Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Frailty, amerikansk film fra 2001

Drama, Grøsser, Thriller Spilletid: 100 minutter Aldersgrense: 16 år

Bill Paxton leverer et mørkt mesterverk.

[Skrevet av: Petromax, Dato: 10.01.2015]

En mystisk mann har lurt seg inn på kontoret til FBI-agent Wesley Doyle (Powers Boothe), og hevder å være i besittelse av viktige opplysninger, i forbindelse med en litt guffen sak. FBI jakter på en seriemorder som kalles for "God's Hand", og ledetrådene er sparsommelige. Den mystiske fremmede, som presenterer seg selv som Fenton Meiks (Matthew McConaughey),  påstår å vite hvem som står bak, og har dermed løst hele saken og spart FBI for masse arbeid. Agent Doyle er skeptisk, men lar Fenton få legge fram sin historie. Fenton påstår at det er hans egen bror som står bak drapene, men historien skal vise seg å være langt mer komplisert enn som så.

Annonse:

Bill Paxton prøvde seg her, for første gang som spillefilmregissør. Og wow, for en debut. Jeg kan ikke påstå at forventningene mine var helt på topp da jeg så denne filmen for første gang i 2002. Hypen var sparsommelig, og det var heller lite promotering å spore her hjemme i Norge. En velkjent skuespiller prøver seg som regissør, og leverer en «relativt» lavbudsjettert thriller. Vi har sett det før, og resultatene er varierende, selvfølgelig.

Slike «skuespiller-blir-regissør» prosjekt, ender ofte opp med å enten bli overdrevent kunstneriske, slik at filmene ikke er særlig interessant for noen andre enn de involverte, eller så kan filmene ende opp med å bli fullstendig tannløse, fordi skuespiller/regissøren har et rykte å ivareta og ønsker å gjøre filmen sin så allment tilgjengelig som mulig. Jeg sa ofte, ikke alltid. For av og til, kan erfarne skuespillere som ønsker flere strenger å spille på, være akkurat det filmverdenen trenger. Skuespillere med en lidenskap og en visjon.

Jeg plukket denne opp som leiefilm i 2002, ganske enkelt fordi jeg liker Bill Paxton, og ikke fordi jeg hadde hørt noe om den på forhånd. Det at Powers Boothe var med, kunne heller ikke skade, i min verden. Matthew McConaughey’s deltagelse brydde meg en viss plass. Men det skulle snart vise seg at Bill Paxton hadde levert noe ganske unikt.

Stemningen er slående, fra første øyeblikk. Dette er ikke noe overfladisk venstrehåndsprosjekt. Skuespillet er upåklagelig, hele veien. Bill Paxton er utmerket som den kjærlige familiefaren, som man ikke tør stole helt på. De yngre og mer uerfarne skuespillerne Matt O'Leary og Jeremy Sumpter gjør en kjempejobb som brødrene Adam og Fenton. Selv Matthew McConaughey, som aldri har vært noen favoritt hos meg, klarer å levere sakene.

Filmen blir i stor grad presentert i en serie tilbakeblikk, mens Fenton forteller sin historie til FBI-agenten. Sent 1970-tall blir gjengitt med stor troverdighet, og jeg mistenker at det meste av budsjettet har gått med på å gjenskape denne epoken. Filmen ser langt mer påkostet ut enn budsjettet som var på cirka 11 000 000 dollar. Joda, dette er ikke bare småpenger, men i den store Hollywood-mølla, er dette fortsatt ansett som en lavbudsjettfilm.



Regien er overraskende profesjonell, og det overrasker meg litt at Bill Paxton bare har regissert en spillefilm etter denne («The Greatest Game Ever Played» (2005)). Filmen er tematisk, usedvanlig mørk og dyster, noe som tiltaler meg. Her har man ikke bare valgt å kjøre safe, men har faktisk våget å gjøre noe som har potensiale til å provosere. …Og provosere gjorde den. Dette er en film man enten elsker eller hater. De som hater den, nærer et bunnløst hat, og mener filmen er forkastelig på alle måter, og at de involverte burde straffes. Snakk om engasjement! Jeg elsker filmen.

Stemningen er både intens og ubehagelig, og gjør dette til en pokker så effektiv og fengslende thriller, som nærmest grenser over i grøsser-sjangeren. Jeg vil ikke påstå at jeg lot meg sjokkere, men jeg lot meg definitivt overraske over filmens dristighet. Jeg vil beskrive filmen som provokativ og tankevekkende, siden det blir litt opp til seeren å avgjøre hvem som er den gode, og hvem som er den onde.

Filmen har en smart oppbygging, og inneholder nok av overraskende vendinger til at den fortjener flere gjensyn. Når det gjelder denne delen, fikk Bill Paxton flere nyttige tips fra selveste James Cameron. Når man først er kjent med historien, gir det filmen en helt ny dimensjon når man ser den en gang til. Og undertegnede har sett den mange ganger. Jeg vil faktisk gå så langt som å hevde at denne filmen fortjener klassikerstatus, og burde nevnes i samme åndedrag som «Rosemary's Baby» (1968). Stemningsmessig er ikke disse filmene så langt fra hverandre.


Trailer eller filmklipp:

Diskusjon

11.01.2015 sier Stian Buhagen: Kommentar på Petromax sin omtale 'Bill Paxton leverer et mørkt mesterverk. ': Hmm, lenge siden jeg har sett denne. Men jeg synes nå å kunne huske at den var ganske dårlig! Kanskje det er på tide å prøve den på nytt igjen :)
11.01.2015 sier Tore Andre Øyås: Kommentar på Petromax sin omtale 'Bill Paxton leverer et mørkt mesterverk. ': Oioi! Da skal denne sees! :D

Omtalespalte: Skrekkfilm

I denne spalten trekker vi frem enkeltfilmer innenfor skrekkfilmens verden. Om det er en større kjent grøsser eller en mindre profilert slasher er ikke poenget, mer at filmen skiller seg ut som skrekkfilm, er verdt å fremheve av skrekkfilmer eller rett og slett bare engasjerer på et eller flere nivåer.

Skrekkfilmsjangeren dekker mange undergenre, men hvor fellestrekkene selvsagt ligger i spenningen, det skremmende, i grøsset, deres evner til å frembringe dette i oss. Om dette videre er en typisk slasher, eller mer i retning psykologisk thriller kan begge deler oppfattes som en variant av skrekkfilmen. Skrekkfilmspalten kan inneholde dybdeanalyser så vil det kunne være sjanse for at ting "røpes" mer enn i vanlige kinoanmeldelser.
Les flere spalteomtaler: Skrekkfilm
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(4,4 av 6 - 37 stemmer)

Kritikker i media

  • Frailty
  • Filmfront
  • Chicago Sun-Times
  • Joblo.com
  • New York Post
  • Dagsavisen
  • Filmz.dk
  • The New York Times
  • Los Angeles Times
  • BBC
  • Reelfilm.com
  • Rollingstone.com
  • Boxoffice.com
  • Washington Post
  • Comingsoon.net
  • Apollo Guide
  • Seattle Times
  • Salt Lake Tribune
  • Hollywood.com
  • Thefilmfile.com
  • Reelviews.net
  • USA Today
  • Chicago Tribune
  • Empire Magazine
  • The Guardian
  • Austin Chronicle
  • Globe and Mail

Land:

USA, Tyskland, Italia

Språk:

Engelsk

Filmselskap:

American Entertainment, Cinedelta, Cinerenta Medienbeteiligungs KG, David Kirschner Productions

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 
 

«Last Christmas»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 

«Terminator: Dark Fate»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.