Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Rovdyr, norsk film fra 2008

Thriller, Grøsser Spilletid: 90 minutter Aldersgrense: 18 år

Uengasjerende og brutal råjakt

[Skrevet av: Tore André Øyås, Dato: 26.06.2015]

Fire unge mennesker er på biltur i det norske innlandet. Vi er i juli 1974, og de fire vennene havner plutselig oppi det som ser ut til å være en grusom jakt.

Annonse:

Norges offisielle femte skrekkfilm igjennom tidene, etter (De Dødes Tjern, 22, Villmark og Fritt Vilt) kan i hvert fall ikke sies å ikke være rå og brutal nok! Historien om de fire vennene Roger, Camilla, Jørgen og Mia starter rett på sak inni bilen. De er på vei til en hyttetur, og stopper på veien på en lokal bensinstasjon. I klassisk norsk stil, med herlig 70-talls estetikk og koloritt, føler man fra første stund hele ”norskheten” ved settingen. Men også allerede fra start blir vi introdusert for denne gjengen som egentlig viser seg å ikke akkurat være så gode venner som man først tror. Skuespillet av blant andre Henriette Bruusgaard, Lasse Valdal og Nini Bull Robsahm er ikke så verst. Sistnevnte har også skrevet manus sammen med regissør Patrik Syversen.

Ut på tur, aldri sur...eller, jo!

En rar vennegjeng

Roger og Camilla har et litt varierende forhold, og hvor førstnevnte kan være en liten hissigpropp av en sur kar. Jørgen og Mia er søsken, og liker ikke Roger noe særlig, mens Mia forsøker å få ut av venninnen Camilla hvordan forholdet mellom de to går. Som karakterer er de veldig forskjellige slik, noen er likandes, noen mindre herlige. Av de fire er det helt klart Mia som fremstår mest fornuftig, sjarmerende og smart. Roger på sin side er og forblir drittsekken så lenge han er på skjermen.

Skinnet og museflettene kan bedra...

Som holdepunkter er det videre litt vanskelig å bry seg så alt for mye om disse fire hovedkarakterene. Denne sure stemningen fra starten av er ikke akkurat sjarmerende, og man lurer egentlig mest på hvorfor de gidder å dra på ferie sammen i det hele tatt. Roger, er som nevnt hatobjektet, Camilla hans dumsnille og naive kjæreste, mens de to andre prøver å fylle opp settingen så godt de kan. Det er flere svake punkter rundt disse også. Dialog og manus føles tidvis irriterende stivt og kunstig, og flere små situasjoner føles rett og slett ikke troverdige. Som eksempel kan nevnes at Camilla blir klort opp av en søvnig fyllik inne på toalettet på bensinstasjonen, en hendelse som nærmest forsvinner helt i ettertid og som de involverte rett og slett bare trekker på skuldrene av. At de tar med ei klart synlig forvirra jente som haiker er også en scene som virker helt på jordet løst. Først er de svært skeptiske til å ta med den stakkarslige jenta, fordi ”det er utrygt å ta opp haikere” som de sier, og videre synes ingen å merke at haikersken er svært stressa og forsøker å spørre henne særlig ut om hvorfor hun er slik.

Nei, da får det nesten bare være til pass for dem det som skjer videre, kan man flåsete og frekt påstå. Og, det er da nettopp dette som også er mye av poenget med hele filmen. Det skal fråtses i grov vold, brutale hendelser og skildre en nærmest naturlig råhet, satt til den norske skogsnaturen.

Enkelte må faktisk ha hjelp for ikke å røpe seg selv

Fritt vilt

Akkurat her er kanskje ”Rovdyr” også best, i dens nakne og enkle skildring av det brutalt råe, uten særlige digresjoner eller avsporinger i jakten. For det er ren torturjakt som bedrives. De fire vennene blir etter hvert jaktet på av en gruppe jegere som tilsynelatende kun er ute etter å ha det moro ved å jakte på byttene sine. Og det er jo unektelig litt morsomt, at man hele tiden liksom vil ha filmen til å hete ”Fritt Vilt”, men som vi jo vet, den tittelen var akkurat tatt i norsk skrekkfilmsammenheng. Strengt tatt er det vel heller ikke ofrene som føles som noen rovdyr, mer dem som jakter. Som filmpremiss føles hele denne historien dog som så svært enkel og latterlig meningsløs at det kan virke som filmen i sitt fulle lener seg på undergenre innen skrekken som rape-revenge-stil og liknende, men på ingen måte forsøker å skape noe eget innenfor disse rammene.

Det gjøres absolutt ingen forsøk på å forklare hvorfor disse mennene jakter på ungdommene. Kanskje er det fordi de hater byfolk, noe som forsåvidt kan underbygges av en scene tidligere på bensinstasjonen. Kanskje er jegerne bare tilbakestående neandertalere av noen bønder, som har blitt født og oppvokst i skogen, mon tro er det kanskje heller familiefedre som virkelig har kommet i overgangsalderen og som kjeder seg mye til vanlig?! Ikke vet jeg, men det blir rett og slett litt provoserende når filmen slik nærmest synes å ta det for gitt at dette brukes som en egen genre, at jegerne bare er iskalde monstre, uten å gi noe motiv for noen ting, og slik tro og lene seg på at dette er nok for å gjøre filmen interessant og bra! Ser vi på en liknende film og tematikk, som den mesterlige ”The Texas Chainsaw Massacre”, hvor også en gjeng gubber slakter ned uskyldige ungdommer, ser vi her langt flere motiverte punkter som kan underbygge hvorfor de gjør som de gjør. Familien Sawyer er i det minste en innavlsfamilie av flere generasjoner, og hvor folkene er oppvokst i dette svært demoraliserte huset hvor moral og videreutviklet menneskesyn er ikkeeksisterende og følgende har gått i arv. Hva som derimot feiler våre bønder i skogen, nei det må vi bare gjette oss til. Slikt blir man lite motivert og engasjert av som seer.

"...men, jeg spurte HVORFOR gjør du dette"?!

Godt håndverk

Videre sitter man å i det minste håper at dette skal resultere i en mer rape-revenge aktig handling, noe det ikke nødvendigvis helt gjør. Men, ute i skogen er det i god grad mye fortettet stemning og angstskapende toner som dominerer. Det interessante her er blant annet at hele handlingen foregår på dagtid, i sollys og uten de helt mørke bildene, noe som oppleves forfriskende og godt. Slik funker også den aller første virkelige råe scenen aller best i hele filmen. Som et nærmest brutalt sjokk, både for hovedpersonene og oss som ser på, inntreffer en svært brutal scene som funker veldig godt, mye takket være at den er så tydelig rå, brutal og foregår i dagslys. Man blir litt satt ut, og kjenner det godt på kroppen her! Etter denne scenen er det dessverre som om ingenting klarer å måle seg opp imot denne, rent spennings og følelsesmessig. Uten å nevne hvem, så skyldes dette svært mye at en sentral person blir tatt av dage, og det atpåtil den personen som virket mest interessant og drivende for gruppa. Dette er synd, og filmen skyter seg selv slik i foten, spør du undertegnede. Mye faller allerede her slik bort, og videre forblir det en eneste lang jaktsekvens i skogen, filmen ut.

Filmatisk er likevel mye bra gjort her. Håndholdt kameraføring, mange nærbilder av stressede folk, samt lyder og vibber fra den store skogen, setter sitt preg på en stemning som føles uggen og ekkel, tross alt. Verre er det med enkelte direkte skremme- og skvettescener som ofte føles ulogiske og tilgjorte. Når folk for eksempel plutselig dukker opp rett bak noen, ute i den store skogen, rett etter at en person har snudd seg, ja da føles det verken troverdig eller virkningsfullt creepy, bare irriterende. Å snike seg opp bak folk med knirkende grener og slik burde ikke gå an i realiteten, og filmen ødelegger (igjen) slik mye for seg selv fordi den slik bryter med den ellers så realistiske, troverdige og råe settingen.

En forstyrrende og irriterende oppførsel av enkelte karakterer i skogen forstyrrer også en del. Som publikummer blir man jo sittende hjemme i stua, eller på kinoen, og kritisere og være bedrevitende rundt karakterenes oppførsel i de stressede situasjonene. Men ironisk nok blir også da eventuelle teite og dumme handlinger, kjemping og hvordan de forsøker å rømme, desto mer irriterende og provoserende når det blir gjort på dumme måter. Etter hvert bikker det derfor over i å bli mye som bare er for dumt, og engasjementet med dem faller ytterligere. Det er selvsagt ikke enkelt å si hva man selv hadde gjort i slike situasjoner, men det blir liksom mye mer engasjerende når vi får hint av intelligens og handlekraft fra de jaktede ofrene, mer enn bare stakkarslige og hjelpeløse forsøk.

Auuu! Stygge mannen lugger også nå!

Rent filmatisk er de kjøttfulle voldseffektene derimot veldig bra utført, og særlig visse bestemte kroppsskader er direkte jævlige å se på og er videre kanskje det mest eksplisitte gjort og vist i norsk filmhistorie. På grunn av det fargesvake typiske 70-talls fargefilteret som er brukt i bildene, får interessant nok likevel alt blodet en svært mørk farge og ser nærmest ut som oljesøl mer enn blod.

Begrenset engasjerende rovjakt

Til slutt står man igjen med en klar følelse av at ”Rovdyr” er et rimelig tomt, meningsløst, men greit filmteknisk utført prosjekt, som klart hyller genregrep og tradisjoner, men hvor den indre driven og spruten aldri er tilstede eller at man forsøker å skape noe eget oppi alt dette velkjente. Som en egenverdi kan filmen sies å ha noe ved seg, ikke minst som tidenes desidert groveste og mest brutale norske film. Det er videre ikke vanskelig å skjønne at man vil hylle mye velkjent innen genren her, men man blir for eksempel forferdelig mye mer engasjert av eksempelvis ”Fritt Vilt” og deres karakterer, og det altså selv om denne filmen er mer filmatisk, forutsigbar og mer ”kunstig” enn denne råe klare ”Rovdyr”. Slik må man si at karakterengasjement, samt grep innen spenningen og formidlingen av dette uti skogen, fort faller i nerve og driv. Når også filmen driter i å gidde å forsøke forklare jegerne som mennesker, ja da blir man både provosert og rister litt oppgitt på skuldrene. ”Rovdyr” står slik igjen som en pen håndverksmessig skildring av en mindre interessant handling og historie som synes mest å henvende seg til de spesielt interesserte av skrekkfilmens undergenre.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Det som en gang var - Sterkt og troverdig om døende vennskap
- Hjelp, vi er i filmbransjen! - Hjelp, bli mer morsom da!

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Ikke akkurat noe mesterverk
- Skuff skuff skuff!

Diskusjon

16.07.2009 sier Pål Frostad: Jeg er enig i at dette var meget gjennomsnitlig. Litt for kjedelig. Var litt potensiale i begynnelsen, men alt ble ødelagt da det bare tok helt av. Ikke det beste skuespillet heller.
16.07.2009 sier Andreas Strømmen: Ikke verdt å laste ned, engang ._. Så dårlig var filmen.
06.07.2008 sier Aylar Von Kuklinski: Jeg har sett den og jeg elsker deg virkelig. Digger filmen, hadde ikke så store forhåpninger på forhånd så derfor ble jeg heller ikke noe skuffet :) Terningkast 5!
07.05.2008 sier patricko: Nei, vettu hva! Nå er jeg lei av folk som kritiserer denne filmen!



Nevn en bedre (NORSK) film i rett sjanger som kan sis er bedre enn Rovdyr!



Greit, den er klisje, og lik Fritt villt osv.Greit, enig.

- Bare at den er 10 ganger så bra!
08.03.2008 sier cuegirl: En film som ikke lever opp.. Syltynn historie, klassiske smeller.. Dårlig skuespill, og kun god jobb av en rolleinnehaver. Likevel får den en TREER av deg? Når den ikke engang har gitt deg et grøss visuelt? Hva er det som fikk deg til å heise flagget til tre stjerner? Henriette Bruusgaard? Nå ble jeg nysgjerrig her!

Selv klarte jeg ikke helt å bestemme meg for hva jeg syntes om den. Helt enig i elendig skuespill, men jeg synes Bruusgaard faktisk gjorde en ganske bra rolle! Ikke helt meningsløst blondineskriking overalt, og jeg synes hun gav en realistisk tolkning.

Når det kommer til syttitalls-inspirasjonen og klisjéhistorien om idyllgjengen på ferietur, så synes jeg det fungerer i motsetning til moderne grøssere. Det er hvertfall ikke hull i historien, og gruelige motsigelser i enhver scene (som mobiltelefoner og andre moderniserte duppedingser kan bidra med). Kanskje sett bort fra "bueskytter"-scenen. Den fikk hvertfall meg og et par andre til å få en noe kort latterkrampe.
28.01.2008 sier Renzys: Denne filmen har jeg jesla lyst til å se! Jeg vennina mi skal leie den når den kommer ut på dvd
22.01.2008 sier Vetle: Takk Carl. Jeg anbefaler deg ikke å se den på kino nei.
22.01.2008 sier cuegirl: Jeg hadde ikke trodd det da jeg dro på premieren for å se denne filmen, men jeg synes ikke den var så verst! Skuespillertalentet hos flesteparten uteble, det er nok helt sant. Men jeg synes Henriette Bruusgaard faktisk gjorde en ganske flott jobb i forhold til resten av casten (noe jeg overhodet ikke ventet meg..). Hun gråt, så vettskremt ut, og hylte ikke meningsløst som de fleste andre ungpiker gjør i skrekkfilmer.

Effektene er flotte, det er ikke hull i historien (noe som ofte finnes i slike filmer) og det er lite av klisjéer til tross for at plottet er et meget brukt utgangspunkt.

Jeg synes det var gledelig å se en godt norskprodusert skrekkfilm, og likte denne langt bedre enn "Fritt vilt". Faktisk har jeg likt den bedre og bedre des lengre tid det går. Jeg ville anbefalt å bruke 85 kroner på å se denne filmen, for å få forsterket denne "skrekkfilm-følelsen". Mørk sal, felles fryktfølelse blant publikum, og opphøringen av popcorntafsing når spenningskurven er på sitt høyeste..! Det er ikke det samme å se en slik film hjemme i sin egen stue..

Skrekk og grøss er to forskjellige ting i mitt hode. For å ikke nevne at det også er to forskjellige ting, eller kanskje det samme for den del - i alle andres hoder. Rovdyr ligger i en typisk sjanger hvor halvparten av publikummet elsker den, mens resten hater den. Eneste måte å finne ut det på er å se den selv!
21.01.2008 sier kinenord: Denne filmen er absolutt ikke verdt å se. Jeg ble dypt skuffet da jeg så den. Men norske skrekkfilmer har som regel ingen mening i allefall ikke noe dyp mening med innholdet sine.
21.01.2008 sier Carl: Bra omtale, Vetle. Setter pris på denne.

Etter to middels omtaler tror ikke jeg at jeg har lyst til å se dene på kino lenger. :)
16.01.2008 sier missikick: Den er verdt å se hvis du vil se en film som IKKE klarer å leve opp til inspirasjons filmene som Amerikanske skrekklassikere: Motorsagmassakren (Texas Chainsaw Massacre, Tobe Hooper 1974) og Last House on the Left (Wes Craven 1972) Desverre lever ikke den norske filmen opp til sine forgjengere.
14.01.2008 sier Vetle: Ikke faen, hvert fall ikke på kino! Skuffet til tusen. Skuespillet ødelegger så vanvittig at det ikke er artig engang. Og hun som spiller dårligst dør til slutt til min store forargelse. Jeg gir filmen en svak svak 3'er. Den var så skuffende at jeg ikke orker å skrive en anmeldelse engang...
14.01.2008 sier Carl: Er denne verdt å se?

Omtalespalte: Skrekkfilm

I denne spalten trekker vi frem enkeltfilmer innenfor skrekkfilmens verden. Om det er en større kjent grøsser eller en mindre profilert slasher er ikke poenget, mer at filmen skiller seg ut som skrekkfilm, er verdt å fremheve av skrekkfilmer eller rett og slett bare engasjerer på et eller flere nivåer.

Skrekkfilmsjangeren dekker mange undergenre, men hvor fellestrekkene selvsagt ligger i spenningen, det skremmende, i grøsset, deres evner til å frembringe dette i oss. Om dette videre er en typisk slasher, eller mer i retning psykologisk thriller kan begge deler oppfattes som en variant av skrekkfilmen. Skrekkfilmspalten kan inneholde dybdeanalyser så vil det kunne være sjanse for at ting "røpes" mer enn i vanlige kinoanmeldelser.
Les flere spalteomtaler: Skrekkfilm
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,4 av 6 - 78 stemmer)

Kritikker i media

  • Rovdyr
  • Stavanger Aftenblad
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Hamar Arbeiderblad
  • God Morgen Norge (TV2)
  • Filmbyen
  • Spirit
  • Filmfeber.no
  • FHM
  • Adressavisen
  • Dagsavisen
  • Natt&Dag
  • Side2
  • Hjemmekino.no
  • Trauma-magazine.com
  • Bergens Tidene
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Aftenposten
  • Filmfront
  • Se og hør
  • StudVest
  • Captain Charismas Filmblogg
  • Defilmblog.be

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Fender Film

Medvirkende

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.