Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Flink pike, norsk dokumentar fra 2014

Dokumentar Spilletid: 73 minutter Aldersgrense: 11 år

Trailere

  Flink pike - Trailer 01.07.2014

Modig og lekent psykisk portrett

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 06.12.2014]

Solveigs liv har glidd fint. Hun har vært vant til å klare alt, men så en dag sier det stopp. Hun  blir innlagt på akuttpsykiatrisk med diagnosen alvorlig depresjon. Elektrosjokkbehandling blir redningen for henne. Med den får hun livet tilbake, men hun fortsetter å være ‘flink pike’. Dette er et personlig portrett om det å ‘møte veggen’. En film om å være perfekt og uperfekt, om kontroll og tap av kontroll, om angst for angsten, og om å le når det alt er svart...

Annonse:

Filmen åpner med replikken: ‘Det å være flink er ikke nødvendigvis en dum ting, men det er når det blir for mye av det’. Kanskje er det slik at dine beste egenskaper kan bli dine verste? Det er bra å være flink, men ikke hvis det bare handler om andres forventninger. Solveig forteller at hun for en stund siden ble alvorlig deprimert. Hun ble da innlagt på akuttpsykiatrisk. Vider forteller hun at hun fikk elektrosjokkbehandling og ble frisk igjen.



Dokumentaren er veldig allment lagt opp. Den går ikke i dybden i det psykiatriske, men holder seg på et nivå som folk flest kan forstå og lett forholde seg til. Man får en leken og morsomt feelgoodaktig dokumentar om depresjon. Vi får også se at filmen balanserer fint mellom personlig og privat. Blant annet får vi se hvordan familien hennes beskriver henne når hun er syk. Dette er en sterk film om et viktig tema.

Dette er en film av og med Solveig Melkeraaen. Hun lager her en meget personlig film. Hun har alltid vært flink. Ting begynte å rakne lenge etter at hun flyttet hjemmefra. Alt dreide seg om de filmene hun skulle lage. Det blir en drivkraft for henne å skulle prestere. Etter en festival der hun vant nok en pris, husker hun at hun sa til sin mor at hun følte seg tom. Hun greide ikke å være glad selv om hun burde være det. Men så møtte hun Ravn, som skulle bli manusforfatter, og de flyttet sammen med felles mål og drømmer. Hun kom godt i gang, og fikk støtte til mange filmer. På utsiden gikk alt veldig bra.

Men så gikk ting galt. Hun ble deprimert. Hun hadde angst for å være ute og ta bussen, og da ble soverommet den siste trygge skanse. Men så ble ikke det trygt det heller lenger. Det var ikke noen steder å gjemme seg og selv med den nærmeste familien rundt seg slapp ikke angsten taket. Solveig var så langt nede at de rundt henne nesten ikke fikk kontakt med henne. Hun blir fortalt at det ikke er farlig og at hun kommer til å fungere igjen.

Undertegnede har opplevd lignende krise i sitt liv og kjenner seg igjen i mye av det som blir presentert i denne dokumentaren. Når Solveig hørte snakk om innleggelse, tenkte hun at nå er livet over og at hun hadde tapt. Dette er slike katastrofetanker som jeg selv også har tenkt i lignende situasjon. Det er en vanvittig uggen følelse og ikke ha kontroll over sitt eget liv. Du blir frarøvet friheten din og det er ikke enkelt. Mine skumleste øyeblikk er fra møte med sterile psykiatriske institusjoner når jeg var på mitt sykeste og ikke fikk lov å reise hjem. Det er noe ved håpløsheten man møter når alt går mot en i livet og man er langt nede. Man ser ikke lyset i enden av tunnelen, men man blir flinkere til å takle bølgedalene neste gang man møter dem.

Det er fint å se at man ikke er alene om å være perfeksjonist i det man gjør å jobbe så mye at det sliter en ut. Noen virker som supermenn og kanskje er man det en periode, men alle har sine grenser og kjører man for tøft ut så kan man lett møte veggen. Hver og en av oss har en unik personlighet og vi kan ha ulike sårbarhetsområder. Kombinasjonen av sårbarhet, arv og ytre belastninger gir grunnlag for psykiske problemer, men det er ikke alltid så lett å si helt hva som utløser ‘skredet’. Det betyr mye for mange at Solveig står frem med sin indre kamp mot psykiske problemer.

Det er ikke så vanlig å prate om psykiatriske lidelser. Det er noe helt annet om man sliter med fysiske sykdommer, da tar folk deg liksom mer på alvor. Med en gang man sier at man sliter med psyken sitter folk deg i bås. Personlig har jeg ikke problem med å fortelle om mine plager, men merker at noen folk ikke behandler meg likeverdig og snakker på en bestemt måte til meg for å ikke støte meg. Men heldigvis er det blitt enklere å enklere å snakke åpent om psykiske problemer enn for bare noen år tilbake i tid da slike ting var veldig tabubelagt.

Mange sier at de ikke klarer å forstå psykisk syke, og det er nok en menneskelig måte å angripe problemet for. Ingen vil jo si at de har problemer med det mentale. Hvis man først tenker gjennom det så har jo alle opplevd problemer og utfordringer med psyken i forbindelse med ting vi er redd for, kjærlighetssorg, nervøsitet, stress og press og mange andre helt normale følelser for et menneske. Det er bare når følelsene blåses skikkelig opp og kommer ut av kontroll at det blir et alvorlig problem.

Dokumentaren er lagt opp slik folk flest liker å tenke på slike ting. I begynnelsen ser vi en Solveig som forteller om at hun var psykisk syk og at det var et tilbakelagt stadium. Min personlige erfaring med slikt er at ting kommer lett tilbake når presset øker rundt deg. Det er menneskelig å feile og man kan ikke alltid noe for at man er eller blir psykisk syk. Vi får også se at Solveig sliter med psyken i hverdagen når vi kommer under huden på den flinke piken. Man ønsker jo ikke å oppleve psykisk sykdom, men det er vanskelig å bare tenke positivt, selv om man vet at man burde gjøre det. Mye i denne dokumentaren berører mange flere enn vi tror. Uansett er dette en fin film å se, både som terapi og at man opplyses om problemet.

Alt er veldig kunstnerisk fortalt. Det er fint driv i dokumentaren og den er variert i presentasjonsmåten. Det er flere fortellergrep i filmen i tillegg til bare ‘vanlig’ kameraflue på veggen. Vi får veldig solide bilder i filmen som i åpningen da vi ser Solveig danse som en ballerina på toppen av et stupetårn. Eller piken i den røde kjolen som strever med å komme seg opp av et tomt basseng. Solveig intervjuer folk på gaten om hva de vet om elektrosjokk. Det er også et veldig artig moment at Solveig legger inn drømmesekvenser med litt humoristisk vri som scenen der en reporter intervjuer henne og ektemannen om hennes glamorøse og vellykkede Hollywoodliv.

Konklusjonen er også ganske tilfredsstillende. Det tar litt tid før at filmen griper helt tak i deg, og det er fordi Solveig ikke klarer å vise seg selv fra den mest sårbare siden i starten. Hun glir bokstavelig talt inn i ‘Flink Pike’-drakten og snakker om sykdommen som et tilbakelagt stadium. Ingen vil være syk, men når man skal lage film om det, bør man være flinkere, noe Solveig skjønner etter hvert. Da får vi mer av det menneskelige bildet av Solveig. Dette er en film som både er sterk å se og gjør deg tankefull. Filmen er med på å løfte frem problemer som vi ikke snakker om. Når vi tar opp problemer i plenum får vi større åpenhet rundt dem. Jeg kjenner at denne filmen tok situasjonen rundt det å være psykisk syk på kornet og tittelen passer som hånd i hanske med innholdet. Det burde lages flere slike filmer som skildrer ‘mørkesiden’ i livet uten å begrave seg helt ned i den.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Tungeskjærerne - Barnevennlig dokumentar om et stykke norsk kystkultur

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Feelgood om depresjon

Trailer eller filmklipp:

Diskusjon

Omtalespalte: Dokumentarfilm

Her finner du omtaler av dokumentarfilmer.
Les flere spalteomtaler: Dokumentarfilm
Les mer om dokumentaren
Gjennomsnittskarakter:
(4,2 av 6 - 35 stemmer)

Kritikker i media

  • Flink pike
  • Altaposten
  • Bergens Tidene
  • Adressavisen
  • Aftenposten
  • Stavanger Aftenblad
  • FilmMagasinet
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • Bergens Avisen
  • Sundmørsposten
  • Cinerama
  • Filmsnakk.no
  • Side3
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Dagsavisen
  • Gudbrandsdølen Dagningen
  • Fredrikstad Blad
  • Natt&Dag
  • Rbnett.no

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 

«Familien Addams»

 

«Last Christmas»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 

«Terminator: Dark Fate»

 

«Star Wars - Episode 3 - Sithene tar hevn»

 

«Addams Family Values»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.