Anmeldelse av Blade Runner, amerikansk film fra 1982

Nå er det gått over 5 år siden sist gang jeg så Blade Runner. I mellomtiden har jeg kjøpt meg boken (‘Drømmer androider om elektiske sauer?’ av Philip K. Dick) og lest den som hjemmelekse før jeg skulle se Blade Runner igjen. Nå føler jeg meg klar til å oppleve filmen med nye øyne. Håpet at filmen vil gi meg minst like mye som det boken gav meg i leseropplevelse.

Blade Runner er laget i mange versjoner, men jeg valgte meg ut den siste versjonen kalt, Final Cut. Regissøren trenger ingen egentlig ingen introduksjon. For meg er Ridley Scott en som har skapt mye bra. Særlig når man tar på seg sci-fi-briller. Alien er fremdeles favoritten min, men Blade Runner har også mye å komme med. Første gang jeg så filmen, ble jeg fascinert over universet. Det er veldig kult med kunstig intelligens og fremtidens roboter eller androider som vil se ut som oss.

Handlingen begynner i en tenkt virkelighet, og begynner med sette oss inn i verdenen: På begynnelsen på 2000-tallet tok Tyrell Konsernet et langt skritt videre i utviklingen av roboter med Nexus-modellen, som er menneskelignende vesener kalt replikanter. De var menneskene overlegne i styrke og reaksjonsevne, og like intelligente som ingeniørene i genetikk som hadde laget dem. Replikantene ble brukt som slaver i verdensrommet for å utforske og kolonisere andre planeter. Etter et blodig opprør i en koloni i verdensrommet, ble replikantene erklært lovløse på jorden. Det ble da inført dødsstraff for dem. Spesielle politienheter, kalt Blade Runners, hadde som oppdrag å drepe enhver inntrengende replikant. Det kaltes dog ikke henrettelse, men tilbaketrekking.

Historien begynner i november 2019 i Los Angeles. Blade Runneren, Deckart, blir kalt inn på kontoret til sin overordnede. Der blir han briefet om et nytt oppdrag. Seks replikanter kapret en utenomjordisk romferge og drepte mannskapet og passasjerene. De fant romfergen flytende utenfor kysten, så de vet at de er i regionen. Deckarts oppgave blir å finne de fire av dem som ennå er i livet. Dette er en vrien sak, og Deckart skal være den beste i felten, derfor får han ufrivillig oppdraget selv om han ikke egentlig jobber der lenger.

De fire består av: ammunisjonslasteren Leon, stridsmodellen Roy Batty (Nexus 6 og antakelig lederen), mordpatruljereren Zhora, modellen Pris. De ble skapt som mennesker i alle henseende, unntatt at de ikke har følelser. Men skaperne innså at de kunne komme til å utvikle sine egne følelser. Derfor la skaperne inn bare fire års livslengde på replikantene. For å avsløre hvem som er replikanter og hvem som ikke er det, er det laget tester som sjekker reaksjonstid og følelser i øyeeplet. Deckart skal forsøke å finne ut hvorfor de dro tilbake til Jorden og hva de vil med Tyrell Konsernet.

Denne filmen har tematikk som berører hvilke konsekvenser man kan få i fremtiden når mennesket forsøker å skape liv. Hvilke ansvar har vi får livet vi skaper? Kan vi grave vår egen grav om kunstig liv ‘erstatter’ våre oppgaver? Er det riktig at vi utnytter annet menneskelignende liv? Hvor går grensen på hva som er akseptabelt i møte med ‘menneskekopier’ i forhold til at de er våre slaver?

Man får en solid sci-fi-atmosfære fra første stund. Vi opplever svevebiler som kommer sigende mot oss i luften og gassflammer på toppen av mange høyhus. Dette oppleves som en dystopisk fremtid. Heldigvis kommer ikke vi til å være helt der i 2019. Replikantene er svært avanserte og er mer intelligente enn de aller fleste mennesker. Teknologien er kommet lengre på mange felter enn i dag som med bildeteknologien som kan zoome så mye de vil i bildet og også endre vinkler på det som er fanget av det elektroniske kameraet. Selvsagt er det meste av elektronikken stemmestyrt, også bildetelefoner og annet snaks.

Effektene er helt klart pusset på og filmen fremstår som nærmest perfekt i den siste utgaven også etter dagens standard. Filmmusikken til den dystopiske filmen Blade Runner spiller en stor rolle i å underbygge det dystre og håpløse i en by der det organiske liv er en mangelvare. Musikken er skapt av den enestående elektronikagruppen Vangelis som nærmest hver gang forsøker å strekke seg til det ypperste for å skape musikk kvalitet med sjel i.

Man merker at mye fra boken er tilstede, men Blade Runner er mer rendyrket enn boken. Med det mener jeg at filmen forsøker å ha mer handling enn bokens dyptgående samtaler. Regissør Ridley Scott har også gjort mye for å skape en troverdig fremtidsverden. Dyrene (som var fremtidsverdenens statussymbol) fra boken er også tonet veldig ned. Man får dem i svært korte drag, men handlingen innlemmer dem ikke på samme måte som i boken. Jeg føler at boken og filmen er såpass forskjellig at de tåler at man opplever begge, uansett hvilken rekkefølge man velger å innta dem i.

Konklusjon
Filmen er bygget opp som et sci-fi-drama med innslag av noe action. For deg som liker stødig sci-fi er dette noe du bør ta deg tid til å se. Dette er virkelig kvalitets-sci-fi på sitt ypperste. Virkelig et dystert cyberpunkmesterverk. Hovedpersonen, Deckart i Harrison Fords skikkelse, får virkelig mye å bryne seg på gjennom filmen. Litt etter litt får man servert interessant informasjon om hva som foregår. Det blir litt av en jakt Deckart begir seg ut på. Man lurer også på underveis i filmen om Deckart selv er en replikant siden han tåler så mye juling. Uansett bygger filmen opp mot det store endelige oppgjøret som blir annerledes enn forventet.

[ Bilder er hentet fra filmen. Copyright tilhører filmens eiere ]

Blade Runner 2 - Filmatisk underholdningskunst!

Alien: Covenant - Gjennomarbeidet og spennende Alien-comeback!

All the Money in the World - Hva penger kan gjøre med folk...

The Martian - Passe smart romeventyr med både sjarme og humor

Exodus: Gods and Kings - Moderne vri på en eldre historie

The Counselor - Tynn suppe lakkert med sukker

Prometheus - Solid sci-fi som varmer hjertet, men ikke helt Ridley Scotts beste

Robin Hood - Stødig og effektivt om tyvenes prins

Body of Lies - Ikke like solid som man forventer

American Gangster - Gnistrende gangsterdrama

Kingdom of Heaven - Direktor’s Cut hever filmen flere hakk

Matchstick Men - God underholdning

Black Hawk Down - Troverdige og hardslående krigshandlinger

Gladiatoren - Engasjerende underholdning for alle!

G.I. Jane - Første kvinne som prøver seg som Navy SEAL

Thelma & Louise - Vanvittig roadtrip

Black Rain - Douglas er god som vanlig i en folkelig actionfilm

Legenden - Eventyrfilm som har sine magiske øyeblikk

Alien - Sci-fi klassikeren er fremdeles glimrende som spenningsfilm

Nydelig sci-fi for både øyet, ørene og knotten