Det viser seg at Hammond hadde to øyer. En til å oppfostre dinosaurer og en til å tjene penger på i form av turisme. Doktor Ian Malcolm, som overlevde første dinosaurmareritt, blir brakt inn til oppfostringsøyen der dinosaurer lever i frihet uten gjærer eller grenser for et nytt oppdrag. Han skal forsøke å komme selskapet InGen i forkjøpet som også er på vei til øyen. De to gruppene er harde rivaler, men finner relativt raskt ut at de befinner seg i så stor fare på øya at de må holde sammen for å ikke bli sikker dinosaurfor...
Etter å nylig sett klassikeren Jurassic Park i solid 3D-versjon, tenkte jeg at jeg måtte også få meg et gjensyn med den andre filmen i serien før fireren kommer på kino. Jeg var i hundre da jeg så den første filmen på kino da den kom og husker også godt at denne andre filmen trollbant meg også. Men nå gjenstår det å se hva denne filmen, som jeg ikke har sett så mange ganger siden, har å stille opp med av underholdning etter dagens standard.
Denne andre Jurassic Park-filmen er basert på boken, med samme navn som filmen, av forfatter Michael Crichton. Kan også føye til at jeg nylig leste denne boken og vil vurdere filmen litt opp mot boken. Vi får igjen innprentet at livet alltid finner en vei og seirer til slutt. Filmen åpner med at vi får se havet gynge rolig med litt nedbør og vind som pisker mot det. Vi blir da informert at vi befinner oss 140 kilometer sørvest for Isla Nublar (Øyen med dinosaurparken fra den første filmen), nærmere bestemt like utenfor øya Isla Sona.
En rik familie har ankret opp luksusbåten sin og nyter en solfull dag på stranden. Jenta leker litt og finner noen små dinosaurer som viser seg å ikke være like harmløse og søte som de virker. Etter det jeg husker er dette inspirert av en av åpningsøyeblikkene fra den første boken. Vi så at Spielberg også i første film løsrev seg fra boken og det har han også i stor grad gjort i denne filmen også. Blant annet er John Hammond-karakteren (mannen bak dinosaurparken) også med i denne andre filmen, noe han ikke er i boken da han er avgått med døden.
Når Steven Spielberg setter seg i regissørstolen er det lov å ha høye forhåpninger. Han har levert relativt mange solide sci-fi-filmer med mer. Derfor gledet jeg meg litt ekstra til å se om igjen denne filmen som jeg bare husker bruddstykker fra. Jeg håper barnet i meg kommer litt frem igjen når jeg ser slike filmer som dette. Det er da man ønsker at man var 16 år igjen og litt mer filmnaiv, slik at man bare så de positive tingene med blockbusterne. Forholdet til de største popcornfilmene nå til dags har dessverre kjølnet litt for min del. Jeg tok også meg selv nylig i å ikke like Independence Day like godt lenger.
Sci-fi-elementet med denne filmen er som i første film den at man har brakt dinosaurer til live dinosaurer gjennom DNA som er skaffet til veie gjennom en mengde myggs blod suget av dinosaurer og bevart gjennom ravklumper fra dinosaurenes tidsalder. Dette er fult mulig om man hadde funnet nok gått an om man hadde veldig mye blod, men slike mengder som det her er snakk om, er ikke funnet i dag og den snedige drømmen om å igjen se dinosaurer i levende live virker som et dødt kappittel. Vi får også se at man bruker teknologi for å gjøre ting mindre farlig i møte med disse store og farlige dyrene. Blant annet får vi en høyteknologisk kjøretøy som er forsket frem for å tåle det aller meste. Dette kjøretøyet får blir også heftig satt på prøve gjennom både filmen og boken.
Man merker ganske tidlig at denne andre filmen forsøker veldig krampaktig å overgå den første filmen. Magien er dessverre ikke like solid denne gangen. Rollefigurene tar en god del tåpelige valg, men det gjør de også i filmen. Det virker som om eventyret tar mer overhånd og faren ikke går inn på forskerne. I tillegg faller Spielberg for å spe litt ekstra på med spenningselementer. Vi får blant annet to store T-Rex og ikke bare en som i første film. For noen kan dette tippe litt over og filmen blir litt tåpelig innimellom. Det er også forsøk på litt humor selv i de sykeste situasjoner. Heldigvis har jeg sett verre forsøk på en oppfølger, og til Spielbergs forsvar så er dette en film som utforsker noen litt nye scenarioer.
Konklusjon
Alt i alt føler jeg denne andre filmen er okei underholdning. Man får ikke den største godfølelsen hele veien. Filmen mangler noe stemning og blir for konstruert til tider som jeg har vært inne på. Skuespillerne er ikke like sjarmfulle i denne andre omgangen. Dette gjelder særlig Jeff Goldblum som var passe artig i første omgang. Her lider han nok litt at vi går lei ham, da han får for mye skjermtid. Julianne Moore er derimot bedre dinosaurdame enn Laura Dern i første film, men det hjelper ikke nok til at hun redder hele æren alene. Boken og filmen følger hverandre ikke så tett og både bok og film er et godt hakk ned fra bok og film til første omgang dinosaurmoro. Jeg føler denne dinosauroppfølgeren forsøker å gi oss et hint av en King Kong-film og det kler den ikke så godt. Når terningen skal rulles stopper den på mellom tre og fire, men jeg velger å stoppe den på en firer fordi jeg føler filmen gav meg noen gode popcornøyeblikk og litt spenning med på kjøpet.
Universal Studios / Universal Pictures, Amblin Entertainment