Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av Skjult, norsk film fra 2009

Thriller, Grøsser Spilletid: 90 minutter Aldersgrense: 15 år

Trailere

  Skjult - Trailer 02.02.2009

Twin Peaks på vestlandet

[Skrevet av: Tore André Øyås, Dato: 23.07.2015]

Kai Koss vender tilbake til sitt hjemsted, noe motvillig, men grunnet morens død. 19 år tidligere skjedde det en forferdelig ulykke, samtidig som han rømte fra sin grusomme mor. Nå er han tilbake og står som arving av morens hus, et hus han mest av alt bare vil gjøre opp for og forlate. En rekke mørke hemmeligheter følger imidlertid med stedet, og Kais mange fortrengninger av barndommen vekkes til live igjen. Plutselig forsvinner også to ungdommer fra stedet, og problemene begynner for alvor å tårne seg opp.

Annonse:

Pål Øies ”Skjult” fra 2009 er et steg videre innen skrekkgenren for regissøren som i 2003 gjorde en av norgeshistoriens første skrekkruller i ”Villmark”. Etter å ha skremt vannet av mang en nordmann, ikke minst teltturister, gikk han med ”Skjult” enda lengre inn i skogen til et avsidesliggende sted/bygd på vestlandet. Her bor få personer og karaktergalleriet er smalt.

Kai Koss vender altså tilbake til vonde minner da hans troll av ei streng og voldelig mor er død. Kais tilbakekomst til bygda er det dessuten ikke alle som er like begeistret for skal vi få vite. Den lokale politisjefen Sara er behjelpelig til å gå igjennom formaliteter og slikt med Kai, men sammen vekkes også minner opp for dem begge. De lokale glemmer for øvrig heller ikke, noe som merkes godt på stemningen.

Nettopp stemning og tone er noe av mye som ”Skjult” er veldig god på. Hele filmen er egentlig gjennomsyret av denne gravalvorlige stemningen, blottet for humor og vidd alá ”Fritt Vilt” og typisk amerikanske slashere. Det er faktisk så dørgende trykkende der på vestlandet at hovedrolleinnehaver Kristoffer Joner virkelig kan glitre med sitt alltid dedikerte og solide skuespill. Rollen som Kai krever neimen meg ikke så mye som et eneste lite smil nesten, men bekymrede blikk, stirrende tenkende øyne og stressede situasjoner nagles av Joner. Mot ham spiller Cecilie Mosli, Karin Park, Arthur Berning, med flere, også disse føles helt greie og troverdige, selv om det alltid er vanskelig å forstå dialekt på norsk film, utekstet.

 

Gjennomført og pen stil

Regissør Øie og co gjør med ”Skjult” noe nærmest tidvis perfeksjonistisk i stil, regi, klipp, kameraføring og lyd. Alt føles nøye planlagt og stødig gjennomført. Lyd og musikk er herlig varierende og tidvis forstyrrende jævlig, selvsagt helt tiltenkt, og smitter godt over på også vår oppfatning og følelser! Det gjennomgående med rødt, både i en rød hettegenser, rød ball, med mer, setter dessuten et visuelt preg ytterligere.

Det er videre helt klart i det visuelle at ”Skjult” både glimrer mest, og huskes best. For, fra første scene av er det nesten som å kommer tilbake til… eh, ja Twin Peaks, dette her. Den øde skogsveien, byskiltet/kartet i starten, digre store grantrær, og ikke minst den digre fossen på stedet, setter raskt minner tilbake til den skrullete og vemmelig skumle småbyen ’over there’. Legger man også til det etter hvert nokså mystiske lille hotellet, hvor Karin Park skinner bak skranken, og med stedets interiør, filming og skildring fra stedet, ja så er vi også jammen meg som på hotellet i ”Twin Peaks” også gitt. Flere enkeltscener, mystiske små hint og tråder, med musikk og stemning gjør også derfor locationen i ”Skjult” som det nærmeste man har kommet den legendariske tonen og stedet skapt av David Lynch, på norsk.

Så, er dette bra eller dumt? Vel… selv for de av oss som har sett ”Twin Peaks” og forguder denne serien, klarer ikke ”Skjult”-bygda og stemningen der å irritere noe nevneverdig. Øie har nemlig gjennomført ting her så stødig og bra at dette mer blir som en respektabel hyllest til noe man har sett før, mer enn noe flaut og/eller dårlig. Sammen med Joner og cos skuespill, med mer, blir denne norske filmen absolutt likevel noe stødig også for seg selv.

 

Sannhet eller innbilning?

Som spenningsfilm oppleves også ”Skjult” veldig bra. Den nevnte stemningen er i store deler av historien dirrende og ekkel, spesielt ute i skogen og i det store, ekle, skitne falleferdige huset. Flere jump-scares vil også få i gang blodpumpa, skjønt disse kommer ofte som forventet og man ser dem ofte i lang tid før det skjer. Hvorvidt selve plottet og handlingen holder oss på pinebenken like lenge som den er tiltenkt vil nok variere fra person til person som ser filmen, alt etter hvor besett man er med liknende tematikk og filmer. Klassiske problemstillinger rundt hva som er sant, hva som hender eller ikke hender, hva er innbilning eller ikke, tilfører filmen uansett en klar følelse av paranoid stressende uggen feeling. Selve løsningen føles kanskje ørlite for tydelig etter hvert, for om man legger puslebitene sammen ettersom de deles ut, skjønner man tegninga ganske fort vil jeg tørre å påstå. Hjernen vår jobber nemlig konstant med å sette ledetrådene inn i sammenheng og logikk her, noe som gjør at vi blir svært deltagende og ikke bare passive mottakere av overfladisk skrekk, nok en positiv side ved filmen dette.

Til slutt føles ”Skjult” som en stilsikker, lekker, stødig og særegen film, men hvor den som spenningsfilm er minst like fascinerende og underfundig som den egentlig er direkte skummel og creepy. Blant norske skrekkfilmer er den helt klart blant de bedre, både tematisk, filmatisk og i varierende og balansert bruk av genrekonvensjoner og sine helt egne trekk, om enn litt vel Lynchskt her og der! Pål Øie er igjen snart aktuell med ny skrekk, nærmere bestemt med den lenge etterlengtede oppfølgeren ”Villmark 2”. Måtte den bli minst like bra og særegen som dette her greiene.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Villmark 2 - Fornøyelig og spennende om falleferdig galehus
- Villmark - Teambuilding som går fryktelig galt

Les også andre anmeldelser av utgivelse:
- Huset med det rare iI!

Diskusjon

04.04.2009 sier MayQueen: En helt ok film. Joner spilte like bra som han alltid gjør, men jeg synes at historien i seg selv var litt svak. Det var for mange løse tråder.

Det er bra spenning i filmen, og man følger godt med. Jeg kvapp flere ganger og filmen er litt skummel, men der stopper det.
03.04.2009 sier Carl: God omtale! Jeg skal se filmen nå, og gleder meg :)

Omtalespalte: Skrekkfilm

I denne spalten trekker vi frem enkeltfilmer innenfor skrekkfilmens verden. Om det er en større kjent grøsser eller en mindre profilert slasher er ikke poenget, mer at filmen skiller seg ut som skrekkfilm, er verdt å fremheve av skrekkfilmer eller rett og slett bare engasjerer på et eller flere nivåer.

Skrekkfilmsjangeren dekker mange undergenre, men hvor fellestrekkene selvsagt ligger i spenningen, det skremmende, i grøsset, deres evner til å frembringe dette i oss. Om dette videre er en typisk slasher, eller mer i retning psykologisk thriller kan begge deler oppfattes som en variant av skrekkfilmen. Skrekkfilmspalten kan inneholde dybdeanalyser så vil det kunne være sjanse for at ting "røpes" mer enn i vanlige kinoanmeldelser.
Les flere spalteomtaler: Skrekkfilm
Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(3,8 av 6 - 68 stemmer)

Kritikker i media

  • Skjult
  • Adressavisen
  • Dagsavisen
  • Natt&Dag
  • Stavanger Aftenblad
  • NRK P3 - Filmpolitiet
  • Filmfront
  • Hjemmekino.no
  • skrekkfilm.com
  • Bergens Tidene
  • Verdens Gang
  • Dagbladet
  • Filmbyen
  • Lyd og Bilde
  • Aftenposten
  • Side2
  • Ranablad

Land:

Norge

Språk:

Norsk

Filmselskap:

Alligator Film AS

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Frankenstein's Monster's Monster, Frankenstein»

 

«Familien Addams»

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 
 

«Dolemite Is My Name»

 

«Last Christmas»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.