Etter å ha vunnet Gullpalmen i Cannes gledet jeg veldig til å se Jaques Audiards 'Dheepan'. Jeg møtte opp grytidlig på Edda Kino kl 08:45. Når filmen først var i gang, begynte jeg å klø meg litt i hodet. Hadde jeg havnet i rett kino sal? Jeg ventet nemlig i spenning på hva som skulle gjøre denne filmen så fantastisk spesiell. På Den Norske Filmfestivalen var også filmen plukket ut til hovedprogrammet.
'Dheepan' handler om 'en familie' som flykter fra de tamilske tigrene under krigen i Sri Lanka. Filmen skildrer denne familien som er på flukt og vil starte på nytt i et nytt land I disse dager er jo det hverdagskost for veldig mange. At dette fungerer som en typisk sosialistisk dramafilm er tydelig.
Da familien kommer til Frankrike forsøker de å overleve så best de kan. Det er kun faren i huset som kan fransk og resten av familien må lære seg det nye språket etter hvert. 'Konen', som hun kalles og som hun egentlig ikke er , får jobb hos naboen som er akkurat kommet ut av fengsel. Filmen tar seg opp når volden i lokalmiljøet eter seg inn på livet til den nye familien.
At denne filmen skulle ha vunnet Gullpalme kan jeg ikke helt forstå. Dette er langt fra noen film folk går mann av huse for å se. Den er hverken morsom eller gøy. Ikke klarte jeg å leve meg nok inn i filmen heller. Filmen har dog noen få momenter som gjør den verdt å se. Om du liker langsomme dramafilmer om familietrøbbel, kan det være dette er akkurat filmen for deg. Personlig synes jeg filmen ikke fordyper seg nok i konflikten.
Kan også legge til at under spesialvisningen i Haugesund var det fullsatt sal. Men det var derimot ingen som klappet når filmen var ferdig. Alle ville bare komme seg ut for å slikke litt sol og fortsette dagen. Og dette skal være en film mange har ventet på å se, og endelig fikk muligheten til å se før alle andre Nordmenn i Haugesund...
Skrevet av: Cato ML Ekrene