Anmeldelse av Paranoid Park, amerikansk film fra 2007

Alex er en ung gutt som elsker skateboard. Vi følger han i hans miljø. En dag får vi vite at en sikkerhetsvakt blir drept på en toglinje nær en skatepark. Alex blir kalt inn på teppet for å fortelle om han vet noe om saken.

Vi blir trukket inn i tenårene. Filmen har en rolig 'laidback' stemning som gjør at man føler seg som del av skatemiljøet til Alex. Kameraeffektene troner fram og gir filmen et særdeles elektrisk stemning. Musikken setter kronen på verket med å følge filmens stemning til det fulle. Denne filmen er en sjelden vakker opplevelse.

Regissøren Gus Van Sant er noe for seg selv, han har med denne filmen laget en annerledes og øm film. Dette var min første Van Sant-film og det frister til mersmak, skal ikke se bort i fra at jeg kommer til plukke fram noen av hans andre filmer.

Dette er ikke noen blockbuster, men heller annerledes og litt sjelden film. Et drama om det å være i tenårene, hvordan ikke alt er like gjennomtenkt og livet flyter som det passer seg. Den bitene skyldfølelsen som Alex bærer på er meget guffen og gjør inntrykk på oss som ser. En varm anbefaling om en vil se noe annerledes og interessant.

Don't Worry, He Won't Get Far on Foot - Phoenix briljerer i tragikomisk biopic

Promised Land - Godt og engasjernede håndverk

Milk - Strålende Sean Penn lyser opp filmen

Elefanten - Severdig innblikk om en uforståelig hendelse

Møtet Med Forrester - Herlig feelgood-møte mellom gammelt og ungt intellekt

Den Enestående Will Hunting - Lunt og engasjerende feelgooddrama for hele folket

I drift mot Idaho - Kunstnerisk og ambisiøst av Gus Van Sant