Konklusjon
Som sci-fi-film er dette meget spesielt. Det er ikke så mange filmer som ligner på denne i sin sjanger. Noen kan nok bli skuffet når de ser hvor lite fremdrift historien har eller hvor det bærer hen. Det fordi filmen ikke følger den ‘tradisjonelle’ oppskriften. For min del synes jeg dette bare var et pluss. Det er også veldig spennende å se hvordan dette ender. Her ligger skjult budskap mellom linjene. For noen kan også dette bli dystrere enn de hadde sett for seg på forhånd, men jeg satt igjen med en god del tanker etter å ha sett filmen. Dette var igrunnen akkurat det samme som jeg gjorde da jeg så ‘Onkel Boonmee ...’. På mange måter ga den meg samme type opplevelse. Morgenrøde er på ingen måte konkluderende og gir flere spørsmål enn svar. Filmen blir nok aldri omfavnet av massene, men likevel er dette noe som gleder en stor filmelsker. Om du liker nydelige fotoprestasjoner og vil bryne deg på en herlig sær liten sci-fi-sak, så er dette tingen for deg.

Kort om vurdering:
Det var veldig vanskelig å gi en terningkast til denne filmen. Skal man vurdere ut i fra målgruppen til filmen? Hvor bra er den i forhold til budsjett? Skal man straffe filmen fordi den ikke er laget for 'folk flest'? For undertegnedes del ble jeg bare enig om denne gangen å kaste terning basert på min egen opplevelse av filmen. Morgenrøde lå litt å sluret mellom 4 og 5 på terningen noen ganger, men mot slutten og etterpå ble jeg overbevist om at den er nærmere 5 enn 4. Dette var en svært spesiell film som jeg gledelig ser igjen om en stund.

Hvordan se filmen?
Neste visning i Norge er foreløpig satt til Tromsø 16. januar 2015 under TIFF (Tromsø International Film Festival).

Angående kjøp og se filmen, så vil det fortløpende bli oppdaterert på filmens facebookside:
https://www.facebook.com/Morgenroede