Filmfronts personvernerklæring og informasjonskapselbruk / PRIVACY & COOKIES
Logg inn
Bli medlem
 
 

Anmeldelse av The Killing Fields, engelsk (britisk) film fra 1984

Drama, Krig Spilletid: 141 minutter Aldersgrense: 15 år

Krigsthriller om terroren i Kambodsja

[Skrevet av: Pål Frostad, Dato: 01.09.2015]

For mange vestlige var Kambodsja som en skjult verden, et paradis på jord. Men krigen i nabolandet Vietnam vokste i omfang og spredte seg til det nøytrale Kambodsja. I 1973 reiste journalisten Sydney Schanberg ut for å dekke denne frynsete krigen for New York Times. Midt i striden mellom regjeringsstyrker og Røde Khmer, møtte han sin guide og tolk Dith Pran. Han forandret livet til Schanberg. I mens Nixon sliter med Watergateskandalen er Schanberg i et fremmed land som elsket og synes litt synd på. Vi følger Dith Pran og Sydney Schanberg i deres kompaniskap i det farlige landet som Røde Khmer okkuperer mer og mer av...

Annonse:

Sydney Schanberg er litt overmodig og vil ha frem gode historier og sannheter om krigens grusomheter. Noen ganger kommer han og Dith litt for tett på. Røde Khmer liker ikke at de tar bilder av henrettelser av krigsfanger. Schanberg er en av få som dekker den nådeløse krigen i Kambodsja. Landet blir mer og mer lukket. Det gamle regimet begynner å slite. Vi får se at den amerikanske hæren blander seg inn i konflikten, men snart må de også trekke seg ut i huj og hast for ikke å bli knust.

Filmen er basert på en sann historie og var med på å informere den vestlige verden om grusomhetene bak det lukkede regimet. Ifølge Wikipedia er ‘Dødsmarkene (engelsk: The Killing Fields) et antall steder i Kambodsja hvor store antall mennesker ble drept og lagt i massegraver av kommunistregimet Røde Khmer mellom 1975 og 1979. Estimater over ofre varierer fra 1,5 millioner til 3,3 millioner av en befolkning på i underkant av 8 millioner. Det mest etablerte estimatet er omkring 2 millioner ofre’.

Alvoret synker mer og mer inn etterhvert som filmen skrider fremover. Vi får se at Røde Khmer ikke er til å spøke med. For dem er det revnende likegyldig om man er journalist eller soldat. Så lenge man er amerikaner er man også en trussel. Man opplever at liv ikke er mye verdt. Flere ganger redder journalistene livet sitt med forhandlinger med fienden. Men de gir seg ikke av den grunn. Som oftest er det de innfødte soldatene som ryker mest i tottene på hverandre, men amerikanere er heller ikke særlig velkommen de heller.

Igjen får vi se at krig ikke er til å spøke med. Filmens krigsscener er ganske intense. Vi får se barn holde seg for ørene og skriker ut i redsel, imens tordner bombene og skuddene rundt dem. Stemningen er til å ta og føler på hele veien. Man engasjeres stort i filmen og heier på den kambodjanske journalisten Dith Pran. Han bryr seg om sine amerikanske venner og redder dem gang på gang ut av trøbbel. Men da han selv står i fare, har ikke amerikanerne like mye å stille opp med, selv om de gir alt de har. Filmen utvikler seg til litt av en thriller. Man kjenner spenningen på kroppen imens man ser. Innimellom minner også filmen litt om skrekkfilmer. Man ser døde folk over alt i forlatte områder.

Pol Pots Røde Khmer innfører sitt jernstyre og forsøker å hjernevaske alle som er så uheldige å være igjen i Kambodsja. De forteller den underkuede befolkningen at Gud er død og at partiet Angka vil sørge for alle deres behov. En ny sykdom sprer seg. Folket må slutte å tenke på livet i gamle Kambodsja. Fienden er inni dem og man kan derfor ikke stole på noen. De sulter, men selv det å dyrke mat er også forbudt.

Konklusjon
Teknisk sett er filmen glimrende skrudd sammen. Filmen har solid fotoarbeide som kler en krigsfilm av dette kaliberet. Filmlokasjonene ser spesielt veldig autentisk ut. Jeg liker at filmen følger Dith Pran og hans kamp for å overleve under det grusomme regimet. Det at han er hovedperson i mesteparten av filmen gjør noe med troverdigheten. Haing S. Ngor spiller glimrende som Dith Pran. Han var selv en av de overlevende fra Røde Khmer-regimet og deres fangeleirer. Han viser også at han har mye å tilføre rollen og han loser oss gjennom filmen på en overbevisende måte. Vi får den rette følelsen gjennom filmen. Man lever med Dith Pran gjennom hans frykt, håp og desperasjon.




Les også anmeldelser av andre filmer med samme regissør:
- Super Mario Bros. - Rørleggerne som forsøker å redde verden...
- The Mission - Gripende drama om kolonitidens mørke side

Trailer eller filmklipp:

Diskusjon

Les mer om filmen
Gjennomsnittskarakter:
(5,3 av 6 - 23 stemmer)

Kritikker i media

  • The Killing Fields
  • Verdens Gang
  • Aftenposten
  • RogerEbert.com
  • Empire Magazine
  • blu-ray.com
  • Dagbladet
  • Dagsavisen
  • Filmfront
  • Arbeiderbladet
  • Fraughtexperiments.blogspot.no
  • Blueprintreview.co.uk

Land:

Storbritannia

Språk:

Engelsk, Fransk, Khmer

Filmselskap:

Warner Bros. Pictures, Goldcrest Films International, Enigma Productions, International Film Investors

Medvirkende

Profilerte anmeldelser

 

«Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul»

 

«Familien Addams»

 

«Last Christmas»

 

«Dolemite Is My Name»

 

«Terminator: Dark Fate»

 

«Rashomon - Demonenes port»

 

«Star Wars - Episode 3 - Sithene tar hevn»

 

«Addams Family Values»

 
 

   Filmfront.no © Filmfront AS 2019 Les mer om filmfront

   Alle navn, merkenavn og bilder er copyright til de respektive eiere og skapere.